Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2025.
Industriell karbonfangst og-lagring (CCS) er et blindspor i klimapolitikken og brukes som et forsvar for å forlenge oljealderen. Forestillinga om at CCS gjør oljeindustrien “grønn”, skyver den nødvendige omstillinga vekk fra fossil energi lengre fram i tid. Spire mener det er knytta for stor teknologisk optimisme til CCS og at de store teknologiske utfordringene undervurderes.
CCS utgjør derfor en risiko for klima ved at vi utsetter reell klimahandling og kaster bort dyrebar tid. I tillegg er det knytta stor usikkerhet til hvilken risiko CCS utsetter natur og mennesker for.
NATURLIG CCS
Karbonfangst og -lagring skjer allerede naturlig. Gjennom fotosyntesen blir CO₂ tatt opp fra lufta og lagra i naturen i for eksempel skog, jord, eller myr. Spire ønsker å øke graden av naturlig karbonlagring. Dette kan gjøres gjennom sterkt, sammenhengende og representativt vern og restaurering av gammel- og naturskog, våtmarksområder og andre viktige naturtyper, og bedring av jordhelse.
INDUSTRIELL CCS
Industriell CCS innebærer å fange, transportere og lagre CO₂ fra for eksempel kraftproduksjon eller industriprosesser, der hensikten er å begrense utslipp av CO₂ til atmosfæren.
I FNs klimapanel (IPCC) sine beregninger for ulike scenarioer for utfall av klimakrisa er storskala industriell CCS tatt med i projeksjonene. Spire anerkjenner at industriell CCS kan være et tiltak for å kutte i CO2-utslipp fra industri der det nærmest er umulig å oppnå netto null-utslipp på andre måter, som i stål- og sementindustri og avfallshåndtering. Det er likevel grunn til å tro at projeksjonene der CCS er tatt med som en del av løsninga for å nå klimamålene er for optimistiske. Norges satsning på blått hydrogen er et eksempel på dette. Blått hydrogen er produsert med CCS, og fremmes ofte som en av hovedløsningene i flere sektorer for å “kutte” utslipp. Siden det er produsert fra fossil brensel har olje- og gassselskaper mye å tjene på denne satsingen. Blått hydrogen er en distraksjon, og er ikke en reell løsning ut av klimakrisa. Selv om det har blitt investert store summer i CCS de siste åra, har ikke teknologien nådd de fangstratene man hadde forventa. Det er derfor Spires politikk å kutte i vårt forbruk av disse materialene framfor å satse på CCS.
RISIKO MED CCS
Å lagre CO2 i havbunnen er risikofylt og det er på langt nær nok forskning på om dette er trygt for mennesker og natur. En rapport fra Center for International Environmental Law (CIEL) peker på potensielle konsekvenser som forurensing av grunnvann og jordskjelv. Småskala-prosjekter har vist at uante teknologiske utfordringer dukker opp, noe som setter det marine miljøet i fare. Det er naivt å tro at storskala lagring av CO2 under havbunnen vil fungere og være risikofritt allerede om få år.
CCS kan ikke redde oss ut av klimakrisa. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi avvikle oljeindustrien, ikke lene oss på en teknologi som i realiteten bare pynter på utslippstallene.
SPIRE KREVER:
Industriell karbonfangst og-lagring (CCS) er et blindspor i klimapolitikken og brukes som et forsvar for å forlenge oljealderen. Forestillinga om at CCS gjør oljeindustrien “grønn”, skyver den nødvendige omstillinga vekk fra fossil energi lengre fram i tid. Spire mener det er knytta for stor teknologisk optimisme til CCS og at de store teknologiske utfordringene undervurderes.
CCS utgjør derfor en risiko for klima ved at vi utsetter reell klimahandling og kaster bort dyrebar tid. I tillegg er det knytta stor usikkerhet til hvilken risiko CCS utsetter natur og mennesker for.
NATURLIG CCS
Karbonfangst og -lagring skjer allerede naturlig. Gjennom fotosyntesen blir CO₂ tatt opp fra lufta og lagra i naturen i for eksempel skog, jord, eller myr. Spire ønsker å øke graden av naturlig karbonlagring. Dette kan gjøres gjennom sterkt, sammenhengende og representativt vern og restaurering av gammel- og naturskog, våtmarksområder og andre viktige naturtyper, og bedring av jordhelse.
INDUSTRIELL CCS
Industriell CCS innebærer å fange, transportere og lagre CO₂ fra for eksempel kraftproduksjon eller industriprosesser, der hensikten er å begrense utslipp av CO₂ til atmosfæren.
I FNs klimapanel (IPCC) sine beregninger for ulike scenarioer for utfall av klimakrisa er storskala industriell CCS tatt med i projeksjonene. Spire anerkjenner at industriell CCS kan være et tiltak for å kutte i CO2-utslipp fra industri der det nærmest er umulig å oppnå netto null-utslipp på andre måter, som i stål- og sementindustri og avfallshåndtering. Det er likevel grunn til å tro at projeksjonene der CCS er tatt med som en del av løsninga for å nå klimamålene er for optimistiske. Norges satsning på blått hydrogen er et eksempel på dette. Blått hydrogen er produsert med CCS, og fremmes ofte som en av hovedløsningene i flere sektorer for å “kutte” utslipp. Siden det er produsert fra fossil brensel har olje- og gassselskaper mye å tjene på denne satsingen. Blått hydrogen er en distraksjon, og er ikke en reell løsning ut av klimakrisa. Selv om det har blitt investert store summer i CCS de siste åra, har ikke teknologien nådd de fangstratene man hadde forventa. Det er derfor Spires politikk å kutte i vårt forbruk av disse materialene framfor å satse på CCS.
RISIKO MED CCS
Å lagre CO2 i havbunnen er risikofylt og det er på langt nær nok forskning på om dette er trygt for mennesker og natur. En rapport fra Center for International Environmental Law (CIEL) peker på potensielle konsekvenser som forurensing av grunnvann og jordskjelv. Småskala-prosjekter har vist at uante teknologiske utfordringer dukker opp, noe som setter det marine miljøet i fare. Det er naivt å tro at storskala lagring av CO2 under havbunnen vil fungere og være risikofritt allerede om få år.
CCS kan ikke redde oss ut av klimakrisa. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi avvikle oljeindustrien, ikke lene oss på en teknologi som i realiteten bare pynter på utslippstallene.
SPIRE KREVER:
- Det skal ikke bygges ut CCS på olje- og gassanlegg
- Norge må styrke og forbedre tiltak for naturlig karbonfangst og-lagring, for eksempel i skog, myr og jord.
- CCS utgjør en stor risiko for økosystemene i havet og dette underspilles av industrielle aktører i oljenæringa og av politikerne
- Norge må stanse lobbyvirksomheten og planene om eksport av blått hydrogen til Europa.