Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2025.
Som det største økosystemet i Norge dekker skogen 44% av landarealet, og den har en avgjørende rolle for både naturen og klima. Skogen er den mest artsrike naturtypen på jorda, og rundt halvparten av alt artsmangfold finnes i skoger. For Norge har skogbruk lenge vært en viktig næring, og dessverre har fokuset på profitt i skogbruket ført til at norske skoger er svært truet. De siste 30 årene har vi bygget ned omlag 1,8 millioner dekar med skog, og flatehogst og skogsbilveier truer livet i skogen. Dersom vi skal klare å ivareta skogene våre, og nå målene satt i den internasjonale naturavtalen, er vi nødt til å legge naturens egenverdi til grunn i forvaltningen.
I Norge huser skogen omtrent 60 prosent av artene i landet, hvorav mange er rødlistede. Det er også et stort mangfold i skogstypene i landet, fra boreal løvskog til temperert regnskog. For at skogene skal kunne være stabile økosystemer er det nødvendig at de får utvikle seg på sine egne premisser og at artene får utvikle seg i et naturlig tempo. På denne måten ivaretas både artsmangfoldet i skogen, samtidig som skogens rolle som karbonlager styrkes.
Dagens skogbruk består i all hovedsak av flatehogst, og prioriterer planting av gran og furu over andre arter. Dette baserer seg på et argument om effektivisering, og fører til monokultur i skogene, heller enn mangfoldige og robuste skoger. Slike grønne ørkener er i større grad utsatt for plantesykdommer og insektsangrep, og mangelen på skygge fører til porøse trær som er mindre beskyttet mot klimaendringer. Over tid svekkes også kvaliteten på treverket, og en større andel av materialet ender som avfall.
Skogen holder store karbonlagre, der rundt 80% av alt karbonet lagres i jordsmonnet. Ved flatehogst slippes store mengder av karbonet i jorda ut, og bidrar til økte klimaendringer. For at skogens rolle som karbonlager skal ivaretas trenger vi i tillegg både unge og gamle trær. De unge trærne binder mest da de vokser raskest, men også gamle trær binder karbon. På denne måten er monokultur og faltehogst også en stor trussel for skogens rolle som karbonlager, og vi er avhengige av å sikre et mangfold av skogtyper og trearter dersom skogen skal kunne ha en positiv innvirkning på klimaet.
For å sikre bærekraftig forvaltning av skogen bør en heller satse på plukkhogst, som er selektiv hogst der en hogger enkelttrær, hovedsakelig de aller største trærne, mens man lar resten av trærne være igjen for å vokse. Dette forutsetter blandingsskog med fordeling av trær i ulike aldre og størrelser, og åpner i større grad for at artene vi planter skal samsvare med artene som naturlig hører hjemme i ulike deler av landet. I disse skogene vil tømmeret ha bedre kvalitet og flere bruksområder, enn dersom en tar mange små trær slik det gjøres i flatehogst. Samtidig vil dette også føre til at mer av treet blir brukt, og begrense mengden avfall i industrien. Målet må være mangfoldige skoger, og ved å øke mengden plukkhogst vil den naturlige variasjonen bidra til sterkere skoger og økt artsmangfold.
I tråd med naturavtalen må vi også sikre vern av 30% av skogen, og dette må gjøres representativt, slik at verneområdene rommer alle de ulike artene og skogtypene vi har i landet. Samtidig må all urskog, som er svært truet i landet, formelt vernes. Enkelte estimater tyder på at urskogen binder mer karbon enn nyskog, og urskog er også viktige leveområder for flere rødlistede arter. I dag er kun 1,7% av all skog i Norge urskog, og det gjennomføres fremdeles nye prosjekter som er med på å bygge dette ned.
Om Norge skal sikre god ivaretakelse av skogene våre er vi avhengige av å både endre hvordan vi driver skogbruk, og sikre et reelt skogvern. Dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet vårt er vi nødt til å ta vare på mangfoldet i skogene våre, og hindre utviklingen av monokultur og grønne ørkener. Vi må sikre en ivaretakelse av både de ulike skogtypene, de ulike treartene og urskogen vår.
Spire krever:
Som det største økosystemet i Norge dekker skogen 44% av landarealet, og den har en avgjørende rolle for både naturen og klima. Skogen er den mest artsrike naturtypen på jorda, og rundt halvparten av alt artsmangfold finnes i skoger. For Norge har skogbruk lenge vært en viktig næring, og dessverre har fokuset på profitt i skogbruket ført til at norske skoger er svært truet. De siste 30 årene har vi bygget ned omlag 1,8 millioner dekar med skog, og flatehogst og skogsbilveier truer livet i skogen. Dersom vi skal klare å ivareta skogene våre, og nå målene satt i den internasjonale naturavtalen, er vi nødt til å legge naturens egenverdi til grunn i forvaltningen.
