Spire

Spire har gitt innspill til stortingsmelding om globalisering og handel

I innspillet har vi lagt vekt på at Norge bør jobbe for et rettferdig handelssystem som støtter opp under bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Den nye regjeringen har varslet en offensiv frihandelspolitikk. I begynnelsen av 2015 skal regjeringen legge fram stortingsmeldingen om globalisering og handel som skal legge premissene for regjeringens handelspolitikk. Spire har i sitt innspill til stortingsmeldingen lagt vekt på at Norge bør jobbe for et rettferdig handelssystem som støtter opp under bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dessverre har utviklingen av det internasjonale handelssystemet gått i motsatt retning, og Norge bidrar til dette gjennom sin deltakelse i hemmelighetsfulle og utelukkende handelsforhandlinger.

Spire anbefaler regjeringen først og fremst til å jobbe for et åpent, demokratisk og multilateralt handelssystem. Stillstanden i WTO-forhandlingene er et resultat av økt makt og samarbeidsstyrke hos utviklingsland. Rike land bør møte denne utviklingen ved å imøtekomme utviklingslands krav. Framveksten av bilaterale og plurilaterale forhandlinger er imidlertid et skritt i gal retning og fratar utviklingsland styrken de har gjennom koalisjoner i WTO. De store regionale og plurilaterale forhandlingene som TPP, TTIP og TISA skaper et internasjonalt handelsregime som står i motsetning til utviklingslands interesser. Hemmeligholdet som kjennetegner disse forhandlingene er et stort demokratisk problem, og Norge bør ikke legitimere disse forhandlingene ved å delta i de plurilaterale tjenesteforhandlingene (TISA).

Vi skriver i vårt innspill at utvikling og fattigdomsbekjempelse er avhengig av at utviklingsland får handlingsrom til å føre en aktiv nærings- og industripolitikk. Støtte og beskyttelse til lokal industri og krav til utenlandske investeringer er nødvendig for å skape lokal utvikling og arbeidsplasser. Dette er virkemidler Norge og de andre rike landene brukte i sin utviklingsfase. Disse virkemidlene blir imidlertid sterkt begrenset av dagens handels- og investeringsavtaler. Spire krever at Norge ikke inngår avtaler som inneholder liberaliseringskrav og begrenser utviklingslands politiske handlingsrom.

Spire er bekymret for framveksten av investeringsbeskyttelse som gir utenlandske investorer rett til å saksøke stater for å innføre reguleringer som skader selskapets profitt. Slik regulering er nødvendig for å sikre miljø, folkehelsen og arbeidsrettigheter. Investeringsbeskyttelsesavtaler hindrer imidlertid progressiv lovgivning hos myndigheter som er redd for søksmål. Spire krever at norske myndigheter ikke inngår investeringsavtaler som tillater investorer å saksøke stater utenfor det nasjonale rettssystemet.

Spire støtter prinsippet om matsuverenitet, og mener alle land har rett til å støtte produksjon av mat for nasjonalt forbruk. I møte med klimaendringer og befolkningsvekst har Norge en forpliktelse til å produsere så mye mat som mulig på egne ressurser. Stor del av norsk kjøttproduksjon er imidlertid basert på importert kraftfôr, hovedsakelig soya importert fra Brasil. Norsk soyaimport legger beslag på store landområder i Brasil som kunne vært brukt av brasilianske småbønder for lokal matproduksjon. Norsk soyaimport legger i tillegg stort press på savannen og regnskogen og er en kilde til store miljøproblemer i Brasil. Spire krever at Norge reduserer sin soyaimport og tar i bruk norske ressurser i sin matproduksjon.

Norske selskaper er aktive investorer i afrikansk jordbruk. Mange av disse investeringene bidrar imidlertid til svekket matsikkerhet og lokal produksjon. Spire krever at Norge stiller krav om inkluderende jordbruksinvesteringer som respekterer lokalbefolkningens frivillige og informerte forhåndssamtykke.