 Av Linnea Östgård, SEED-deltaker 2025-26
Stopp utnyttelsen av bøndene! Det finnes mange fellestrekk mellom bønder i Malawi og Norge. Etter å ha besøkt småbruk i begge landene, har jeg fått et innblikk i noen av de alvorlige utfordringene som møter dem hver eneste dag. Verdien av en liter melk Vi liker kanskje å tro at den maten vi dyrker i landet vårt er av god kvalitet, med gjennomsiktige produksjonsprosesser og gode vilkår. Dette betaler vi jo gjerne mer for. Men hvordan ser regnestykket i jordbruket egentlig ut? Hvor havner pengene våre? Dagens jordbruk er preget av en skjevfordeling. I 2025 tjener en bonde i Norge omtrent 23% av den totale summen av en liter melk solgt i norske dagligvarehandler. I dagens finansielle klima tilsvarer dette bare 6,60 kroner per liter melk (1). Hvor blir de resterende 77% av? I 2011 havnet 22% av den totale salgsavkastningen rett i lommen på matvaregigantene REMA1000, KIWI og Norgesgruppen. Dette er prosenter som Matkjedeutvalget ikke klarte å gjøre rede for i deres årsrapport (2). Tendensen fortsetter å gjøre seg gjeldende. Størsteparten av de resterende prosentene sies å gå til “andre salgsrelaterte kostnader”- altså matvaregigantene selv. De store matvarehandlerne tjener dermed like mye som, eller mer, per liter melk, sammenliknet med bøndene . Det vitner om et system der makt og profitt konsentreres i toppen, mens de som faktisk produserer maten vår sitter igjen med minst. Økonomi vs. bærekraft Bønder i Norge bruker den samme gjødselen som andre bønder verden over (3). I Malawi brukes den norske gjødselprodusenten Yaras produkter med like stor iver som i Norge. Det er en syntetisk fossilbasert gjødseltype som utarmer jorden og gjør bøndene som bruker det avhengige av en jevn tilførsel (4). Om det blir nedgangstider i gjødselproduksjonen vil ikke bønder, hverken i Norge eller Malawi, få kortreist og lokal mat på bordet. Jorden blir ubrukelig, uansett hvilken side av ekvator den befinner seg på. I Malawi er 80% av befolkningen bønder. For å sikre en jevn tilførsel av mat har de fleste husholdninger en personlig jordlapp der de dyrker mais eller bønner. I Norge har den moderne kjøkkenhagen blitt en trend - i Malawi er den helt nødvendig for overlevelse. Jordbruket drives av kollektivisme, der landsbyer går sammen for å dyrke felles jord og sikre en felles matkilde. De største jordbrukene betegnes som megafarmer, og er store oppkjøpte landområder som brukes til kommersiell virksomhet. I Malawi kjøper ofte store selskaper, som matvarekjeden Shoprite, opp både kommersielt produsert mais og produkter dyrket av enkeltbønder for en kriminelt billig penge. Både småbøndene og storbøndene sitter dermed igjen med veldig lite av profitten av det de dyrker. De blir nødt til å selge varene sine til lavt betalende kjeder og enkeltpersoner som vil kjøpe av produksjonsoverskuddet, ellers sitter de igjen med ingen ting. I likhet med Norge er systemet bygd slik at den hardtarbeidende bonden blir den tapende parten økonomisk. Råderett over gjødselet er råderett over maten Det er ikke kun pengesterke oppkjøpere som stikker kjepper i hjulene. Bønder i Norge og Malawi bruker gjødselen produsert av Yara flittig og det var inntil nylig et økonomisk fornuftig valg. Men det siste året har prisene økt kraftig (5), og det har vist seg å være både økonomisk, sosialt og økologisk ugunstig (4). Gjødsel er en essensiell del av det å drive jordbruk. Den som har råderett over gjødselet har råderett over produksjonspotensialet og over maten. Er vi sikre på at Yara kan bidra til det jordbruket vi ønsker å ha, ikke bare i Norge, men også i land som Malawi? Vi må i anerkjenne eierskap og ansvar Norge har ansvar for å bidra til å sikre mat på bordet for alle vi deler denne kloden med, og det må gjøres på en rettferdig bærekraftig måte. Den kontinuerlige bruken av Yaras syntetiske gjødsel svekker muligheten for matproduksjon for fremtidige generasjoner. Dessuten støtter produksjonen opp under en oljeindustri som må fases ut. Bønder over hele verden kjemper for en levelig inntekt, og i Norge ser de seg nødt til å slutte med driften når endene ikke møtes (6). I Malawi sulter folket når avlingene svikter. Det er helt nødvendig at i Norge tar sitt ansvar for jordbrukets utvikling. Hvis du ødelegger noe så betaler du – og nå må vi betale for det vi har ødelagt. Pengene vi har tjent på en årrekke med kortsiktig økonomisk vinning må brukes til å sikre et robust og bærekraftig jordbruk. Norge bidrar til usikre og rettferdige matsystemer globalt. Gjennom å opprettholde et økonomisk system som nedprioriterer bonden, samt fremme et gjødselvalg som bør høre fortiden til, bidrar vi til utnyttelsen av bønder. Stopp utnyttelsen av bøndene! Kilder: 1. TINE, Ny prismodell for melk: Hva betyr avviklingen av målprisen? 2. Matkjedeutvalget, NOU 2011:4 3. Yara, Derfor er kunstgjødsel avgjørende for global matsikkerhet 4. Stiftelsen Norsk Mat, Kunstgjødsel og naturgjødsel: Hva er forskjellen? 5. Agrianalyse, Bondens Prisindeks: kunstgjødsel dro opp prisveksten i juni 6. Nibio, Bondens inntekt - tallene bak tallene Andreas Liebe Delsett, Den vanskelige maten  Sosen Nazim Jamil fra Spires klimautvalg og Spire-leder Thea Birgitte Erfjord deltok på klimatoppmøtet COP30 i Brasil Klimaforhandlingene i Belém mislykkes i å tette de enorme gapene på utslippskutt og finansiering. Det har vært en metaforisk COP med både brann, flom og tropisk regn, mens verdens ledere har forhandlet om fremtiden. Mens klimaministeren klapper seg på skulderen og sier at multilateralismen fungerer og Parisavtalen leverer, ser vi tilbake på to uker med noen som ikke vil nevne fossilt, andre som ikke vil gi mer klimafinansiering, og tomme ord om å tette ambisjonsgapet. En ting er iallfall sikkert: vi løser ikke klimakrisa uten å se det i sammenheng med rettferdighet. Klimakrisa forverrer alle andre eksisterende kriser, og det er de med minst ansvar for klimakrisa som betaler den høyeste prisen. Og selv om verdens ledere kanskje gir opp, så gir ikke folk opp: de tar til gatene, demonstrerer og roper høyt. Vi kan ikke la Norge slippe unna med dobbeltmoral og falske løsninger, vi krever klimahandling på hjemmebane. Utilstrekkelige klimamål og store gap I forkant av COP30 skulle alle partene levere nye nasjonale klimamål (NDCer), men da vi satte oss på flyet til Brasil hadde kun 64 land levert. Samtidig viste den nyeste Emission Gap-rapporten til UNEP at verden er på vei mot 2,8 graders oppvarming med dagens politikk. Det er et alvorlig bakteppe for klimaforhandlingene. Man skulle tro at det fikk partene til å brette opp ermene og gjøre alt i sin makt for å tette ambisjonsgapet. I stedet virket partene mest opptatt av å feire at multilateralisme fungerer og komme med fine ord om å holde 1,5 gradersmålet i live, uten å følge opp med konkrete tiltak eller forpliktelser. Dette til tross for at presidentskapet ønsket seg en COP of truth og implementerings-COP. For å endre kurs fra klimakollaps og tette ambisjonsgapet la Presidentskapet frem en Mutirão i starten av andre uke. Den legger opp til at det skal skrives en rapport til COP31 om Belém mission to 1.5 for å øke ambisjoner og implementering av NDC-er og nasjonale tilpasningsplaner (NAPs), samt en Global Implementation Accelerator. Selv om det kommer noe og det anerkjennes at 1.5 graders målet er det vi styrer mot, er dette fortsatt altfor lite og altfor vagt i forhold til det som trengs. Prosessen for å komme i gang med neste runde med den globale gjennomgangen ble også vedtatt, etter mye diskusjon om tidslinjer og om man i det hele tatt kan si at IPCC reflekterer den beste tilgjengelige vitenskapen.  Foto: Hugo Duchesne Utslippskutt og rettferdig omstilling I et forsøk på å tette ambisjonsgapet foreslo den brasilianske presidenten Lula da Silva to veikart på starten av klimatoppmøtet - et for avskoging og et for utfasing av fossilt. Gjennom de to ukene ble det bygd momentum hvor 88 land, inkludert Norge, valgte å støtte et veikart for fossilt utfasing. Tross hardt arbeid fra presidentskapet og viktige parter som Colombia og sivilsamfunnet, ble det ikke inkludert noe tekst om fossilt i den endelige teksten. Selv om vi drar skuffet hjem, viser denne COPen at det er interesse for å utarbeide et slikt veikart. Det ble også lansert andre initiativer for fossil utfasing på toppmøtet. Colombia har vært særlig viktig i dette arbeidet, og har blant annet lansert en deklarasjon for utfasing med en tilhørende konferanse, hvor 24 land har tilsluttet seg. Norge er ikke blant dem. Deklarasjonen er ment å føre til reelle utslippskutt med konkrete forpliktelser, på en rettferdig måte. Samtidig har også presidentskapet lansert veikart, både for avskoging og utfasing, men dette skjer utenfor UNFCCC. Til tross for at det ikke ble noen utfasingsplan, fikk vi en mekanisme for rettferdig omstilling, etter lang tid med hardt arbeid fra blant annet sivilsamfunnet og arbeidere i hele verden. Mekanismen er ment å øke internasjonalt samarbeid, teknisk assistanse, kapasitetsbygging og kunnskapsdeling, og blir av det internasjonale sivilsamfunnet beskrevet som et av de sterkeste rettighetsbaserte resultatene i klimaforhandlingens historie.  