Spire

Retten til byen

- Det er viktig at arealplanlegging er mangfoldig og inkluderende. Når byene utvikles er det imidlertid som regel de sterkes røst som blir hørt, skriver Joakim Gitlestad fra Spires byutvalg i Dagsavisen

Mange mennesker føler at de blir ekskludert fra enkelte områder i byen – de har ikke rett til byen de bor i. Myndighetene må inkludere, legge til rette for og ta lokalt engasjement og grasrotdemokrati på alvor. Derfor trenger vi en forskrift om medvirkning i arealplanlegging som stiller strengere krav enn hva dagens lovverk gjør.

Nylig var det åpning av den urbane kunstutstillingen «Retten til byen» på Losæter i Oslo, som er åpen lørdager og søndager 16.00–19.00 frem til 8. oktober. Utstillingen drøfter begrepet retten til byen som ble lansert av en fransk filosof på 1960-tallet. Det kom som en direkte konsekvens av den rigide og til tider udemokratiske byutviklingen etter annen verdenskrig. Etter de katastrofale ødeleggelsene krigen medførte gjaldt det å bygge opp landet og byene raskt. I ettertiden har man sett hvordan mennesket ble glemt i denne prosessen, og da spesielt arbeiderklassen.

Retten til byen er et like mye personlig konsept som det er et offentlig begrep. Det er veldig subjektivt hva hver enkelt av oss mener er vår rett til byen. Derfor er det veldig viktig at alle stemmer blir hørt i byutviklingen. I mange deler av verden har man slumområder, favelaer, townships og andre uformelle bosetninger. Felles for disse er at menneskene som bor der ikke har rett til byen. De har ikke tilgang til den sosiale eller økonomiske infrastrukturen. Mange av disse menneskene mangler formelle rettigheter til hus og jord, som ofte fører til utkastelser og riving av av bosetningene.

I Norge er det ikke så ekstremt. Men vi ser likevel eksempler som viser at prosessene rundt byutviklingen er udemokratiske, og ofte ligger kun i hendene til utbyggere, fagpersoner, lobbyister og politikere. Dette resulterer i homogene områder med lite mangfold og dårlige uterom, og områder som kun øvre middelklasse har råd til å bo i. Med tiden skyves de andre samfunnsklassene ut fra sentrum.

Vi trenger en debatt som anerkjenner denne utfordringen, og ser behovet for en regulering av byutvikling slik at alle blir hørt. Vi trenger en forskrift om arealplanlegging!