I Norge huser skogen omtrent 60 prosent av artene i landet, hvorav mange er rødlistede. Det er også et stort mangfold i skogstypene i landet, fra boreal løvskog til temperert regnskog. For at skogene skal kunne være stabile økosystemer er det nødvendig at de får utvikle seg på sine egne premisser og at artene får utvikle seg i et naturlig tempo. På denne måten ivaretas både artsmangfoldet i skogen, samtidig som skogens rolle som karbonlager styrkes.
Dagens skogbruk består i all hovedsak av flatehogst, og prioriterer planting av gran og furu over andre arter. Dette baserer seg på et argument om effektivisering, og fører til monokultur i skogene, heller enn mangfoldige og robuste skoger. Slike grønne ørkener er i større grad utsatt for plantesykdommer og insektsangrep, og mangelen på skygge fører til porøse trær som er mindre beskyttet mot klimaendringer. Over tid svekkes også kvaliteten på treverket, og en større andel av materialet ender som avfall.
Skogen holder store karbonlagre, der rundt 80% av alt karbonet lagres i jordsmonnet. Ved flatehogst slippes store mengder av karbonet i jorda ut, og bidrar til økte klimaendringer. For at skogens rolle som karbonlager skal ivaretas trenger vi i tillegg både unge og gamle trær. De unge trærne binder mest da de vokser raskest, men også gamle trær binder karbon. På denne måten er monokultur og faltehogst også en stor trussel for skogens rolle som karbonlager, og vi er avhengige av å sikre et mangfold av skogtyper og trearter dersom skogen skal kunne ha en positiv innvirkning på klimaet.
For å sikre bærekraftig forvaltning av skogen bør en heller satse på plukkhogst, som er selektiv hogst der en hogger enkelttrær, hovedsakelig de aller største trærne, mens man lar resten av trærne være igjen for å vokse. Dette forutsetter blandingsskog med fordeling av trær i ulike aldre og størrelser, og åpner i større grad for at artene vi planter skal samsvare med artene som naturlig hører hjemme i ulike deler av landet. I disse skogene vil tømmeret ha bedre kvalitet og flere bruksområder, enn dersom en tar mange små trær slik det gjøres i flatehogst. Samtidig vil dette også føre til at mer av treet blir brukt, og begrense mengden avfall i industrien. Målet må være mangfoldige skoger, og ved å øke mengden plukkhogst vil den naturlige variasjonen bidra til sterkere skoger og økt artsmangfold.
I tråd med naturavtalen må vi også sikre vern av 30% av skogen, og dette må gjøres representativt, slik at verneområdene rommer alle de ulike artene og skogtypene vi har i landet. Samtidig må all urskog, som er svært truet i landet, formelt vernes. Enkelte estimater tyder på at urskogen binder mer karbon enn nyskog, og urskog er også viktige leveområder for flere rødlistede arter. I dag er kun 1,7% av all skog i Norge urskog, og det gjennomføres fremdeles nye prosjekter som er med på å bygge dette ned.
Om Norge skal sikre god ivaretakelse av skogene våre er vi avhengige av å både endre hvordan vi driver skogbruk, og sikre et reelt skogvern. Dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet vårt er vi nødt til å ta vare på mangfoldet i skogene våre, og hindre utviklingen av monokultur og grønne ørkener. Vi må sikre en ivaretakelse av både de ulike skogtypene, de ulike treartene og urskogen vår.
Spire krever:
- At vi bevarer skogen som karbonlager
- En overgang fra å betale for treverkets volum til å betale for treverkets tørrvekt
- All urskog må vernes i Norge må vernes
- Trærne vi hogger må foredles her hjemme i Norge, ikke eksporteres som ubehandlede trestammer.
- Fokus må rettes mot å ivareta mangfoldet av skogtyper, spesielt rødlistede naturtyper, samt satse mer på blandingsskog der det drives skogdrift.
- En omstilling fra flatehogst til plukkhogst, sikret gjennom økonomiske insentiver
- 30% av norsk skog må vernes, med vekt på representativt vern av alle skogbiotoper
- Minst 30% av forringet skogareal må restaureres
- En opptrappingsplan for midler til frivillig vern i statsbudsjettet, slik at vi når 10% vern i 2030
- Fjerning av subsidier til gjødsling av skog, skogsbilveier, og hogst i ulent terreng
- Meldeplikt på all hogst som gjennomføres i Norge