Foto: Climate Action Network Tap og skade og kamp om referanse til ICJ-uttalelsen Til tross for at klimaødeleggelsene blir synligere og vi har et større tap og skade landskap med både et fond (FRLD), et nettverk for teknisk støtte (SNLD) og en mekanisme for å addressere tap og skade (WIM), sliter land i det globale nord fortsatt med å anerkjenne sitt historiske ansvar og å skalere opp gavebasert, offentlig finansiering til fondet. Dette ble tydelig i gjennomgangen av Warsaw International Mechanism (WIM), hvor en av kampene sto om referanse til ICJ uttalelsen. Uttalelsen sier eksplisitt at stater har et ansvar for å unngå klimaødeleggelser, samarbeide for å adressere tap og skade, og sikre menneskerettigheter i deres respons til klimakrisa. Til tross for at flere land i Latinamerika, øystater og andre utsatte land pushet for at denne skulle nevnes, stilte andre land seg på bakbeina. Vanuatu arbeider med en FN-resolusjon for å gjøre uttalsen til politisk handling. Falske klimaløsninger for landbruket Samtidig som småskalabønder og de jordløses bevegelse (MST) var heftig representert på People’s Summit på toppmøtet, var det de over 300 lobbyistene fra agroindustrien som fikk gjennomslag i forhandlingsrommene. Arbeidsprogrammet på klima og mat, Sharm el-Sheikh joint work on implementation of climate action on agriculture and food security, ble vedtatt med en rekke falske løsninger som klima-smart landbruk, presisjonsjordbruk, kunstig intellegens, transformering av matsystemet via klimateknologi og mer - som alt er til fordel for agroselskapene, ikke småsakala bonden. Agroøkologi ble derimot kun nevnt én gang.  Foto: CAN Europe Enorme behov for klimafinansiering I dag er behovet for klimafinansiering minst 700 milliarder dollar årlig til tap og skade, og 300 milliarder dollar årlig til klimatilpasning. Det er ikke til å stikke under en stol at klimafinansering er en sentral kilde til konflikt under klimatoppmøtet. Det er heller ikke rart når klimaendringene øker, og mange land allerede betaler stor summer for å håndtere klimaødeleggelsene. Etter skuffelsen over det altfor lave nye globale finanseringsmålet (NCQG) på COP29, ble oppskalering av gavebasert, klimafinansiering raskt en viktig diskusjon på COP30. Det startet allerede første dag, med fokus på offentlige bidrag under artikkel 9.1 i Parisavtalen. Flere land var tydelige på at de ikke kan være med på mer forpliktelser til å kutte utslipp, uten at det globale nord gir mer klimafinansiering. I Mutirão-beslutningen etablerte partene derfor et toårig program med fokus på hvordan man skal oppskalere privat og offentlig klimafinansiering.  Foto: Hugo Duchesne Sivilsamfunnet gir seg ikke! En ting er i alle fall sikkert: det globale sivilsamfunnet, urfolk og arbeiderbevegelse vil ikke lenger bare vente på en “Parisavtale som fungerer” og som “calls upon parties to recognise at noe må gjøres”, men sier tydelig ifra om at verdens ledere må gjøre mer og lytte til folket! På lørdag marsjerte 70 000 mennesker i Belems gater med krav om klimarettferdighet på tvers av miljøbevegelse, solidaritetsbevegelse, urfolksbevegelser, arbeiderbevegelser og mange flere. Samtidig som verdens ledere satt i forhandlingsrom, inviterte en rekke folkebevegelser til People’s Summit. Over 70 000 mennesker på tvers av lokale, nasjonale og internasjonale bevegelser av urfolk, bønder, arbeidere, unge, LHBT+ og mange flere, samlet seg for å bygge en rettferdig og demokratisk verden for alle. People’s Summit erklærer blant annet at rotårsaken til klimakrisa er den kapitalistiske produksjonsmåten drevet av det globale nord, og at perifere lokalsamfunn er hardest rammet. Falske løsninger under logikken av kapitalismen må stanses - og vi må stå sammen på tvers av bevegelsene! En COP i Amazonas har den åpenbare fordel at den retter fokus mot regnskogen og urfolk. Dette har vært synlig både inne på konferansesenteret, men også utenfor. Det har vært både sivil ulydighet og fredelige demonstrasjoner som har rettet vår oppmerksomhet mot urfolks viktige rolle i klimakampen og den marginaliserende politikken som i dag føres. Heldigvis er sivilsamfunnet i Brasil sterkt, og selv om de fredelige demonstrantene har vært møtt med overdreven militær beredskap, har urfolk fra Amazonas vært godt synlige og fått viktige gjennomslag om anerkjennelse av egne territorier.  Det er ingen tvil om at vi er svært skuffet og at en enorm innsats gjenstår for å unngå klimakatastrofe. Vi kommer til å følge med og kreve både en utfasningsplan og økt klimafinansering fra Norge, særlig på klimatilpasning og tap og skade.
I dag lanserte Colombia og Nederland at de vil holde verdens første toppmøte om rettferdig omstilling fra fossile brensler i Colombia 28-29 april 2026. Samtidig lanserte landene “Belém Declaration on the Just Transition Away from Fossil Fuels,” som allerede er støttet av 24 land. Norge er så langt ikke blant disse.  — Det er et sterkt momentum for fossil utfasing på COP30. Colombia og Nederland leder an for at det skal føre til konkrete forpliktelser. Hvis Norge mener alvor om at de støtter en omstilling bort fra fossil energi, må de signere denne deklarasjonen, sier Sosen Nazim Jamil, COP30-delegat fra Spire. Bildet er fra Colombia og Nederlands pressekonferanse på COP30.
Verdens første toppmøte om fossil omstilling Toppmøtet som Colombia og Nederland lanserte i dag blir første gang verdens land samler seg for å diskutere fossil utfasing spesifikt. Det bygger på uttalelsen fra FN-domstolen om staters folkerettslige ansvar for å redusere klimagassutslipp gjennom adressering av fossil produksjon, forbruk og subsidier. Målet med møtet er å videreutvikle internasjonalt samarbeid om fossil omstilling. – Dette toppmøtet er et initiativ til reell klimahandling. Med FN-domstolens uttalelse i bunn vil Colombia og Nederland samle verden om å komme fram til konkrete tiltak for å adressere utslipp i hele fossilnæringa – fra lisenser og subsidier til både produksjon og forbruk, sier Sosen Nazim Jamil, COP30-delegat fra Spire. Krever veikart for fossil utfasing Colombia understreker at COP30 ikke kan avsluttes uten et rettferdig veikart for rettferdig utfasing av fossil energi. Deklarasjonen de lanserte i dag støttes av 24 land fra Latin-Amerika, Europa, Stillehavsregionen og Afrika. Den kom etter at dagens utkast til den globale dugnaden (mutirão) fjernet referanser til fossile brensler, til tross for at over 80 land har sagt at de støtter et veikart for utfasing på COP30. — Det her blir en syreprøve for om det globale nord faktisk vil forplikte seg til fossil omstilling. Vi forventer at Norge og alle andre som støtter veikartet for utfasing setter handling bak ordene sine, og tilslutter seg denne deklarasjonen, sier Spire-leder Thea Birgitte Erfjord, som også deltar på klimatoppmøtet. Må få konsekvenser for utfasing på hjemmebane Spire understreker at momentumet for fossil utfasing på toppmøtet må få konsekvenser for norsk olje- og gassproduksjon. Til tross for FN-domstolens uttalelse om at verdens nasjonale klimamål må adressere fossile brensler, har hverken Norge eller noen andre fossilproduserende land planer for fossil utfasing i sine nasjonale klimamål. — Norge kan ikke fortsette å skryte over høye ambisjoner på klimatoppmøtet samtidig som vi pumper opp olje og gass på hjemmebane. Det finnes ingen vei utenom å fase ut fossilnæringa og øke klimafinansieringa til de som rammes hardest av klimaendringer vi har vært med på å skape, sier Erfjord. Ein rekordstor del av deltakarane på FNs klimatoppmøte kjem frå fossillobbyen. – Vi har ikkje tid til fleire falske løysingar, skriv Spire-leiar Thea Birgitte Erfjord.  Dette debattinnlegget ble først publisert i Framtida 20. november 2025. 531 lobbyistar er på plass for å fremme karbonfangst og -lagring på klimatoppmøtet i Brasil. Det er på høg tid at vi kallar dette det det er: Grønvasking som forlenger oljealderen.
