Statens pensjonsfond 2025: Skriftlig innspill til Finanskomiteen

8. mai sendte Spire skriftlig innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om SPU (Statens pensjonsfond utland). Les innspillet her:

Innspill til oljefondsmeldingen
Takk for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om SPU (Statens pensjonsfond utland). Spire er en demokratisk miljø- og utviklingsorganisasjon for unge som arbeider for en bærekraftig og rettferdig verden. Vi ønsker å endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår, og vil gi innspill på den delen av stortingsmeldingen som omhandler Statens pensjonsfond utland.

Demokrati og åpenhet
Transparens
Finansdepartementet har foreslått å redusere åpenheten rundt Etikkrådets vurderinger for å fremme bedre kommunikasjon med selskaper. Det er avgjørende å vurdere nøye hva som skal unntas innsyn, for å sikre maksimal åpenhet om beslutningsprosessen. Rådet advarer om at selskaper kan velge å bruke sensitiv informasjon for å unngå offentliggjøring av tilrådninger om eksklusjon, og har allerede valgt å holde slike enkelte tilrådninger konfidensielle.

Allmenhetens rett til innsyn er helt sentralt for å sikre at fondet forvaltes på en ansvarlig, effektiv, etisk og demokratisk måte. Åpenhet fremmer tillit og styrker mulighetene til å skape positiv endring. Sivilsamfunnet spiller en sentral rolle i å overvåke og påvirke beslutninger som angår etiske investeringer, bærekraftig praksis og ansvarlig forvaltning. Derfor krever Spire mer åpenhet, slik at fondets eiere, Norges befolkning, får muligheten til å bestemme hva deres egne sparepenger skal investeres i. 

Etikkrådet
Siden etikkrådets etablering i 2004 har tanken om at Oljefondet må forvaltes etter etiske prinsipper blitt nærmest selvsagt. Likevel investerer Oljefondet gang på gang i krig, konflikt, okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. Dette til tross for at vi har mekanismer og verktøy, slik som etikkrådet og etiske retningslinjer, som skal utelukke slike selskaper. 

Etikkrådets rolle er i dag begrenset. Styret i den norske bank kan selv velge når de ønsker å lytte til rådene som gis, og mandatet om “høyest mulig avkastning” blir et mål som stadig går foran etiske premisser for investeringer. Vi må derfor styrke etikkrådets rolle i beslutningsprosesser rundt observasjon og utelukkelse av selskaper, i tillegg til redegjørelser for alle nedsalg med begrunnelse for nedsalg. Spire mener derfor at etikkrådet må få mer ressurser og kompetanse. 

Etiske retningslinjer
Spire, sammen med et bredt sivilsamfunn, krever at menneskerettigheter og klima skal være førende for avgjørelser som tas om forvaltningen av oljefondet. Derfor trenger vi strenge etiske retningslinjer på klima, natur og menneskerettigheter. I tillegg er det helt sentralt at fondet må desinvestering fra selskaper som bidrar til okkupasjon, slik som okkupasjonen av Palestina.

Klima og investeringer
Klimahandlingsplan
I klimahandlingsplanen til NBIM lyder det at “Tiltakene vil bidra til å forbedre markedsstandarder, bedre ruste porteføljen vår mot klimarisiko og at vi mer effektivt kan støtte selskapene i porteføljen gjennom aktivt eierskap. Kjernen i arbeidet er å drive selskapene vi er investert i mot netto nullutslipp innen 2050 og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp”.

Som det fremkommer over er det åpenbart at oljefondet ikke overholder sin egen klimahandlingsplan. Spire mener at NBIM må utvikle en ambisiøs klimahandlingsplan for neste periode, og holde seg til ambisjonene som blir nedlagt i handlingsplanen i mye større grad enn det som ble gjort i foregående handlingsplan. NBIM må i tillegg ta i bruk utsalg som virkemiddel for å fremme klimavennlig interne retningslinjer og tiltak. 

