Fremmer felles politiske krav

Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Spire, Natur og ungdom og Naturvernforbundet står sammen om krav til norsk matproduksjon. Her representert ved Lars Petter Bartnes, Gunn Jorunn Sørum, Mari Gjengedal, Gaute Eiterjord og Lars Haltbrekken.

Spire har sammen med Bondelaget, Bygdeungdomslaget, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom lansert fem politiske krav for å begrense norsk soyaavhengighet og øke bruken av norske ressurser.

Fredag 20. mars lanserte representanter for landbruksbevegelsen og miljøbevegelsen en ny felles plattform som foreslår en fremgangsmåte for å oppnå en økt bruk av norske ressurser i norsk matproduksjon. Spire har tatt initiativ til plattformen, som støttes av Norges Bondelag, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag. Med dette dokumentet ønsker organisasjonene å dreie norsk matproduksjon i en mer bærekraftig retning som i større grad baseres på norske ressurser.

- Vi er i en situasjon hvor Norge i stadig større grad er avhengig av importerte fôrråvarer, spesielt soya fra Brasil. Norsk matproduksjon er over lengre tid blitt sniksoyafisert, og vi utnytter stadig mindre av våre egne ressurser. Vi som står bak innspillet ønsker ikke at maten vår avhenger av at regnskog og annen natur i utlandet blir ødelagt. I et matsikkerhets-, miljø-, og solidaritetspersektiv har Norge et ansvar for å føre en politikk som fører oss ut av soyaavhengigheten. Det skal disse politiske kravene bidra til, sier Spires leder Mari Gjengedal.

Flere av organisasjonene legger vekt på at norsk husdyrhold og oppdrettsnæring må baseres på norske ressurser framfor brasiliansk soya dersom norsk matproduksjon skal kunne bidra til å bedre den globale matsikkerheten og øke norsk selvforsyning, som er et uttalt politisk mål.

- Vi kan ikke spise opp regnskogen slik vi gjør når vi skal øke importen av soya for å fôre opp kylling i norske fjøs. Maten vi spiser må gjenspeile naturen vi bor i. Vi kan ikke fylle våre middagsfat med nedhogd regnskog og korn som kunne gått til menneskemat i stedet for kraftfôr, sier Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet.

Organisasjonene bak kravene mener at det må gjøres lønnsomt å bruke beiteressurser og dyrke norske råvarer framfor å importere soya til fôr. Dette avhenger av rammebetingelsene norsk jordbruk får, altså lønnsomheten i det norske jordbruket. For å sikre en bærekraftig utvikling av den norske matproduksjonen på norske ressurser må politikerne tørre å ta i bruk de virkemidlene de har til rådighet og som legges frem i dokumentet.

-   En bærekraftig og framtidsrettet norsk matproduksjon må ha som mål at vi klarer å utnytte våre egne ressurser på en best mulig måte. Da kan vi ikke sette oss i en situasjon hvor det blir lønnsomt å bytte ut norsk korn, gras og beite med importert soya. Prinsippet om at maten skal produseres der jorda ligger er en forutsetning for viktig verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser fra et landbruk over hele Norge, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Nå ønsker samarbeidsorganisasjonene at kravene skal være sentrale for årets jordbruksforhandlinger, samt bidra til å sette agendaen i en bredere, prinsipiell politisk debatt om hvor vi ønsker å ta norsk landbruk i årene framover.

For kontakt: 
Mari Gjengedal, leder for Spire
970 45 683
[email protected]