Rekordstor del karbonfangst og -lagringslobbyistar Over 1600 fossillobbyistar deltek på COP30, som er ein rekordstor del av dei totale deltakarane. Det er berre Brasil som har ein større delegasjon enn fossilselskapa, rapporterte Kick Big Polluters Out førre veke. Equinor og andre oljegigantar som ExxonMobil, BP og TotalEnergies jobbar på spreng for å verne profitten sin frå fossil utfasing. Det gjer dei blant anna gjennom å fremme usikker og mislykka karbonfangst og -lagringsteknologi (CCS) som klimaløysing, i staden for ei omstilling vekk frå olje og gass. På årets klimatoppmøte har også CCS-industrien sett ny lobbyrekord med sine 531 lobbyistar. Sju lobbyistar frå Equinor deltar med norsk akkreditering. Med den norske regjeringa i ryggen, sel dei ei verkelegheitsfjern forteljing om at det er teknologioptimisme, og ikkje fossil utfasing, som skal redde klimamåla. Kvifor CCS er eit problem Sjølv om det kan framstå som ein ukontroversiell «quick fix», er karbonfangst og -lagring skadeleg for både klimapolitikk, menneske og natur. Førestillinga om at CCS gjer oljeindustrien grøn, skyver den nødvendige omstillinga vekk frå fossil energi lenger fram i tid. Det er knytt for stor teknologisk optimisme til CCS og dei teknologiske utfordringane blir undervurderte. For det første er det snakk om enorme kostnadar, med lite effekt. FNs klimapanel har rangert karbonfangst som det dyraste og minst effektive tiltaket for å nå klimamåla innan 2030. For det andre er det knytt ein altfor stor og urealistisk teknologisk optimisme til CCS. I praksis har 88 prosent av CCS-prosjekt mislykka, og ikkje ført til utsleppskutta som industrien lovar. Prosjekta kan ikkje kutte i nærleiken av nok utslepp til å bidra til å nå klimamåla i tide, men brukast likevel som ei legitimering av vidare fossilproduksjon. Karbonlagring vil òg kunne krevje ytterlegare naturinngrep og fare for karbonlekkasjar som kan true sårbare marine økosystem. Ein rapport frå Center for International Environmental Law (CIEL) peikar på potensielle konsekvensar som forureining av grunnvatn og jordskjelv. Løysinga: fas ut olje og gass Heldigvis finst det eit alternativ som kan gi tilstrekkelege utsleppskutt, utan nye truslar mot menneske og miljø. COP30 må ta problemet ved rota og forplikte seg til å fase ut olje og gass, slik verdas land vart samde om på klimatoppmøtet i 2023. Akkurat no får ei slik utfasing momentum. Over 80 land støttar initiativ for å lage eit vegkart for korleis verda kan omstille seg bort frå fossilt brensel. Noreg var nølande til initiativa i starten, men har no uttrykt sin støtte. Dei meiner likevel at Noreg allereie arbeider aktivt for dette frå før, og peikar på bruk av klimakvotar og nasjonal energiomstilling. Altså prøver dei å fråskrive seg ansvaret for å fase ut produksjonen av olje og gass. Noreg og resten av det globale nord må ta sitt historiske ansvar for klimakrisa på COP30. Dei må forplikte seg til ein rettferdig utfasingsplan for olje og gass, dersom vi skal halde 1,5-gradersmålet i live. Vi har ikkje tid til fleire falske løysingar. Over 1600 fossillobbyister deltar på COP30. Det viser ferske tall fra koalisjonen Kick Big Polluters Out, som sier Norge har gitt akkredittering til 17 av disse. Ungdomsorganisasjonen Spire mener fossillobbyen jobber for falske løsninger som forsinker utfasing av olje og gass, og krever at de kastes ut av klimatoppmøtet.  – Fossillobbyen er her for å beskytte oljeprofitten sin og bremse verdens klimaambisjoner. De burde kastes ut av toppmøtet, sier Spire-leder Thea Birgitte Erfjord og Sosen Nazim Jamil, som deltar på klimatoppmøtet fra Spire.
Flere fossillobbyister på COP30 enn delegater fra verdens mest klimautsatte land Nok et år har fossilselskapene flere representanter på klimatoppmøtet enn verdens ti mest klimautsatte land, som i år stiller med totalt 1061 delegater. Spire mener fossillobbyistene truer både ambisjonene og tilliten til klimatoppmøtet. – Det er helt absurd. Oljeselskapene kan ikke ha større påvirkning på klimatoppmøtet enn de som rammes hardest av klimakrisa. Fossillobbyen står i veien for den enorme klimahandlingen vi trenger for å nå 1,5-gradersmålet, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. Equinor deltar med akkreditering fra Norge Syv ansatte fra Equinor deltar på klimatoppmøtet med norsk akkreditering. Med den norske regjeringen i ryggen, vil de jobbe for å fremme karbonfangst- og lagringsteknologi som klimaløsning. Spire er sterkt kritiske til at Norge fremmer usikker, dyr og ressurskrevende teknologi som løsning på utslippene fra fossilnæringa, heller enn å forplikte seg til å fase ut olje- og gass. – Regjeringa allierer seg med fossillobbyen for å forsinke utfasinga av norsk olje og gass. Karbonfangst- og lagring er en farlig distraksjon fra de reelle utslippskuttene vi trenger, og brukes som en unnskyldning for å fortsette som før. Det er helt virkelighetsfjernt, sier Erfjord. FNs grep mot fossillobbyen strekker ikke til Etter flere år med press fra globalt sivilsamfunn, innførte FN nye grep for å beskytte klimatoppmøtet fra fossillobbyen før COP30. Nå krever FNs klimakonvensjon blant annet at alle ikke-statlige aktører bekrefter at målene deres er i tråd med Parisavtalen. Spire reagerer på at fossillobbyister får delta på klimatoppmøtet til tross for at ny olje- og gassproduksjon er uforenelig med 1,5-gradersmålet, og krever at de kastes ut av forhandlingene. – Fossillobbyen har ingenting her å gjøre. Klimaforhandlingene skal ikke være en businessplattform for falske løsninger som forsinker omstillingen, sier Erfjord.  Er du en engasjert formidler som er opptatt av å skape en rettferdig og bærekraftig verden? Har du lyst til å inspirere elever ved videregående skoler og folkehøgskoler? Da kan du være den vi leter etter! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Med vårt skoleprosjekt, Mot til å medvirke, jobber vi for å gi unge kunnskap og pågangsmot til å engasjere seg, og i fellesskap skape en bærekraftig og rettferdig verden.
Spire søker to oppdragstakere for å være foredragsholdere for Mot til å medvirke. Foredragsholderne skal gjennomføre skolebesøk og bidra til videreutvikling av undervisningsopplegg i perioden 1.desember 2025 – 31. mai 2026. Vi ønsker en foredragsholder bosatt i Bergen og en i Trondheim. Oppdraget: Hovedoppgaven vil være å holde foredrag/workshops for elever ved videregående skoler og folkehøgskoler i en definert region, samt bidra med innspill til videreutvikling av Spires skoleopplegg. Foredragsholderne skal ha skolebesøk i hver sin bestemte region. Det kan hende at man får forespørsler om å besøke skoler i andre regioner dersom det er behov for det. Arbeidsoppgaver:
Omfang og varighet:
Kvalifikasjoner og egenskaper vi ser etter:
Oppdragstakerne blir honorert basert på fullførte oppdrag, etter følgende modell:
Honorar for øvrig deltakelse:
Utvelgelse: De to foredragsholderne velges ut basert på kvalifikasjoner knyttet til formidlingsevne, relevant fagkunnskap knyttet til Spires temaer, og geografisk spredning. Søknad: Skriftlig søknad med CV sendes til [email protected] innen 23. november. Merk søknaden med "Foredragsholder for Spire". Vi er opptatt av mangfold i organisasjonen, og oppfordrer alle til å søke, uavhengig av alder, kjønn, utdanning, funksjonsevne og bakgrunn. For spørsmål om stillingen, kontakt prosjektkoordinator for Mot til å medvirke, Toril Finbråten, på [email protected] eller tlf. 90291660. Ingen av de som har skapt klimakrisa, har levert klimamål som beskytter de som rammes hardest. Norge og resten av det globale nord må reise fra COP30 med forpliktelser om å kutte mer, øke klimafinansiering og fase ut olje og gass, mener Thea Birgitte Erfjord.  I en tid hvor uroen og ulikheten øker, kan ikke det globale nord fortsette å svikte de som har minst ansvar for å skape klimakrisa, men som rammes hardest, mener Spire-lederen / Foto: Foto: Hugo Duchesne Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget 10. november 2025
Årets klimaforhandlinger i Belém blir den ultimate testen for internasjonalt klimasamarbeid. 10 år etter Parisavtalen styrer verden mot 2,4 graders oppvarming dersom de nye nasjonale klimamålene faktisk implementeres. Det er et svik mot de som rammes hardest av klimaendringene. For å snu kursen bort fra klimakollaps må det globale nord ta sitt historiske ansvar på COP30. Rike lands nasjonale klimamål får oss ikke i mål Kjernesaken på årets klimatoppmøte er de nye nasjonale klimamålene (NDC-ene) for 2035. Etter planen skulle verdens land møte til COP30 med ambisiøse nye mål om utslippskutt, klimafinansiering og omstilling bort fra fossil energi. Den hjemmeleksa er det ingen rike land som har gjort. Få dager før klimatoppmøtet hadde kun 67 av verdens land levert nye nasjonale klimamål. Med full implementering av alle disse NDC-ene kutter vi kun 10 prosent karbonutslipp innen 2035, sammenlignet med 2019-nivå. Ifølge FNs klimakonvensjon er det reelle behovet på minst 60 prosent hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet. Den norske regjeringa sier at de reiser til COP30 for å være en tydelig stemme for høyere ambisjoner, mer handling og konkrete resultater fra møtet. Her hjemme har regjeringa sagt seg fornøyd med et nasjonalt klimamål uten tydelig krav om at utslippskutt skal skje nasjonalt, eller plan for å fase ut norsk olje- og gassproduksjon. I stedet skryter de av å være nest best i en klasse hvor resten stryker. USA har trukket seg fra Parisavtalen og EU har svekket egne klimaambisjoner gjennom økt bruk av klimakvoter, samtidig som G20-land har mislykkes i å kutte utslipp og i det hele tatt nå 2030-målene. Den elendige klimainnsatsen fra det globale nord får krass kritikk fra globalt sivilsamfunn. En fersk rapport fra sivilsamfunnsnettverket