Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2024
I dag ser vi en sentralisering av makt i det globale og nasjonale matsystemet, hvor noen internasjonale storselskap og personer har stor kontroll over produksjonen på verdensbasis. Dette gjelder for eksempel selskaper innen næringsmiddelindustri og innsatsfaktorer i landbruket som frø og kunstgjødsel. Denne utviklingen har i mange tilfeller bidratt til å marginalisere bøndene og mindre produsenter. Istedenfor at bøndene skal kunne bruke egne tradisjonelle metoder og ta vare på egne såfrø fra tidligere avling, blir mange påvirket til å ta i bruk mer av produktene fra agroselskaper til gjødsling, sprøytemidler, frø og teknologiske løsninger. Dette sender bøndene inn i et avhengighetsforhold, som agroselskapene tjener på, men som har sendt mange bønder ut i stor gjeld.
Agroselskaperne fremmer ofte et narrativ om at produktene deres er nødvendige for å møte etterspørselen etter mat i samfunnet gjennom en industrialisert landbruksmodell. Denne landbruksmodellen de ofte fremmer, har flere mange negative følger for både miljø og sosiale forhold. Det er dessverre mange eksempler på agroselskaper som bruker makta si til å presse ut bønder fra jordområdene sine, til å begå landran, bryter menneskerettighetene og underbetale arbeidere. Økt bruk av syntetisk kunstgjødsel og sprøytemidler har skader på miljø, dyr og mennesker globalt og nasjonalt, gjennom produksjon og tilførsel. Kunstgjødsel forringer jordkvaliteten på lang sikt, og bidrar betydelig til klimagassutslipp. Økt tilførsel vil derfor virke mot sin hensikt i arbeidet for matsikkerhet. Spire mener vi må produsere nok mat uten at det skal gå på bekostning av miljø og
sosiale forhold, for eksempel gjennom å produsere mat på agroøkologiske prinsipper.
Agroselskapene satser på “klimasmart landbruk”. Dette er en del av en større satsing på økt bruk av teknologi i landbruket for å øke effektiviteten i matproduksjonen. Agroselskapene bruker teknologi for å samle inn data som blant annet brukes til å måle næringsbehovet, utslipp på gårdsnivå, og å spore dyr på beite. Tilgangen på data gir selskapene mulighet til å selge enda mer av sine produkter og fortsette å dytte landbruket i en industriell og urettferdig retning der selskaper får en enda større posisjon
innen matproduksjon.
Private selskaper går ofte inn i bistandsarbeid og utviklingsprosjekter, men ofte med en egen agenda om å øke profitt og makt.. Dette går på bekostning av matsuvereniteten og mulighet til å kunne produsere mat på egne premisser. Selskaper bruker i mange tilfeller bistand for å gi mulighet til å prøve sine produkter med intensjon om å skape et avhengighetsforhold.
Et bærekraftig og rettferdig landbruk krever at makten over maten skal ligge hos folket, og ikke hos de store selskapene. Teknologi kan være en del av løsningen, men den må være utviklet på bønders premisser.
Spire mener:
I dag ser vi en sentralisering av makt i det globale og nasjonale matsystemet, hvor noen internasjonale storselskap og personer har stor kontroll over produksjonen på verdensbasis. Dette gjelder for eksempel selskaper innen næringsmiddelindustri og innsatsfaktorer i landbruket som frø og kunstgjødsel. Denne utviklingen har i mange tilfeller bidratt til å marginalisere bøndene og mindre produsenter. Istedenfor at bøndene skal kunne bruke egne tradisjonelle metoder og ta vare på egne såfrø fra tidligere avling, blir mange påvirket til å ta i bruk mer av produktene fra agroselskaper til gjødsling, sprøytemidler, frø og teknologiske løsninger. Dette sender bøndene inn i et avhengighetsforhold, som agroselskapene tjener på, men som har sendt mange bønder ut i stor gjeld.
Agroselskaperne fremmer ofte et narrativ om at produktene deres er nødvendige for å møte etterspørselen etter mat i samfunnet gjennom en industrialisert landbruksmodell. Denne landbruksmodellen de ofte fremmer, har flere mange negative følger for både miljø og sosiale forhold. Det er dessverre mange eksempler på agroselskaper som bruker makta si til å presse ut bønder fra jordområdene sine, til å begå landran, bryter menneskerettighetene og underbetale arbeidere. Økt bruk av syntetisk kunstgjødsel og sprøytemidler har skader på miljø, dyr og mennesker globalt og nasjonalt, gjennom produksjon og tilførsel. Kunstgjødsel forringer jordkvaliteten på lang sikt, og bidrar betydelig til klimagassutslipp. Økt tilførsel vil derfor virke mot sin hensikt i arbeidet for matsikkerhet. Spire mener vi må produsere nok mat uten at det skal gå på bekostning av miljø og
sosiale forhold, for eksempel gjennom å produsere mat på agroøkologiske prinsipper.
Agroselskapene satser på “klimasmart landbruk”. Dette er en del av en større satsing på økt bruk av teknologi i landbruket for å øke effektiviteten i matproduksjonen. Agroselskapene bruker teknologi for å samle inn data som blant annet brukes til å måle næringsbehovet, utslipp på gårdsnivå, og å spore dyr på beite. Tilgangen på data gir selskapene mulighet til å selge enda mer av sine produkter og fortsette å dytte landbruket i en industriell og urettferdig retning der selskaper får en enda større posisjon
innen matproduksjon.
Private selskaper går ofte inn i bistandsarbeid og utviklingsprosjekter, men ofte med en egen agenda om å øke profitt og makt.. Dette går på bekostning av matsuvereniteten og mulighet til å kunne produsere mat på egne premisser. Selskaper bruker i mange tilfeller bistand for å gi mulighet til å prøve sine produkter med intensjon om å skape et avhengighetsforhold.
Et bærekraftig og rettferdig landbruk krever at makten over maten skal ligge hos folket, og ikke hos de store selskapene. Teknologi kan være en del av løsningen, men den må være utviklet på bønders premisser.
Spire mener:
- Agroselskapers makt må brytes opp
- Norge må signere FNs erklæring om bønders rettigheter - UNDROP
- Data er en fellesressurs som må komme til gode for samfunnsutviklingen og ikke eies av noen få for profitt.
- Norge må stille krav om at utviklingsprosjekter og bistand i samarbeid med/utført av private selskaper i landbruket skal være forankret i lokalsamfunnet, og basert på matsuverenitet og agroøkologiske prinsipper.
- Norge må også hjelpe de norske bøndene til å bli uavhengige og selvforsynte.