Spire

Ungdomsorganisasjoner krever bedre debatt om jordbrukspolitikken

Lørdag 12. mai arrangerte Spire, Natur og Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom et dagsseminar om norsk jordbrukspolitikk.

Det årlige jordbruksoppgjøret
Jordbruksavtalen er en avtale som inngås hvert år mellom staten på den ene siden, og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre. Avtalen setter mye av rammevilkårene for det norske jordbruket. Partene forhandler om priser og andre forhold som har betydning for arbeids- og inntektsforhold i jordbruket. Avstanden mellom partene pleier å være ganske stor – og det er krevende forhandlinger som nå pågår inne på Landbruks- og matdepartementets lokaler i Oslo.

Gras og drøvtyggere
Først ut på dagens program var Margit Fausko, som er student ved NMBU i Ås og oppvekst på gård. Hun innledet ved å gi en innføring i ståa og trender i norsk jordbruk. Av hele Norges landareal er det for eksempel bare tre prosent som er dyrket jord. Likevel kan vi produsere mat på et betydelig større område enn som så, fordi vi også har store utmarksområder i skogen og på fjellet – disse kan brukes av beitedyr.

Neste person ut var Per Olaf Lundteigen, som er Stortingsrepresentant for Senterpartiet og også tidligere leder av Norsk bonde- og småbrukarlag. Lundteigen snakket til forsamlingen om forskjellen mellom enmagede dyr og drøvtyggere. Hvor enmagede dyr, som kylling og svin, er i direkte konkurrens med menneskemat fordi de spiser det samme som oss mennesker, har drøvtyggere en stor fordel fordi de kan leve utelukkende av det som vi ikke klarer å nyttegjøre oss direkte, slik som gras.

Handelsavtaler og internasjonal solidaritet
Etter lunsj fikk vi besøk fra Hildegunn Gjengedal fra Norges Bondelag, som fortalte om hvordan norsk landbruk påvirkes av internasjonal handel. Hun la vekt på at hvert land har en rett og en plikt å sørge for mat til sin egen befolkning, og hvor viktig det er at et land har et politisk handlingsrom for å utforme sin egen politikk på mat- og landbruksområdet. Spire er helt enig – så lenge dette ikke går utover andre lands mulighet til å gjøre det samme.

Sigrid Elise Høeg fra Latin-Amerikagruppene holdt en engasjerende innledning om hvordan solidaritet og landbruk sammen. Hun snakket blant annet om hvordan det å drive småskala jordbruk i seg selv kan ses på en solidarisk handling, fordi det handler om å forvalte jorden til fremtidige generasjoner og bidra til det felles globale matfatet.

Stortinget må på banen!
Siste taler ut var Spireleder Anna Karlsson, som ga en innføring i selve politikken bak jordbruksforhandlingene – hvem som forhandler, hva det forhandles om og hvordan prosessen ser ut. Hun fokuserte på rollen til våre folkevalgte på Stortinget. Stortinget er nemlig svært lite involvert i jordbruksoppgjøret.

Det er regjeringen som gjennomfører forhandlingene med jordbruket. Resultatet blir så fremlagt i Stortinget for godkjenning. Stortinget tar i teorien altså årlig stilling til om de landbrukspolitiske måla blir fulgt opp gjennom behandling av jordbruksoppgjøret.

Men gjør de virkelig det? Det er nemlig praksis at Stortinget ikke gjør inngrep i en fremforhandlet avtale, altså når staten og jordbruket har blitt enig om en avtale, men kun godkjenner den. Dette begrunnes ofte med at Stortingspolitikerne ikke ønsker å undergrave avtaleinstituttet.

Spire mener at det er et viktig prinsipp at Stortingets bestemmer hvordan bevilgningene til jordbruket fordeles, slik at matproduksjonen styres i tråd med folkets vilje. Debatten som blosser opp rundt jordbruksoppgjøret hver vår handler som regel om de totale kostnadsrammene, og ikke om hvordan vi bruker fellesskapets midler. Vi mener derfor at det mangler en ordentlig debatt om hva slags matproduskjon vi vil ha i Norge, hvordan pengene vi bruker på jordbruket brukes, og hvorvidt vi er på riktig vei med den politikken som føres.

Møte med staten – vellykket avslutning på dagen
Dette var også budskapet vi hadde til statens sjef-forhandler Leif Forsell, som representanter fra arrangørene møtte etter seminaret slutt. Han møtte organisasjonene utenfor Landbruks- og matdepartementet, hvor han mottok Alliansen Ny Landbrukspolitikk sin alternative landbruksmelding, og en bukett med gras (og litt løvetann) som et symbol på hvor viktig det er at vi satser på de ressursene vi har tilgjengelig i Norge, fremfor å basere norsk matproduksjon på usolidarisk beslagleggelse av andre land sin matjord!

Vil du lese mer om hva Spire mener om årets jordbruksforhandlinger? Her kan du lese mer!