Climate Action Network slakter NDC-ene til det globale nord for å hverken forplikte seg til rettferdig omstilling, klimafinansiering, eller fossil utfasing. Det bryter med rike lands forpliktelse om å gjøre alt de kan for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer, er det globale nord nødt til å reise fra COP30 med planer om å lukke ambisjonsgapet mellom dagens klimainnsats og de tiltakene som klimamålene faktisk krever. Enigheten om omstilling vekk fra fossil energi må følges oppMangelen på ambisjoner og omstillingsplaner i de nye klimamålene svekker tilliten til den globale gjennomgangen (GST), som er et annet viktig forhandlingsspor på årets klimatoppmøte. Det er en gjennomgang av hvordan verdens land ligger an med implementeringen av Parisavtalen gjennom utslippskutt, klimafinansiering og klimatilpasning. GST-en legger føringer for ambisjonsnivået i de nasjonale klimamålene, som ifølge Parisavtalen skal gjøres mer ambisiøse hvert femte år. På COP28 resulterte den første globale gjennomgangen i en historisk enighet om at verden må omstille seg vekk fra fossil energi. Til tross for dette har ingen fossilproduserende land levert klimamål med planer for å fase ut olje-, gass- eller kullproduksjon. Tvert imot fortsetter Norge og 19 andre land å produsere dobbelt så mye fossil energi som det 1,5-gradersmålet tåler. Derfor mener globalt sivilsamfunn at det er på høy tid med en FN-ledet omstilling bort fra fossil energi og sikre at alle land leverer en nasjonal utfasingsplan i neste runde med NDC-er. Når vedtaket om fossil omstilling ikke følges opp, settes Parisavtalens viktigste ambisjonsmekanisme på spill. På årets klimaforhandlinger legges grunnlaget for den neste globale gjennomgangen, som skal vedtas på COP33. Hvis verden skal ha tillit til at denne prosessen faktisk øker klimaambisjonene, må Norge og andre rike oljenasjoner levere på COP28-vedtaket og legge en plan for å fase ut fossilproduksjon. Det globale nord må betale sin rettferdige andel Klimafinansiering blir et annet viktig tema på årets klimaforhandlinger i Belém. Her skal det blant annet vedtas et veikart for hvordan finansieringsmålet fra COP29 i Baku skal nås. Fjorårets enighet om å øke den årlige klimafinansieringa til 300 milliarder dollar årlig ble møtt med enorm skuffelse fra sivilsamfunn og land i det globale sør, som understreket at det reelle behovet er på minst 1.000 milliarder dollar i året. I de nye nasjonale klimamålene er det likevel ingen land i det globale nord som sier noe om hvordan de skal bidra med sin rettferdige andel med klimafinansiering. Den lovede finansieringa til tap og skade-fondet lar også vente på seg. Det burde ikke komme som noen overraskelse at samfunn som allerede opplever å miste sine nære, sine hjem og sine avlinger, også mister tilliten til at klimatoppmøtet kan sikre offentlig og gavebasert finansiering som ikke forverrer gjeldskriser. Det som ofte ser ut til å glemmes er at uten sterkere NDC-er, større utslippskutt og finansiering til klimatilpasning, vil de enorme behovene for klimafinansering til klimarelatert tap og skade fortsette å øke drastisk. Hvis Parisavtalen skal overleve sitt 10-årsjubileum og holde 1,5-gradersmålet i livet, må Norge faktisk stå opp for solidaritet og klimarettferdighet. Det innebærer at Norge må ta en lederrolle for å tette ambisjonsgapet på COP30, følge opp omstillingsvedtaket fra COP28 med en plan for fossil utfasing, og bidra med vår rettferdige andel av klimafinansering. Samtidig må alle land med et historisk ansvar for klimakrisa oppdatere sine klimamål innen COP31. Norge og andre land i det globale nord kan ikke reise fra COP30 uten en solid plan for økte ambisjoner og omstilling. I en tid hvor uroen og ulikheten øker, kan ikke det globale nord fortsette å svikte de som har minst ansvar for å skape klimakrisa, men som rammes hardest.  20.–25. oktober ble det årlige møtet i FN’s komité for global matsikkerhet (CFS 53) avholdt i Roma med temaet «Making a Difference in Food Security». Spire var på plass med to representanter. Noemi Linder deltok som ForUMs sivilsamfunnsrepresentant i den norske delegasjonen, og Inga Myrene Nørstebø, som observatør og deltaker i sivilsamfunnsmekanismen Civil Society and Indigenous Peoples Mechanism (CSIPM). Hva er CFS? CFS samler stater, sivilsamfunn, forskere og private aktører, og er FNs fremste arena for politisk dialog om matsikkerhet og ernæring. Årets møte la spesielt vekt på konkrete tiltak for å bekjempe sult og underernæring i en tid preget av klimaendringer og geopolitiske spenninger. Hovedtemaene i år var Urbane og peri-urbane matsystemer, og motstandsdyktige matsystemer, som begge tok utgangspunkt i rapporter fra ekspertpanelet «High Level Panel of Experts» (HLPE). Formøte med sivilsamfunnsmekanismen Mens andre arenaer ofte kun gir observatørstatus til sivilsamfunnet, gir CFS en stemme til sivilsamfunnet gjennom CSIPM-mekanismen. Helga før CFS53 deltok vi på CSIPM Forum med representanter fra andre sivilsamfunns- og urfolksorganisasjoner for å utarbeide felles strategi og politikk inn mot CFS. Dette var en fullpakka helg med ny kunnskap og nye bekjentskaper, og det var fantastisk å være i et rom fylt opp med mennesker fra overalt i verden, hvor alle jobber for samme sak. Forumet løfta fram:
 CFS-uka På CFS ble SOFI-rapporten (State of Food Security-rapport) presentert. Den skisserer at vi er langt unna å nå bærekraftsmålet om å utrydde sult innen 2030. Rapporten løftet likevel fram noen lyspunkter, som at Brasil har kommet seg av verdens sult-kart ved å bruke politiske virkemidler basert på retningslinjer fra CFS. Dette viser hva at politikken fra CFS kan oppnå når den iverksettes i praksis, og det er nok politisk vilje.
Vi ble også vitne til hvordan geopolitikk utspilte seg i forhandlingsrommet. For eksempel gikk representanten fra Russland ut før Ukraina holdt sitt delegatinnlegg. Russland trakk også fram at sanksjonene mot dem har ført til inflasjon i matpriser og dermed matusikkerhet, uten å spesifisere at årsaken for dette er angrepskrigen på Ukraina. Israel, sammen med USA, benektet at det var hungersnød på Gaza, og anerkjenner ikke IPC-rapporten som konkluderer med akkurat dette. Sudan benektet at det var hungersnød i sitt land. USA tok avstand fra vedtaket for sluttrapporten, som refererer til blant annet menneskerettigheter, klimaendringer, kjønn og likestilling. Dette er gjennomgående for USAs arbeid i FN, hvor de prøver å fjerne alle disse ordene. Vi ble også vitne til hvordan geopolitikk utspilte seg i forhandlingsrommet. For eksempel gikk representanten fra Russland ut før Ukraina holdt sitt delegatinnlegg. Russland trakk også fram at sanksjonene mot dem har ført til inflasjon i matpriser og dermed matusikkerhet, uten å spesifisere at årsaken for dette er angrepskrigen på Ukraina. Israel, sammen med USA, benektet at det var hungersnød på Gaza, og anerkjenner ikke IPC-rapporten som konkluderer med akkurat dette. Sudan benektet at det var hungersnød i sitt land. USA tok avstand fra vedtaket for sluttrapporten, som refererer til blant annet menneskerettigheter, klimaendringer, kjønn og likestilling. Dette er gjennomgående for USAs arbeid i FN, hvor de prøver å fjerne alle disse ordene. Under CFS deltok vi også på flere sidearrangementer. Et av disse handlet om «neglected and underused species», og hvordan disse kan bidra til å sikre biomangfold og motstandsdyktighet mot klimaendringene. Et annet arrangement handlet om retten til mat i væpna konflikter, okkupasjon og langvarige kriser. Her var Israels bruk av mat som våpen i folkemordet i Gaza var et viktig tema. Klimakvoter var tema på et annet sideevent, inkludert hvordan dette fører til landran og presser småskalabønder og urfolk vekk fra jorda si. På sidelinjen jobbet vi også for å styrke samarbeidet mellom Norge og CSIPM, og tok blant annet initiativ til et møte sammen med CSIPM og den norske delegasjonen for å snakke om økonomisk støtte til CISPM. Dette håper vi at følges opp, og vi skal pushe på dette tilbake i Norge. Det viktigste utfallet av årets CFS var at alle land (med unntak av USA) vedtok sluttrapporten med nye politiske retningslinjer som ble forhandlet fram under møtet. Dette viser at det er mulig å finne sammen og bli enige om en felles vei for å løse dagens mat-og sultkriser, og å bane veien for mot et rettferdig og bærekraftig matsystem. Sluttrapporten inneholder punkter om både SOFI-rapporten, ansvarlig finansiering og investering, matsikkerhet og ernæring i urbane og peri-urbane matsystemer, motstandsdyktige matsystemer, konflikters påvirkning på matsikkerhet og ernæring, og strategi fram mot 2030. Hvorfor CFS er viktig og veien videre
FN's matsikkerhetskonferanse (CFS) er ekstra viktig i dagens ekstremt kritiske verdenssituasjon. Autoritære regimer får stadig mer makt og demokratiske rom svekkes, noe som går spesielt ut over de aller fattigste. CFS er et demokratisk forhandlingsrom som er unikt ved at også sivil- og urbefolkningen har en stemme til å påvirke politikken som blir utformet. Andre arenaer for matsikkerhet, som World Food Forum og Food System Summit, blir i stor grad brukt for å vise seg fram, og ikke for å utarbeide konkret politikk. Utfallet av CFS hadde vært helt annerledes uten CSIPM sin deltakelse, da CSIPM sine innlegg i salen virkelig satt de andre medlemslandene på plass. Et høydepunkt var at de poengterte at finansiering til matsikkerhet ofte gis som lån og ikke gaver, og dermed forverrer gjeldskrisa. CSIPM kritiserte også land for å bruke mer penger på militæret istedenfor matsikkerhet. Vi må stå sammen for å løse globale problemer, og ta tak i rotårsakene for disse. Som delegasjonen fra Haiti sa: “Every shared meal is an act of peace. Hunger is not a destiny, it is a collective challenge.” Framover skal Spire sammen med resten av sivilsamfunnet jobbe opp mot norske politikere for å iverksette de politiske beslutningene som er utarbeidet på CFS53. Vi vil også fortsette å styrke samarbeidet mellom Spire og CSIPM, og understreke viktigheten av CFS som den eneste demokratiske arenaen for internasjonalt samarbeid rundt matsikkerhetspolitikk. Kun 64 av verdens land har levert nye klimamål for 2035, og summen av disse er ikke tilstrekkelige for å nå klimamålene, fastslår FN i en ny rapport. Ungdomsorganisasjonen Spire reagerer på at ingen fossilproduserende land i det globale nord har lagt tidslinjer for utfasning av fossil energi, og krever utfasning av norsk olje og gass for å styre unna klimakollaps.  – Dette er vår siste sjanse til å stanse klimakollaps. Det holder ikke med fine ord fra talerstolen på klimatoppmøtet. Norge må fase ut olje og gass og kjempe for å holde 1,5-gradersmålet i live, sier leder i Spire Thea Birgitte Erfjord. FN med ny rapport om verdens samlede nasjonale klimamål
