Spire

Fakta om urban matproduksjon

Mye høres bra ut, men når en begynner å se på de kjedelige realfagene bak, så rakner hele konseptet, skriver Øystein Heggdal om hydroponi og urban matproduksjon i spalten "faglig snakka" i Nationen 14. juni 2017. Heggdals innlegg kan leses her. Dette er Spires svar.

I Nationen 14.0617 skriver agronom og journalist, Øyvind Heggdal at urban matproduksjon ikke er et bærekraftig konsept. Han prøver å avdekke urbane myter, som han velger å kalle det, ved hjelp av realfagkompetansen sin. Selv om han serverer oss litt fakta underveis så fremstår teksten hans som intet annet enn et selvkonstruert eventyr.

Heggdal prøver å gi BySpire et godt gammeldags slag under beltestedet. Det er her, og kun her, han klarer å servere oss litt fakta. Ja, hydroponisk matproduksjon krever mer energi enn tradisjonelt jordbruk gjør; førstnevnte dyrkes inne mens sistnevnte foregår utendørs og får sitt lys fra solen vår. Norge produserer sin energi fra fornybare kilder. Heggdal presterer å sammenligne den norske rene energien med et vogntog fra Spania som klarer å levere mat til oss ved kun å bruke 1350 liter med skitten diesel. Dette blir som å sammenligne antikkens trojanske hest med et moderne datavirus med samme navn. Det er uten komparativt sidestykke.

Men greit nok. Hydroponi er energikrevende. La det være så. Hvis det er en ting historien har vist oss så er det at teknologien utvikler seg som en parabel ut i fra etterspørsel. Altså jo mer vi produser mat ved hjelp av hydroponi, jo mer avansert teknologi utvikler vi. Det er ingen grunn til å ikke tro at fremtidens hydroponiske anlegg er mer energieffektive enn nå. Dessuten trenger vi grønne arbeidsplasser, både når det gjelder mat og energi.

Innledningsvis kan det virke som Heggdal kun er ute etter å torpedere BySpire, men på slutten av eventyret hans kommer det en åpenbaring. Han er ute etter å sverte urbant jordbruk i sin helhet. Til Nationens lesere kan han fortelle at det er greit nok å dyrke tomater på balkongen eller ta seg et besøk på Losæter og se hva bybonden har fått til der, men leserne må forstå at dette ikke er nok til å mette hele Oslos befolkning. Ingen har sagt det heller, Heggdal - verken BySpire eller Oslo kommune i sin strategi for å bli en av de ledende byene i Europa på urbant jordbruk. Likevel ligger det et stort potensial i å la verdens byer produsere mer mat enn i dag. FN anslår at urbant jordbruk dekker 15-20 av verdens matforsyning. I tillegg til at vi kan øke Norges selvforsyningsgrad så vil nærhet til matproduksjonen gi den urbane befolkningen et kunnskapsløft og eierskap til hva de spiser. For ikke å snakke om den helsemessige effekten av å jobbe med henda i jorda. Det er den viktigste verdien av det som skjer på Losæter og alle andre steder hvor det finnes bybønder. Dette overser Heggdal totalt.

Sist, men ikke minst så påpeker Heggdal at verden er besatt av bærekraft. Det håper jeg virkelig! Vi er nødt for å bli bærekraftig på den eneste kloden vi har, ellers så går vi en dyster fremtid i møte. Vi kan ikke ta mer enn vi gir. Vi må slutte å plassere oss på utsiden av økosystemet, og heller bli en del av det. Dette er realfagene oppsummert for deg, Heggdal. Beklager, men du stryker.

For ordens skyld: Spire har ingen forbindelser eller relasjoner med BySpire.

Heggdal pådro seg kommentarer fra flere hold. Spire anbefaler dette innlegget i Vårt Oslo, skrevet av Helene Gallis, gründer av Nabolagshager og rådgiver innen byøkologi og urbant landbruk. Gallis innlegg var også på trykk i Nationen 27. juni.