Globaliseringskonferansen 2012
Oslo
Norges Sosiale Forum
Spire er medlem av Norges Sosiale Forum, og i år er det igjen tid for Globaliseringskonferanse. Nytt i år er at konferansen legges i tre hovedspor:
- Krisa i kapitalismen, veien videre og demokratiet
- Klima, miljø og matsuverenitet
- Åpenhet og antirasisme
Dette er de foreløpige arbeidstitlene for hovedsporene. Under følger en smakebit av hva man har tenkt (hentet fra NSFs nettsider):
1. Krisa i kapitalismen, veien videre og demokratiet
Etter finanskrisa i 2008 var det mange som mente at kapitalismen var død og at vi var nødt til å bevege oss over i nye former for økonomisk organisering. To år senere gjentar historien seg. Nasjonale myndigheter utbetaler store krisepakker som finansspekulantene tar ut i bonus. Når skal det bli slutt på at noen få rike skal bli subsidiert av alle andre? Hva slag alternativer finnes det til kapitalismen? Krisa har bidratt til økt fattigdom, sult, arbeidsløshet, samt kraftige kutt i velferdsstaten gjennom lønnskutt, økte skatter, høyere moms og flere gebyrer.
Er det greit at spekulantene gambler med vår fremtid? 99% -bevegelsen har med sitt utbrudd gitt et tydelig signal om at det er folkelig motstand mot dette. Folkelig engasjement og deltakelse er en nødvendig del av demokratiet. Likevel er det flere eksempler på at demokratiske rettigheter blir slått hardt ned på i en rekke demokratier. Hvorfor er mange folkevalgte så redd for folkelig engasjement? Hva gjør den økende ulikheten og fattigdommen i samfunnet vårt med demokratiet, og hvordan kan vi skape et samfunn som reverserer denne utviklingen? Hvordan kan vi sikre at alle grupper i samfunnet blir hørt, og ikke bare de med tid og penger?
På Globaliseringskonferansen 2012 skal vi sette fokus på krisa i kapitalismen og finne løsninger som vi sammen kan kjempe for.
Stikkord for dette hovedtemasporet: Finanskrise, spekulanter, strukturell krise, arbeidsledighet, 99%-bevegelsen, «buen vivir», økonomiske systemer, fagforeninger, sosiale bevegelser, folkelig engasjement, mennesket i sentrum, velferdsutvikling, private, offentlige, ulikhetens pris, gjeldskrise, handel, bedrifters samfunnsansvar, forbruker, produsent, økologi, frihet, grønn vekst, demokrati, EU, valget i USA og Stortingsvalget i Norge 2013.
2. Klima, miljø og matsuverenitet
Klimaendringene omtales av mange som vår tids største krise. Det virker ikke som om politikerne tar dette seriøst nok. Fattige land kjenner allerede konsekvenser av klimaendringer, samtidig som rike land viser mindre og mindre vilje til å ta klimaansvar. Klimatoppmøtet i desember ga ikke de resultatene som verden trenger. Hva skal til for å løse klimakrisa og få de vestlige landene til å ville innføre de nødvendige tiltakene? Hvordan skal klimaansvaret «fordeles» mellom Nord og Sør? Hvordan kan vi møte klimakrisa og samtidig bevare lands rett til utvikling?
Verden trenger en løsning på klimaendringene, og vi trenger den nå! Derfor er dette satt opp som et viktig tema for Globaliseringskonferansen 2012. Vi ønsker at Globaliseringskonferansen skal bidra til å gjøre stortingsvalget i 2013 til et klimavalg. Hva er Norges historiske ansvar for klimaendringene? Hvor mye skal Norge kutte hjemme? Hvordan kan Norge bidra internasjonalt til å finne gode løsninger og bidra til tilpasning i Sør? Skal Norge sette oljen eller klima først?
I tilknytning til utfordringene rundt jordas tålegrense og økonomiske kortsiktighet er også debatten om matkrisa viktig. I Norge er det relativt få bønder, men i mange utviklingsland utgjør bønder over 70 % av befolkningen. Hvordan må handelssystemet legges opp for å ivareta bønder i sør og sikre at ingen sulter? Hvilken betydning har biodrivstoff? Oppnår vi matsikkerhet best gjennom småbruk eller stordrift? Hvordan påvirker norsk matproduksjon og landbrukspolitikk matsikkerheten i Sør?
Stikkord for dette hovedtemasporet: Klimarettferdighet, tørke, flom, storm, matsuverenitet, tusenårsmålene, Rio+20, bærekraftighetsmål, markedsadgang, internasjonal handel, bønder, WTO, klimaforhandlingene, matkrisa, teknologiske fremskritt, norsk landbrukspolitikk, klimameldingen, vann, energi, olje, befolkningsvekst, småskala fiskere, 10:10-bevegelsen, klimaflykninger, landran, stordrift, småbruk og Reduction of Emissions from Deforestation and forest degradation (REDD).
3. Åpenhet og antirasisme
Økonomisk krise og sosial nød skaper grobunn for rasisme og fremmedfrykt. Rasismen i Europa har ført til at vi har grupper som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og å bli inkludert i samfunnet generelt. Høyrepopulistiske partier, som går til valgt på en strengere innvandlingspolitikk, får stadig større oppslutning i Europa.
Høyreekstreme grupper har i lengre tid vært på frammarsj i Europa og i Norge opplevde vi for kort tid tilbake den verste terrorhandlingen siden krigen. Handlingen var basert på rasisme, ekstremisme og kvinneforakt. I etterkant reiste det seg et engasjement for demokrati, antirasisme og åpenhet. I det siste har også engasjementet for asylsøkere og papirløse flyktningers situasjon økt, ”no one is illagal”-bevegelsen vokser. Men vi vet at en av de valgsakene som drar flest stemmer bygger på fremmedfrykt. Vi stiller spørsmålene hva vil skje framover med Europas behandling av minoriteter og mennesker på vandring? Hva gjør ekstremisme og rasisme med dagens samfunn og hva kan vi gjøre for å bekjempe det?
Stikkord for dette hovedtemasporet: Rasisme, demokratisk kontroll, muslimhets, sosiale revolusjoner, eksklusjon, fascisme, menneskeverd, høyreekstremisme, demokratisk utvikling, ytringsfrihet, Europa, makt og fellesskap.
Spesifiseringen av temaene vil endres etter hvert som innholdet på konferansen tar form.