Kun 64 land har levert nye nasjonale klimamål for 2035, skriver FN i sin nye synteserapport. Rapporten sammenligner utslippskuttene som trengs for å nå 1,5-gradersmålet med de samlede utslippskuttene i verdens nye nasjonale klimamål for 2035. Bare 41% av de innleverte planene er i tråd med målene i Parisavtalen. Hvis alle disse planene implementeres, vil verden kun redusere karbonutslipp med 10% innen 2035, sammenlignet med 2019. Det reelle behovet er på 60%. Nå krever Spire at Norge går foran for å øke ambisjonsnivået og unngå klimakatastrofer. – Dagens klimainnsats fra Norge og andre rike land er en skam. Vi styrer mot katastrofale klimaendringer, og det er nå vi har en sjanse til å gjøre noe med det. Nå må landene som har skapt klimakrisa ta ansvar, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. Massiv fossilutvinning tross global enighet om omstilling Ingen fossilproduserende land i det globale nord har levert en tidslinje for utfasning av olje og gass i sine nye klimamål. Det skriver Climate Action Network i en ny rapport. Spire er særlig kritiske til at Norges klimamål for 2035 ikke innebærer en utfasningsplan, tross beslutningen om omstilling bort fra fossil energi på klimatoppmøtet COP28. Ifølge en ny rapport fra Stockholm Environment Institute, er Norge ett av 20 land som til sammen utvinner mer enn dobbelt så mye fossil energi som det 1,5-gradersmålet tåler. – Jaget etter evig norsk oljeprofitt saboterer 1,5-gradersmålet. Vi har forplikta oss til en global omstilling vekk fra fossil energi. Det må få konsekvenser på hjemmebane, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. Krever at ambisjonsgapet lukkes på COP30 Spire understreker at høstens klimatoppmøte i Brasil må sikre en plan for hvordan ambisjonsgapet mellom verdens klimamål og den faktiske klimainnsatsen kan lukkes. Miljø- og utviklingsorganisasjonen mener at Norge og andre rike land må forplikte seg til høyere ambisjoner og økt klimafinansiering. — Det er uakseptabelt å reise fra COP30 uten en plan for å redde klimamålene. Norge må forplikte seg til vår rettferdige andel av utslippskutt og klimafinansiering, og kreve at andre land i det globale nord gjør det samme, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire mener Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2026 svikter totalt på klima. Ungdomsorganisasjonen reagerer med sjokk på at regjeringen kutter i klimafinansiering og øker budsjettet for klimakvoter, samtidig som framgangen med Norges utslippskutt uteblir helt. – Trygghet for framtida uten reell klimahandling er en vits. Dagens forslag til klimafinansiering er en forsvinnende brøkdel av det reelle behovet. Samtidig prøver regjeringa å kjøpe seg ut av Norges klimaansvar med klimakvoter. Det er et svik mot det globale sør, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. Svikter totalt på klimafinansiering
Spire reagerer med sjokk på at klimafinansieringen i kap. 163 post 70 reduseres i statsbudsjettet, og at regjeringen åpner for å ikke nå tredoblingsmålet for klimafinansiering innen 2026. Regjeringens forslag på 1,5 milliarder kroner til klimafinansiering i kap. 163 post 70 er en reduksjon på 300 millioner fra i fjor. Fjorårets total på 18,7 milliarder kroner i norsk klimafinansiering dekker også kun et brøkdel av det reelle globale behovet på1000 millarder dollar årlig. Norges retterferdige andel er på minst 67 milliarder kroner årlig. Globalt sivilsamfunn at denne støtten må være offentlig, addisjonell og gavebasert for å ikke forverre eksisterende gjeldskriser. – Norge er lysår unna det vi faktisk skylder i statlig klimafinansiering. Vi har bidratt til å skape klimakrisa, og fortsetter å profittere på pumpe opp olje og gass. Dagens budsjettforslag er nok et svik det globale sør, sier Erfjord. Ingen framgang med klimamålene I grønn bok rapporterer regjeringen at framgangen med Norges klimamål er på stedet hvil, og at gapet mellom Norges klimaforpliktelser og den reelle måloppnålesen er større enn før. Norge ligger kun an til å kutte 47% av målet på 70-75% utslippskutt innen 2035. – Framtidas generasjoner kommer til å se tilbake på klimapolitikken til denne regjeringa med skam. Det er helt absurd at de skryter av utslippskuttene våre når vi ligger så dårlig an. Regjeringa er nødt til å gjøre mer for å hindre klimakollaps. Kjøper seg ut av klimaansvar med klimakvoter For andre år på rad foreslår regjeringen en kraftig økning i kvotekjøp. I årets statsbudsjett legges det opp til å øke kvotehandelen fra 158 millioner til 300 millioner kroner. I tillegg annonserer regjeringa at de vil doble den totale rammen for klimakvoter fra 8,2 til 15 milliarder kroner. Det skjer samtidig som regjeringen rapporterer at gapet mellom Norges klimaforpliktelser og den faktiske måloppnåelsen har økt. Spire mener regjeringa prøver å kjøpe seg ut av omstillingen som trengs nasjonalt. – Det er farlig og usolidarisk. Vi får ikke trygghet for framtida uten reelle, ambisiøse utslippskutt på hjemmebane. Disse pengene må gå til direkte klimafinansiering til det globale sør, ikke til klimakvoter som pynter på Norges klimautslipp, sier Erfjord.  Oscar Amundsen Limyr (sentralstyrerepresentant for Handelsutvalget) og Eline Melby Lorentsen (koordinator for Handelsutvalget) deltok på årets WTO Public Forum 17-18. september deltok Eline og Oscar fra Spires handelsutvalg på WTO Public Forum i Genève. Les om deres opplevelser her 👇
Vi har nå vært på WTOs Public Forum og kastet oss inn i arrangementet med store ambisjoner om alt ved handelssystemet vi skulle endre. Etter et veldig oppløftende møte med nettverket “Our world is not for sale” (OWINFS), der vi la strategi og drodlet om alle problemene som eksisterer i handelssystemet, nådde motivasjonen nye høyder. Vår barnlige naivitet ble derimot knust når vi faktisk ankom WTO-lokalene og ble konfrontert med omfanget av propaganda, mangelen på problemforståelse, og fraværet av sivilsamfunnsstemmer på en så viktig arena. Public Forum er WTOs største arrangement for utadrettet virksomhet – og skal være en plattform for ulike interessenter fra hele verden for å diskutere de siste utviklingene innen internasjonal handel. Public Forum ble opprettet som svar på økt interesse for handelspolitikk blant sivilsamfunnsaktører, etter en rekke store demonstrasjoner. Til tross for dette, ble store deler av sesjonene holdt av WTO-sekretariatet, og dette stjal verdifull taletid for sivilsamfunnet. Innholdet i disse WTO-styrte sesjonene fremstod også som svært innøvde, uten noe diskusjon rundt de viktige problemene WTO nå står overfor. Sesjonene fremstod derfor ofte som papegøyer for WTO’s talepunkter fremfor å være genuine arenaer for deltakelse. Vi ble særlig overrasket over mangelen på faglig innhold i panelsamtalene, og vi har samlet noen favorittsitater som illustrerer denne tomheten. “We seek to promote the seamless whole through success-divers”, er en favoritt. “As long as were moving ahead together” var også en slager som gikk igjen. Ofte kom deltakerne med små benevnelser med mer konkret handelspolitisk innhold, etterfulgt av en masse vakre ord og metaforer om samhold og godhet. Ofte ganske dobbeltmoralsk. Det mest slående eksempelet på dette er fra sesjonen om WTO-reform, hvor business investor Paul Polman sa rett ut at vi bør gå over til et plurilateralt handelssystem (en ganske brutal påstand), før han sa at “generosity is better than greed” og snakket om viktigheten ved kompromiss i handelspolitikken. Vi har derfor konkludert med at WTO Public Forum har blitt en arena for “big business”, heller enn for reell informasjonsutveksling. Det er i alle fall ingen arena for å møte sivilsamfunn. Innad i nettverket Our World Is Not For Sale (OWINFS) var det uenigheter om hvorvidt Public Forum var verdt tiden og energien vår. Selv om det er viktig at kritiske stemmer er til stede, særlig ved sesjoner hvor man vet at det er snevre interesser som legges frem, når man på ingen måte frem og blir i svært liten grad hørt. WTO Public Forum kan beskrives som å ligne et eneste stort LinkedIn-innlegg. Et lyspunkt ved denne litt demotiverende affæren var derimot menneskene vi møtte gjennom OWINFS, som viste seg å være svært engasjerte og kunnskapsrike folk. Flere av medlemmene har vært aktive i handelspolitikken i flere tiår og fortsetter å kjempe den gode kampen til tross for at de har deltatt på langt flere demotiverende WTO-møter enn det vi har. Å vite at man har drevne og ambisiøse folk fra hele verden på sin side gjør at man blir mer håpefull til hva fremtiden kan bringe, og inspirerer til å kjempe videre for et handelssystem som er rettferdig for alle, og ikke for de få!  Har du lyst til å være med å drive Spire framover? Nå har du sjansen til å ta en sentral rolle i organisasjonen!
