Spire

Jord finner karbon som aldri før!

Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Økologisk Norge og Utviklingsfondet melder seg inn i 4per1000 initiativet for å øke karbonlagring i jord!

I høst lanserte vi vår kampanje Jord søker karbon, om hvordan karbonlagring i matjord er bra for miljø, klima og matproduksjon. I september ble Melhus Norges første kommune inn i 4per1000- initiativet, som et resultat av vår kampanje. Dette er et internasjonalt initiativ som kom ut av forhandlingene om Parisavtalen i 2015, hvor medlemmer jobber for å øke karbonnivået i jorda med 4 promille hvert år. Nå har også Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Økologisk Norge og Utviklingsfondet bestemt at de melder seg inn i initiativet! Dette er et viktig steg i riktig retning for å få på plass de politiske virkemidlene som trengs for å sike karbonlagring i jord framover.

Land som Sverige, Danmark, Finland, Japan, med flere, har allerede sluttet seg til initiativet. Norges regjering derimot, har siden 2017 hoppet bukk over Spires spørsmål om hvorvidt vi skal melde oss inn i initiativet. Det har blitt bevilget penger til forskning på karbonlagring i jord gjennom de siste års statsbudsjetter, men vi mener også at det nå er viktig å implementere ordninger som gjør det mulig å starte karbonlagrina på et høyt nivå. Det at både kommuner og en rekke organisasjoner melder seg inn bør være et tydelig signal til regjeringa.

Karbonlagring er vinn-vinn-vinn. Her er hvorfor

I kampen mot klimakrisa er karbonlagring i jord et essensielt tiltak. Gjennom fotosyntesen henter planter karbon fra atmosfæren, fører det ned i jorda, og lager druesukker av det. En del av dette druesukkeret brukes til å mate jordlivet, hvilket reduserer mengden karbon i atmosfæren. Det betyr at naturen har et helt eget karbonfangst- og lagringsanlegg lett tilgjengelig!

Økt jordliv er et resultat av høyere karboninnhold. Jordlivet består av mange sopparter, bakterier og mikroorganismer som omsetter de ulike næringsstoffer i jorda slik at de blir tilgjengelige for plantene. Sopp i jorda lager lange tråder som kan frakte næring til plantene som røtter ellers ikke kan nå. Derfor blir de kalt røttenes røtter og bidrar til en rikere jord med mindre behov for kunstgjødsel.

Biologisk mangfold både over og under jorda kommer som et resultat av økt karbonlagring i jord. Når vi har flere undervekster på jordet, mindre pløying av jordene, og bruker mindre kunstgjødsel, får det biologiske mangfoldet et bedre livsgrunnlag. Hvis vi også har dyr på utmarksbeite, er vi med på å lagre karbon også utenfor våre egne jorder, samtidig som sauen er med på å holde biologisk mangfold og kulturlandskap i hevd.

Klimatilpasning i jordbruket er viktig i møte med klimaendringene. Matjord med et høyt karboninnhold er tilpasser oss en framtid preget av lengre perioder med tørke, som sommeren 2018, og mer intense nedbørsperioder, som høsten 2017. Det er fordi en matjord med høyt karboninnhold har en struktur som gir den kapasitet til å både absorbere og lagre større mengder vann enn karbonfattig jord.

Matsikkerhet for framtida kan kun sikres ved bedre matjordhelse. Hele 95 prosent av maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjord. Samtidig er en tredjedel av verdens matjord middels til alvorlig degradert. Bedret jordkvalitet vil bidra til høyere matsikkerhet for fremtidige generasjoner.

Mer forskning på jordkarbon er viktig for at vi kan se hvilke tiltak som passer best hvor. Det er jo egentlig bare nok en grunn til å delta i det internasjonale nettverket. Her deler fagfolk, bønder og politikere fra hele verden kunnskap og erfaring om hvordan de lagrer karbon i jorda. Noe Norge har nytte av når vi også skal klimatilpasse vårt jordbruk, sikre bonden god agronomi, ivareta samfunnsoppdraget til bonden, øke matsikkerhet, ta vare på biologisk mangfold både over og under jorda, og beskytte kulturarv og kulturlandskap.

- Vi vet allerede nok til at det er på tide å innføre tiltak, derfor mener vi at også regjeringa må melde Norge inn i 4per1000-initiativet sånn at vi forplikter oss til å handle i tråd med en årlig økning av karboninnhold i jord på 4 promille, påpeker leder i Spire, Hege Skarrud, avslutningsvis.

Les mer om hvorfor karbonlagring i jord må prioriteres som et klimatiltak her.