Klimamelding 2035 og oppdatering av klimaloven: Spires innspill til energi- og miljøkomiteen

12. mai 2025 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til energi- og miljøkomiteen:
Spire takker for muligheten til å komme med innspill på den nye klimameldingen og til oppdateringen av klimaloven. Klimaendringene er grunnleggende urettferdige og rammer uproporsjonalt sårbare land og grupper, med minst ansvar for klimakrisen. Som en rik oljenasjon har Norge et særskilt ansvar og mulighet til å være et foregangsland. Derfor er vi dypt bekymret for at tiltakene som fremmes av regjeringen verken oppfyller Parisavtalens krav eller bidrar til en helhetlig, rettferdig omstilling nasjonalt.    

Høyere ambisjoner og nasjonale forpliktelser i klimaloven (Prop 129 2024-2025)
Klimaloven skal oppdateres i tråd med målene i Parisavtalen. Derfor mener Spire at Norges klimamål må være minst 80% territorielle utslippsreduksjoner innen 2035 sammenlignet med 1990 nivå. Parisavtalen er tydelig på at land skal levere sin høyeste mulige ambisjon i de oppdaterte nasjonale bidragene. Verden må kutte minst XX %, og land som Norge må gå foran å kutte minst 80% for å unngå klimakatastrofer som rammer ekstremt urettferdig. 

Det må lovfestes et nasjonalt delmål i klimaloven for å sikre at Norge verken skyver byrden av klimakutt på andre eller gjennomgår en brå, risikabel og urettferdig omstilling senere. Et delmål mot 2035 som sikrer nasjonal omstilling være sentralt i et langsiktig og helhetlig perspektiv frem mot et lavutslippsamfunn i 2050. Hvis Norge gjør seg avhengig av kvotehandel og fleksible mekanismer blir dette langt vanskeligere å gjennomføre.

Spires forslag til merknader: 

• Stortinget krever 80% utslippskutt innen 2035. 
• Stortinget krever at det implementeres et nasjonalt delmål for 2035

En reell utfasningsplan (St. 25 2024-2025) 
Norge er blant verdens største eksportører av olje og gass. En styrt, rettferdig omstilling bort fra fossil energi er vårt viktigste klimatiltak. I klimameldingen fokuserer Regjeringen først og fremst på utfasing av bruken av fossile brensler gjennom udefinerte tiltak i tidslinjeformat, og går samtidig i mot Klimautvalget 2050 sine anbefalinger om en strategi for sluttfasen av olje og gass. Spire er dypt uenig med at Norges klimasamarbeid med EU er tilstrekkelig som en utfasingsplan. Framtidens energiressurser er knappe, og Spire er svært kritiske til at regjeringen i foreslåtte tidslinjer ønsker å bruke ressursene på elektrifisering av en industri som må fases ut, heller enn å lage en strategi for utfasing og omstilling til lavutslippsamfunnet. 

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever stans i tildeling av nye letetillatelser. 
• Stortinget krever at regjeringen må utvikle en handlingsplan med mål om full utfasing av olje- og gassindustrien innen 2040. 

En rettferdig, helhetlig omstilling uten falske løsninger (St. 25 2024-2025) 
Det må gjøres helhetlige, omfattende tiltak i Norge for å unngå uønsket stiavhengighet. Det trekkes frem analyser fra FME NTRANS (s.46) på ulike omstillingsbaner, hvorav Spire mener det er avgjørende å gjennomføre store samfunnsendringer som setter livskvalitetsøkonomi i fokus, reduserer ressursbruk, øker sirkularitet og fremmer rettferdighet for å løse dagens sammensatte kriser. Derfor er det ekstremt skuffende at Regjeringen ikke fremmer konkrete tiltak verken på sirkulær økonomi eller hvordan de ønsker å styrke rettferdig omstilling, men skriver at de kommer tilbake til dette. 

Spire mener Regjeringen i alt for stor grad baserer seg på teknologioptimistiske løsninger som er kortsiktige, binder opp ressurser, og som dreier fokuset bort fra klimarettferdige løsninger. Særlig er klimameldingens fokus på CCS. Selv om det har blitt investert store summer i CCS de siste årene, har ikke teknologien nådd de fangstratene man hadde forventet, og dette er midler som heller burde brukes på fornybare energikilder.

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever at en helhetlig energi og klimaplan legges frem for Stortinget hvert andre for å unngå uønsket stiavhengighet og prioritere våre knappe ressurser i tråd med klimautvalget 2050 sine anbefalinger. 
• Stortinget krever at det ikke bygges ut CCS på olje- og gassanlegg

Et bærekraftig matsystem  (St. 25 2024-2025) 
Matsystemet er helt sentralt i en helhetlig, rettferdig omstilling. Likevel legges det frem teknologiintensive tiltak heller enn reell helhetlig omstilling av jordbruket. Under kapittelet om jordhelse, økologi og klima trekkes det fram gode løsninger for å øke karboninnholdet i jorda som er viktig for å redusere utslipp, men dette krever økte tilskudd som bidrar til å gå bort fra volumtilskudd og over til arealtilskudd samt tilskudd til økologisk jordbruk. 

Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever økt støtte til tiltak og skoleringsprogram som bygger på agroøkologiske prinsipper i jordbruket som forbedrer jordkvaliteten og øker karbonlagring i jord. 

Norges rettferdige bidrag til klimafinansiering (St. 25 2024-2025)  
I tråd med Norges historiske ansvar og beslutningen på klimaforhandlingene i Baku, må norsk klimafinansiering trappes opp. Spire mener at tatt i betraktning Norges rolle og økonomi i lys av det enorme behovet for økt klimafinansiering til de mest utsatte gruppene, at det er utilstrekkelig med mål dobling av klimafinanseringen innen 2026.  Norge må forplikte seg til minst 67 milliarder kroner til internasjonal klimafinansiering hvert år frem mot 2035. Midlene må komme i tillegg til 1% av BNI til tradisjonell bistand, og kan ikke gis som lån. Midlene må fordeles på klimatilpasning, tap og skade og utslippsreduksjoner.
​
Spires forslag til merknad: 

• Stortinget krever at Norge øker målet om klimafinansering til 67 milliarder kroner hvert år frem mot 2035. 
• Stortinget krever at Norge leverer en plan for opptrapping av klimafinansiering både innenfor klimatilpasning, tap og skade og utslippsreduksjoner. ​