Vi skal supplere tre ledige verv for inneværende styreperiode, som varer fram til 15. juni 2026. Som tillitsvalgt i Spire er du med på å lede en organisasjon som arbeider for en rettferdig og bærekraftig verden. Et verv gir deg mulighet til å ta ansvar for viktige deler av organisasjonen, utvikle Spires politikk og aktiviteter, og samarbeide med engasjerte medlemmer over hele landet. Valgkomiteens oppgave er å innstille kandidater til Spires sentrale verv. Vi ønsker å snakke med interesserte kandidater fortløpende, og du kan nominere både deg selv og andre innen 5. september 2025. Vervene vi supplerer til:
Du kan lese mer om hva de forskjellige vervene innebærer her. Hvem kan stille? Vi oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt – enten du har vært med i Spire lenge, har erfaring fra andre organisasjoner, eller er nysgjerrig på å engasjere deg. Det viktigste er motivasjon og lyst til å bidra til Spires arbeid. Vil du vite mer eller nominere? Ta kontakt med leder av valgkomiteen, Elise Åsnes, på [email protected] for en uforpliktende samtale eller for å melde ditt kandidatur.  Det er mye som står på spill ved årets stortingsvalg, og det er avgjørende at vi får en regjering og et storting som kan prioritere rettferdighet og bærekraft. Her finner du Spires guide til hvilke partier vi mener har best politikk for en bærekraftig og rettferdig verden. Vi har sett på partienes ambisjoner knyttet til klima, natur, handel, by, utviklingspolitikk og en bærekraftig økonomi med utgangspunkt i deres partiprogrammer. Partiene er vurdert opp mot Spires arbeidsprogram og konkrete saker vi i Spire arbeider for og har gitt innspill til før partienes årsmøter. Arbeidet er gjennomført med hjelp av Spires lokallag, politiske utvalg og arbeidsutvalg. Velgerveilederene våre vil lastes opp jevnlig på denne nettsiden og vår Instagram i ukene før valget. For å se hvordan partiene har stemt i ulike saker siste perioden, anbefaler vi velgerveilederen til Greenpeace.  Bor du i Oslo? Vil du engasjere deg for en bærekraftig og rettferdig verden? Bli med i et av Spires utvalg! Søk innen 12. september.
Spire har fem ulike utvalg som jobber med klima, natur, mat, handel og by. De politiske utvalgene arbeider med å utvikle og påvirke politikk innenfor sine temaer, utforme informasjonsmateriell, skrive saker til media, og være faglige ressurser for hele organisasjonen. Nå har du muligheten til å få en plass i et av utvalgene! Her får du utfordret deg med å delta i politiske prosesser, skrive høringsinnspill, lage arrangementer, og ikke minst diskutere masse spennende politikk! Vil du bli med i et av utvalgene? Kom på infomøte med utvalgene tirsdag 26. august, og søk gjennom dette interesseskjemaet. Søknadsfristen er fredag 12. september.  Vil du høre verdens første Framtidsombud dele sine erfaringer med å tale framtidige generasjoners sak? Eller høre noen av Norges fremste finanspolitikere diskutere hvordan Oljefondet, som verdens største statlige fond, skal forholde seg til klimarisiko? Sjekk ut Spires arrangementer på Arendalsuka her! 👇 Tirsdag 12. august 💬Vil klimakrisen ødelegge Oljefondet? ⏱️08:00 - 08:45 📍Dampen, Grand Hotel Arendal 🤝Arrangert av Spire, Nordisk Senter for Bærekraftig Finans, Langsikt, Kirkens Nødhjelp og Changemaker 💬Trenger vi et Framtidsombud for å sikre gode liv for fremtidige generasjoner? ⏱️12:30 - 13:30 📍Bærekraftscenen 🤝Arrangert av Spire, WeAll Norge - Wellbeing Economy Alliance Norway, NTNU - WellFare, Stine Sofie Stiftelse, Langsikt, Redd Barna 🌱 Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire, i panelet Onsdag 13. august 💬Den store utviklingsdebatten ⏱️18:30 - 19:30 📍Bærekraftscenen 🤝Arrangert av Spire, FORUM FOR UTVIKLING OG MILJØ, Amnesty International Norge, Atlas-alliansen, Attac, Besterforeldrenes klimaaksjon, Care Norge, Caritas Norge, Changemaker, Digni, Fellesrådet for Afrika, Fivas, FORUT, Kirkens Nødhjelp, Latin-Amerikagruppene i Norge, LHL International, Mellomkirkelig Råd for den norske kirke, Misjonsalliansen, Norges Kristne Råd, Norges Vel, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Regnskogsfondet, SAIH, Sex og Politikk, Debt Justice Norge, Strømmestiftelsen, Utviklingsfondet, WWF Verdens Naturfond, Tax Justice Norge, Fokus, Røde Kors, Plan Norge, LM Norge  Palestinakomiteen Spire, Natur og Ungdom krever at Øyafestivalen skal avslutte sitt samarbeid med aktører som støtter folkemord og okkupasjon Bakgrunn for de to kravene: 1. Boikott, Deinvester og Sanksjoner (BDS): Det palestinske sivilsamfunnet, organisert i BDS National Committee, ber alle følge BDS-bevegelsens krav om boikott, deinvesteringer og sanksjoner av Israel. BDS-bevegelsens mål, er å stoppe Israels okkupasjon og sikre palestinernes rettigheter. Øya er eid av selskapet Superstruct, som igjen er deleid av investeringsselskapet KKR. Boikott skal være målrettet og føre til konsekvenser for de som står ansvarlige. Nå har PACBI (Palestinians for Academic and Cultural Boycott of Israel) valgt Superstruct-eide festivaler som et mål, på grunn av KKRs investeringer i israelske teknologisektoren, amerikansk våpenproduksjon og klimaødeleggelser. Vi er klare over at Øya ikke var med i beslutningsprosessen da Superstruct ble kjøpt opp av KKR. Vi mener likevel Øya har et ansvar i å tydelig vise motstand ved å oppfylle PACBIs minstekrav. Et viktig steg i riktig retning er å offentlig støtte BDS. Øya har ikke direkte partnerskap med varer eller tjenester fra Israel. Derfor mener vi det er kort vei til å offentlig støtte BDS. BDS-bevegelsen ved PACBI stiller krav til festivaler i Superstruct-familien, som Øya også må følge. Vi anerkjenner Øyas arbeid i å ta offentlig avstand fra KKRs investeringer, samt oppdatere deres etiske retningslinjer. Vi mener likevel Øya kan gjøre mer, særlig for å oppfylle punkt 3 i PACBIs krav: - Respektere BDS-retningslinjer og -standpunkt, herunder kulturell boikott av Israel, anti-normalisering, prioriterte boikottmål og gjennomføre aktsomhetsvurderinger BDS-bevegelsen tydeliggjør at kulturell boikott av Israel er en boikott av israelske institusjoner, ikke israelske individer. En skal boikotte medskyldighet, ikke identitet. Det er derfor fullt mulig å invitere en israelsk artist til Øya, dersom artisten offentlig støtter FN-rettighetene til det palestinske folket, og en slutt på alle former for medvirkning til israelske brudd på internasjonal lov. 2. Droppe Pepsi som merkevare: PepsiCo er et selskap med svært kritikkverdige eierskap, særlig eierskapet deres i SodaStream, og flere boikottlister inkluderer Pepsi. Det store forbruket av Pepsi i Norge har også ført til at selskapet er et pressmål av Palestinakomiteen. Det er forskjell på forbrukerboikott og en stor festival. Vi mener Øya er en såpass stor aktør at det kan ha stor effekt å avslutte å bruke Pepsi som merkevare. Til tross for nedleggelsen av SodaStream-fabrikken på den okkuperte Vestbredden, opprettholder og legitimerer SodaStream Israels politikk med tvangsflytting og etnisk rensing av palestinere. Flere palestinere som har jobbet på SodaStream-fabrikken, forteller at de har opplevd diskriminering og lavere lønninger enn de israelske arbeiderne. Med dette opprettholder SodaStream Israels apartheid-politikk og undertrykkelse av palestinske rettigheter. Tidligere direktør Daniel Birnbaum har også uttalt at “There was nothing here when we laid the cornerstone a few years ago” og “This was just desert. No one lived here, there was no water – nothing”. Han nevner ikke at grunnen til at det ikke bodde noen i akkurat dette området var på grunn av en brutal tvangsflytting av palestinske beduiner. Tvangsflyttingen av palestinerne fra Naqab-ørkenen begynte i 1950, men til den dag i dag er fortsatt flere av de palestinsk-beduinske landsbyene truet av forflytning, og nye israelske bosetninger. Mange landsbyer i Naqab-ørkenen er ikke registrert, og Israel kaller dem “ulovlige landsbyer”, selv om befolkningen har bodd der lenge før Israel ble opprettet som stat. Vi mener at å aktivt promotere Pepsi på Øya, bidrar til en normalisering av tvangsflyttingen og diskrimineringen av palestinere som foregår den dag i dag. Øya er i en unik posisjon for å kunne utøve press mot Pepsi i Norge, på grunn av den enorme plattformen de har. Hvis Øya legger press på Ringnes og ikke godtar Pepsi-reklame på festivalen, vil det sende et klart og tydelig budskap til Pepsi om at de må selge seg ut av SodaStream. Øya et fokus på bærekraftige og lokale samarbeidspartner, men troverdigheten av deres prinsipper svekkes ved å ha det multinasjonale selskapet Pepsi som merkevare. Vi oppfordrer til at de bør utforske muligheten i å bruke en norsk merkevare fremfor Pepsi. Det internasjonale klimasamarbeidet er tynnslitt etter finansieringsfiaskoen på COP29 og labre resultater på mellomforhandlingene i Bonn. Nå må COP30 levere på klimarettferdighet hvis vi skal holde 1,5-gradersmålet i live.  Av Spire-leder Thea Birgitte Erfjord. Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget 30. juni 2025.