Klimafinansiering
Til tross for at Norge er et lite land har vi stor finansiell innflytelse. Økonomer som Steinar Holden har lansert idéen om at Oljefondet kan finansiere klimainvesteringer i land i det globale sør. Dette er Oljefondets plikt dersom det skal være et fond for kommende generasjoner. En rapport fra Vista Analyse har slått fast at “bruk av 0,25 prosent av Oljefondet på klimafinansiering vil gi utslippskutt på opptil 18 ganger Norges utslipp og forbedre livene til 32-40 millioner mennesker i klimautsatte områder”. Oljefondet er altså et ess for Norge for å bidra til å nå målene i Parisavtalen, samt gjøre opp våre historiske utslipp fra oljevirksomheten.

Innvestering i fossil energi
I dag er oljefondet tungt investert i fossil energi gjennom selskaper som Shell, Exxon, BP plc, og Chevron. Ifølge en rapport fra Fremtiden i våre hender har disse fire selskapene alene stått for 10% av verdens karbonutslipp siden 1965. At Norge bidrar til dette gjennom oljefondet holder ikke mål.

Oljefondet er også tungt investert i ulike selskap som har store olje- og gassreserver. Av de 10 selskapene med størst olje- og gassreserver, har Oljefondet investeringer i 8 av disse. Dette er problematisk ettersom de nevnte reservene ikke kan utnyttes om vi skal opprettholde målene i Parisavtalen. Selskapene har altså  en direkte finansiell interesse av at Norge ikke når målene i Parisavtalen, og det er derfor i Norges interesse å desinvestere fra disse selskapene.

Obligasjoner i olje og gass
NBIMs svar på å bli et grønnere fond går i dag ut på “aktivt eierskap” i de selskapene de er investerte i. Dette skjer i hovedsak gjennom å stemme frem klimaforslag på generalforsamlinger, noe NBIM kan gjøre gjennom sine aksjeinvesteringer i de aktuelle selskapene. Obligasjoner gir derimot ikke stemmerett ved generalforsamlinger eller andre rom for ytre påvirkning. Dette svekker verktøyet som NBIM selv mener er det viktigste de har for å dytte selskaper i en grønnere retning. 

Obligasjoner er fossilselskapers viktigste kilde til finansiering. De bidrar til fri flyt av investeringer til olje- og gassindustrien, noe de er avhengige av for å fortsette deres klimafiendtlige virksomhet. I dag utgjør obligasjoner en fjerdedel av Oljefondets investeringer. Per juni 2024 hadde Oljefondet investert 65.5 milliarder NOK i oppstrøm og midtstrøm utviklere, blant disse er kontroversielle aktører som BP, ExxonMobil, and TotalEnergies.  Disse obligasjonene har bidratt til ny flyt av investeringer til olje- og gassindustrien, som videre har ført til at selskapene kan utvide deres operasjoner. 

SPU kaller seg i mange settinger “verdens mest ansvarlige fond”. Dette er ikke en realitet i dag. Flere andre lignende fond, slik som Danica Pension, Danske Bank Asset Management, det franske pensjonsfondet Ircantec, og det nederlandske pensjonsfondet Zorg en Welzijn (PFZW) har alle retningslinjer som begrenser investeringer i olje- og gassobligasjoner. Dette trenger også det norske oljefondet.

Nei til kull
I år er det 10 år siden Oljefondet fikk sitt banebrytende kullkriterie. Vi trenger en skjerping av Oljefondets kullkriterie, med et mål om fullstendig utelukkelse og nedsalg fra alle selskaper med kullbasert virksomhet. I Nordisk senter for bærekraftig finans sin brief om oljefondets kullinvesteringer fra 2024 vises det til 87 store finansaktører globalt som har innført eksklusjonskriterier for kullekspansjon, slik oljefondet gjorde i 2015. Med uendrede kulleksklusjonskriterier siden 2015 er det norske Oljefondet ikke lenger ledende internasjonalt på klima og klimarisiko. Det er på tide at Oljefondet deinvesterer fra alt kull, slik Stortingets intensjon var i 2015, og igjen tar rollen sin som klimaleder på alvor.