Bakteppet for årets mellomforhandlinger i Bonn er dypt alvorlig. Alle verdens land skal i år levere nye nasjonale klimamål for 2035, og presset er skyhøyt. I fjor bikket den globale gjennomsnittstemperaturen over 1,5 grader for første gang, og FNs klimakonvensjon mener dette være vår siste sjanse til å nå klimamålene i Parisavtalen. Mens tiden for å nå klimamålene renner ut, avsluttes mellomforhandlingene med lite å vise til. Lakmustest for Parisavtalen Kjernen i Parisavtalen er at de nasjonale klimamålene skal bli mer stadig mer ambisiøse hvert femte år. I år skal alle verdens nasjonale klimamål gå inn i en ny ambisjonssyklus. Hittil har likevel kun 25 av 195 land levert oppdaterte mål for 2035, selv om fristen gikk ut i februar. I påvente av de nye nasjonale klimamålene, skulle mellomforhandlingene blant annet diskutere oppfølgingen av klimafinansieringsmålet fra COP29, arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner, og rettferdig omstilling. Håpet var at resultater i disse forhandlingene kan løfte ambisjoner i de nasjonale klimamålene. I stedet fortsetter arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner uten substans, mens finansieringsforhandlingene stagnerte uten enighet om hvordan man skal trappe opp klimafinansieringen til 1300 milliarder dollar årlig. Det eneste lysglimtet fra Bonn er at et arbeidsprogram for rettferdig omstilling, er innenfor rekkevidde på COP30. Forventer ambisjonsgap i klimamålene Mellomforhandlingene viste nok en gang at det globale klimaarbeidet er i krise. Samtidig som mange av landene som har skapt klimakrisa somler med nye klimamål, er det de som rammes hardest av klimaendringene som leder veien med de mest ambisiøse omstillingsplanene. På hjemmebane har regjeringen lenge skrytt av at Norge har verdens nest beste nye klimamål, med sine planer om 70-75 prosent utslippskutt innen 2035. Første uke av mellomforhandlingene ble dette klimamålet raskt danket ut av små øystater med langt høyere klimaambisjoner. Vanuatu vil for eksempel forplikte seg til å absorbere mer karbon enn de produserer, og å jobbe for en fossilfri Stillehavsregion og sirkulærkonomi. Når klimamålene til resten av de store utslippslandene omsider er på plass, vil spørsmålet være hvordan man skal håndtere det forventede ambisjonsgapet mellom det som leveres og det som faktisk kreves for å nå klimamålene. Norge utpekt som klimaversting I klimabevegelsens avis på mellomforhandlingene var det Norges stadig voksende fossilnæring, og ikke klimaambisjonene våre, som fikk spalteplass. Avisa ECO understreker at «planetødeleggende» land som Norge, Canada, Australia og USA alene står for nesten 70 prosent av planlagt ny olje- og gassutvinning fra 2025 til 2035. Dette er uforenelig med 1,5-gradersmålet, og stikk i strid med den globale enigheten fra COP28 om at verden skal omstille seg bort fra fossil energi. I stedet for å forplikte seg til fossil utfasning, fortsetter Norge å satse stort på karbonfangst og lagring. Denne satsninga på å fortsette dagens feige, falske og fossile «business as usual» gjør Norge til en lite troverdig aktør på klimaforhandlingene. Verden trenger rettferdige, ambisiøse utslippskutt, ikke usolidarisk, ressurskrevende og umoden teknologi. Klimarettferdighet må gjennomsyre COP30 i Belém De nye nasjonale målene må bidra til å halvere verdens utslipp innen 2035, men hittil ser utsiktene mørke ut. For å gjenopprette tilliten og framgangen i klimaforhandlingene, må det globale nord gå foran med konkrete utfasningsplaner av olje og gass og legge en plan for å trappe opp offentlig, rettferdig, og gavebasert klimafinansiering. De som taper mest på manglende handling, er de som har bidratt minst til å skape klimakrisa. Derfor er det grovt urettferdig at landene med det største historiske ansvaret for klimaendringene krever høyere ambisjoner fra andre, samtidig som de øker egen olje- og gassproduskjon. COP30 må bli klimatoppmøtet hvor vi setter en stopper for dobbeltmoral, og hvor det globale nord endelig tar sitt historiske ansvar. Eller lage ei to do-liste for ei rettferdig og berekraftig verd  Thea Birgitte Erfjord er ny leiar i Spire. | Foto: Spire Dette portrettintervjuet var opprinnelig publisert av Birgitte Vågnes Bakken i Framtida 15. mai.
Tid for dei store kampane Spire-leiaren fortel at ungdomsorganisasjonen har vedteke ein ny strategi og eit nytt arbeidsprogram for dei neste fem åra. – Eg er glad for at vi skal satse meir på å vere ein del av ei global solidaritetsrørsle, dekolonisering og fortsetje å vere maktkritiske, kunnskapsrike og radikale i kampen for ei rettferdig og berekraftig verd. – Kva er dei tre viktigaste sakene for Spire anno 2025? – At Noreg leverer eit ambisiøst og rettferdig klimamål som ikkje baserer seg på kvotar eller falske løysingar før COP30, å snu makta i bistandsprosjekt og arbeide for ein meir solidarisk bistandspolitikk – og ikkje minst at valet til hausten tar oss i ei rettferdig og berekraftig retning. Erfjord meiner tida er inne for dei verkeleg store kampane for endringar som kan føre til eit meir solidarisk samfunn der menneske og miljø er i sentrum. – Vi står midt i ei brytningstid som det er lett å bli apatisk av, men det er no vi må brette opp ermene. Første skritt er å samle kreftene som vil ta tak i rotårsakene til ulikskapskrisa, klima- og naturkrisa, og det skal vi setje fokus på i den kommande perioden.  Thea Birgitte Erfjord ( i midten) er vald som ny leiar av miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire. Ho får med seg Bendik Halvor Arum og Marie Myrene Nørstebø som nye nestleiarar. | Foto: Spire Ser til New Zealand For Erfjord er idealsamfunnet eit samfunn som bygger på solidaritet, fellesskap og rettferd, der naturen set rammene for politikken og økonomien. Ho er oppteken av å verdsetje det som betyr noko, ikkje berre kost-nytte og vekst. – Det er eit samfunn der vi har djupare relasjonar med kvarandre og med naturen. Jorda blir dyrka sosialt berekraftig i takt med naturen, alle har tilgang til trygge, gode heimar, mat og vatn og kan delta på lik linje i samfunnsdebatten. Internasjonalt samarbeid er chill og lokalsamfunn og marginaliserte grupper er viktige aktørar, ikkje berre land, og det er slutt på at det globale nord utnyttar og undertrykker tidlegare koloniar gjennom handelsstrukturar og lån med urimelege vilkår. Om Spire-leiaren vakna opp til si draumenyheit, hadde tittelen vore: «Noreg følgjer i fotspora til New Zealand og føreslår ein økonomisk modell som set menneske og miljø framføre vekst og profitt.» 27-åringen slenger like godt med draumeingressen til saka: «Noreg følgjer i New Zealands fotspor og set menneske og miljø føre profitt i statsbudsjettet. Regjeringa føreslår radikal nasjonal og global redistribuering, og legg fram reformer for ein økonomi som prioriterer menneske og natur verda over. – Vi kan ikkje lenger belage oss på teknologiske fiksar og utnytting av marginaliserte grupper og land i det globale sør for å stimulere vår eigen vekst, seier Jonas Gahr Støre.»
 Påtroppande Spire-leiar Thea Birgitte Erfjord (til venstre) saman med avtroppande Spire-leiar Elise Åsnes på FNs klimatoppmøte i Dubai i 2023. | Foto: Privat – Kva person – levande eller daud – ville du invitert på middag? – Eg ville invitert degrowth-akademikar Jason Hickel, revolusjonist, marxist og kvinneforkjempar Clara Zetkin og António Guterres, og laga ei to do-liste for ei rettferdig og berekraftig verd (ev. planlagt ein revolusjon som set alle menneske og miljø over profitt, hehe!). Anar ikkje kva ein kan servere til ein sånn type samtale. Kanskje pasta?
– Kva er den største tidstjuven i kvardagen din?
– Å seie uprioritert ja til alt mogleg eller la Netflix spele av neste episode Tre tips – Kva for ei bok burde alle lese? – Å, det er så mange! Kunne lett sagt «Less is more» av Jason Hickel eller «Underskudd» av Emma Holten som er i vinden no – som begge er veldig gode og forklarar godt kvifor vi treng djupare løysingar på ulikskap og klima- og naturkrisa. Men eg trur eg vil gå for «Folk flest er gode» av Rutger Bregman fordi han beskriv bra kor viktig det er å ta utgangspunkt i fellesskap og at folk flest bryr seg. Dette skriv Rutger veldig fint og engasjerande om. – Kva serie er ditt beste tips akkurat no? – Eg synest Borgen er artig, men prøver å ikkje sjå så mykje på seriar! – Kva låt får deg alltid i godt humør? – Det er ein haug av 70- og 80-talslåter på mi hype-liste. Men for tida er ein gjengangar «Tulipanene i Sorgenfri» av Julie Henrikke.  Ulf Flink, generalsekretær i Utviklingsfondet, og Thea Erfjord, leder i Spire Utviklingsfondet og Spire er sterkt kritiske til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. De ber Stortinget sikre at Norge øker bistandsbudsjettet og støtten til sivilsamfunn og matsikkerhet. – Nok et grått og usolidarisk revidert nasjonalbudsjett. Dette var regjeringens siste sjanse til å vise lederskap og levere et solidarisk budsjett, men regjeringen svikter totalt. Nå må Stortinget sørge for at dette forslaget ikke får stå, sier leder i Spire, Thea Birgitte Erfjord, og generalsekretær i Utviklingsfondet Ulf Flink. Fraværende bistandsambisjoner Organisasjonene reagerer sterkt på fraværet av bistandsambisjoner. Til tross for globale bistandskutt på over 60 milliarder dollar, foreslår regjeringen kutt av bistandsbudsjettet. Spire og Utviklingsfondet mener de reduserte midlene til tiltak i Norge burde vært brukt på matsikkerhet og sivilsamfunn. – Kriseprofittøren Norge er fortsatt en enorm mottaker av egen bistand. Det er grovt usolidarisk i en tid hvor verdens mest sårbare står i frontlinja mot bistandskutt, klimakrise, krig og fascisme, sier leder i Spire Thea Birgitte Erfjord. Krever økt støtte til sivilsamfunn Videre kaller Spire og Utviklingsfondet mangelen på økt støtte til sivilsamfunn hårreisende. Budsjettposten til sivilsamfunn blir stående på stedet hvil, etter flere år med forslag om enorme kutt i denne posten ved revidert nasjonalbudsjett. – Det er en skam. Regjeringen kaller sivilsamfunn førstelinja i bistanden og verdikampene, men gir dem ikke et øre ekstra. I møte med en stadig mer maktsyk verden trenger vi demokrati og lokal forankring av bistand. Det er ikke pengene som mangler, det er den politiske viljen. Nå må Stortinget snu dette usolidariske budsjettforslaget, sier Erfjord. Kritiserer kutt i støtten til matsikkerhet Organisasjonene er også kritiske til at regjeringen foreslår å kutte støtten til matsikkerhet med 100 millioner kroner, til tross for at sulten øker globalt og FN har slått alarm. – Matsikkerhet er ikke bare en humanitær utfordring – det er en forutsetning for fred, rettferdighet og klimamotstandskraft. Her burde Norge tatt internasjonalt lederskap. I stedet leverer regjeringen et budsjett som ignorerer de mest grunnleggende behovene. Det er et alvorlig svik, sier Ulf Flink, generalsekretær i Utviklingsfondet.
 Spire har en 3-årig samarbeidsavtale med ØYA, og vi skal i år stille med frivillige i festivalperioden som avholdes 6.-10. august 2025. I den anledning ser vi etter en prosjektkoordinator! Liker du festivaler og er glad i å koordinere frivillige? Da kan det være at akkurat du er den vi ser etter!
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Etter to år med skikkelig suksessfullt samarbeid, fortsetter vi å samarbeide med ØYA, og trenger i denne anledning en koordinator. Rollen som koordinator for Øya er honorert. Som koordinator vil du koordinere og lede alle våre frivillige under festivaldagene. Koordinatoren vil være ansvarlig for å følge opp forespørsler om vaktlister, formidle informasjon til og opprettholde kommunikasjonen med frivillige i forkant av festivalen. Du vil også være bindeleddet mellom Spires sentralledd, de frivillige og Øya under festivaldagene. Vi ser etter deg som:
Hvis du vil melde interesse, har spørsmål om stillingen eller Spires arbeid kan dette rettes mot generalsekretær i Spire, Vilde Marie Steen Angell, på epost: [email protected] Er du interessert i å være frivillig på Øyafestivalen sammen med Spire? Meld deg som frivillig her. Frist for å melde interesse er: søndag 18. mai Thea Birgitte Erfjord ( i midten) er valgt som ny leder av miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire. Hun får med seg Bendik Halvor Arum og Marie Myrene Nørstebø som nye nestledere. – Jeg er først og fremst utrolig takknemlig for tilliten og ser fram til å kjempe for en bærekraftig og rettferdig verden sammen med Spirer i hele landet. Aldri før har Spires systemkritiske stemme føltes viktigere. Økende ulikhet og marginalisering, klima- og naturkrise, krig og fascisme er kriser som må løses ved rota. Da trenger vi den helhetlige tilnærmingen som Spire har til utfordringene verden står overfor, sier påtroppende leder i Spire, Thea Birgitte Erfjord. Hun trer inn som leder 15. mai, mens resten av arbeidsutvalget tiltrer 15. juni. Thea har vært nestleder for Spire det siste året, og har tidligere koordinert organisasjonens klima- og naturutvalg. Hun har lang fartstid i miljøbevegelsen, med en master i internasjonale miljøstudier og erfaring fra Spire, Natur og Ungdom, Changemaker, Naturvernforbundet og sekretariatet for FNs klimakonvensjon. Bendik Halvor Arum er valgt som nestleder i Spire. –Det er fantastisk spennende å få jobbe for et rettferdig samfunn for mennesker og natur. Jeg gleder meg til å bidra til endring både lokalt og globalt, i en tid hvor det trengs som mest. Jeg ser også fram til å samarbeide med flinke kolleger og frivillige i en så politisk sterk organisasjon som Spire, sier Bendik. Det siste året har han vært sentralstyrerepresentant for Spires klima- og naturutvalg. I tillegg til flere års erfaring fra Spire, har han også studert utviklingsstudier og bærekraft ved Universitetet i Oslo. Thea og Bendik får også med seg Marie Myrene Nørstebø som ny nestleder. Marie har også vært aktiv i Spires klima- og naturutvalg i flere år, og har tidligere representert Spire på internasjonale klimaforhandlinger. Hun ferdigstiller sin bachelor i filosofi, politikk og økonomi i sommer, og har bred erfaring fra Spire, Natur og Ungdom, Universitas og Studenter for Palestina. – Når politikken er drevet av egeninteresser, og våpenopprustning går på bekostning av klimarettferdighet og solidarisk bistand, er Spire enormt viktig. Det er utrolig stas å få jobbe for en organisasjon som setter fokus på de strukturelle problemene, og som tør å kjempe for systemendring, sier Marie.  Bli Spire-frivillig på Øyafestivalen 6. og 10. august! Som frivillig på ØYA sammen med Spire på har du to vakter i løpet av festivalen. Skiftene er på 7 timer hver, og du kan jobbe enten dag eller kveld. Utover dette har du full tilgang på hele festivalen! Som frivillig sammen med Spire blir din oppgave og plukke opp og samle sammen gjenbruksglass fra barene på ØYA. Man jobber sammen i grupper, og kanskje blir det tid til å høre på litt konsert mellom plukkingen? Hvordan bli frivillig sammen med Spire på ØYA? Det er kjempelett å bli frivillig på ØYA sammen med Spire, bare husk dette:
Å være frivillig sammen med Spire under ØYA betyr at man primært jobben under selve festivalen. Det vil være et dagskift og et kveldsskift alle festivaldagene, 6.-9. august, i tillegg til et dagskift søndag 10. august. Vaktene vil bli fordelt når det nærmer seg festival. Har du flere spørsmål om det å være frivillig på sammen med Spire på ØYA? Ta kontakt med [email protected]! Du kan lese mer om å være frivillig på ØYA her.  Er du interessert i miljøutfordringer, landbruk og utvikling? Er du reiselysten og har lyst på internasjonal organisatorisk erfaring? Spires solidaritetsutvekslinger gir deg muligheten til å arbeide med klimarettferdighet, matsuvernitet, likestilling og ungdomsmedvirkning sammen med vår søsterorganisasjon Point of Progress i Malawi. Spire søker nå engasjerte deltakere til to ulike utvekslingsprogram for perioden 2025/2026. Dette er en unik mulighet for deg som vil jobbe med internasjonalt samarbeid, politisk påvirkning og organisasjonsarbeid! Aktivistutveksling (2 plasser) Er du mellom 18 og 30 år og brenner for klima, miljø og ungdomsmedvirkning? Som frivilligdeltaker i vår aktivistutveksling får du mulighet til å være fulltidsaktivist sammen med andre unge – fem måneder i Malawi og fem måneder i Norge. Du vil utvikle workshops og arrangementer, besøke gårder, drive med politisk påvirkning og lære om organisasjonsarbeid. I tillegg får du muligheten til å utvikle og gjennomføre ditt eget prosjekt. Les mer her! Arbeidsutveksling (1 plass) Har du relevant utdanning eller arbeidserfaring, og ønsker en internasjonal fulltidsstilling innen politikk og organisasjonsutvikling? Som proffdeltaker i Spires arbeidsutveksling får du jobbe med politisk arbeid, kampanjer, prosjektledelse og organisasjonsbygging i både Norge og Malawi. Du blir en viktig bidragsyter i et tverrkulturelt samarbeid om globale spørsmål innen klima, miljø og utvikling. Les mer her!
 I en tid med økende ulikhet og press på sivilsamfunnet, mener Spire at Norge må sikre en rettferdig og solidarisk bistandspolitikk. Men hva mener ungdomspartiene?
Norges respons på USAS bistandskutt var også et sentralt tema for panelsamtalen med ungdomspartiene, som bestod av:
Spire mener bistanden trenger en snuoperasjon, for å sikre at solidarisk, lokalt forankra og rettferdig bistand blir prioritert. Egeninteresser og donorlandenes prioriteringer veier i dag altfor tungt – vi trenger et høyt og rettferdig bistandsnivå, og prosjekter som reflekterer lokale behov og styrker sivilsamfunn. Vil du bli med i kampen for solidarisk bistand? Bli medlem i Spire!  Vil du bidra til å styrke Norges største miljø- og utviklingsorganisasjon for unge?
Spire søker en ny engasjert organisasjonsrådgiver med ansvar for medlemsrekruttering, koordinering av vårt skoleprosjekt, og oppfølging av frivillige. Hovedansvaret inkluderer å veilede og støtte frivillige, organisere skolebesøk, sikre medlemsvekst og stabilitet, samt tilrettelegge for varig aktivisme. Stillingen innebærer også administrativt arbeid, planlegging av aktiviteter og utvikling av informasjonsmateriell. Vår nye rådgiver må være strukturert, engasjert og fleksibel. Noe kvelds- og helgearbeid, i tillegg til reisevirksomhet, må påregnes. Tilbake får man masse erfaring, spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheter og gleden av å jobbe i et ungt miljø med engasjerte og kunnskapsrike frivillige! Ønskede kvalifikasjoner:
Personlige egenskaper:
Vi tilbyr:
Søknadsfrist: Mandag 24. mars. Skriftlig søknad med CV sendes til [email protected]. Oppstart er fortrinnsvis i starten av mai, men vi kan vise fleksibilitet for rett kandidat. For spørsmål, kontakt organisasjonsrådgiver Vilde Marie Steen Angell på epost: [email protected]. Spire jobber med informasjonsarbeid og politisk påvirkning for å skape endring. Vi samarbeider med unge i Sør og er opptatt av å formidle Sør-perspektiver i arbeidet vårt. Mesteparten av vår aktivitet dreier seg om å skape større oppmerksomhet og økt kunnskap blant folk i Norge om hvordan vi kan skape en bærekraftig verden. Vi har både fokus på nord/sør-spørsmål, og hvordan norsk politikk er med å påvirke hele verden. Vårt mål er at flere kan engasjere seg og presse på for å endre politikk og de urettferdige strukturene i verden. Vi har et spesielt fokus på klima og natur, handel, matsikkerhet og byutvikling. Vi oppfordrer alle til å søke på stillingen uavhengig av alder, kjønnsidentitet, utdanning, funksjonsevne og bakgrunn. |
|
Adresse: Mariboes gate 8, 0183 Oslo
Org.nr: 912 159 167 |