Utvikling

Når verden rundt oss er på full fart i feil retning, må Norge må øke sitt bidrag til solidarisk bistand, ikke kutte i bistandspenger. For å endre de skjevhetene som globale fordelingsproblemer skaper, trenger vi strukturelle endringer som gir alle like muligheter, forbyr utnyttelse eller undertrykking og prioriterer rettferdig fordeling, menneskerettigheter og et levelig miljø. Norske bistandsmidler må bidra til reell positiv utvikling, ikke bare tjene norske egeninteresser.

---

Bistand må bygges på solidaritet. I dag veies egeninteresser og donorlands prioriteringer for tungt. Derfor må bistand gis gjennom lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og styrke lokalt sivilsamfunns kamp for rettigheter og demokrati! 

SV og KrF er tydeligst i sine partiprogram på at mer bistand må forvaltes gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Også MDG, Rødt og Sp har politikk på at bistand må gis på mottakers premisser og gjennom lokale aktører. Særlig viktig er MDG sitt fokus på at bistand må unngå å skade mottakerlandenes økonomi og selvråderett.

Arbeiderpartiet skriver om betydningen av lokale sivilsamfunnsorganisasjoner, men mangler ambisjoner for å styrke lokalt sivilsamfunns kamp for rettigheter og demokrati.
​
​Høyre, Venstre og Frp skriver ingenting om styrking av lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i sine partiprogram, og fokuserer heller på “næringsutvikling”. ​

---

Som rik oljenasjon, har Norge et historisk ansvar for øke klimafinanseringen og bistanden vår. For at ikke bistandsprosenten skal vannes ut, må globale fellesgoder som klimafinansering komme i tillegg til 1% av BNI til tradisjonell bistand. Det samme gjelder for flyktningutgifter i Norge. Finansiering må gjøres på en rettferdig måte som ikke bidrar til å reprodusere maktforskjeller og kolonialisme, eller bryter menneskerettigheter.

Krf, SV, MDG, er alle tydelige på at de ønsker en opptrapping av klimafinansiering, uten at det skal gå på bekostning av bistandsprosenten.

Rødt, Ap og Venstre ønsker å bidra til klimafinansiering, men er litt utydelige i formuleringer og krav om dette skal komme i tillegg til bistandsprosenten. Rødt påpeker at klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og erstatning for tap og skade i det globale sør skal gjenspeile Norges rettferdige andel. Senterpartiet nevner ikke klimafinansiering i deres partiprogram, men påpeker at bekjempelse av fattigdom i de fattigste landene i verden ikke må bli skadelidende av at behovene til fellesinvesteringer på globalt nivå også øker.

Frp og Høyre skriver ingenting om klimafinansiering.

---

​I dag sitter flere land i det globale sør med store gjeldsbyrder som opprettholder skjeve maktstrukturer, og som hindrer investeringer i for eksempel utdanning, helse eller klimatilpasningstiltak. Spire krever at Norge kjemper for at all illegitim gjeld skal slettes, samt jobber for en rettferdig internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme for land i gjeldskrise.

SV har en veldig god gjeldspolitikk og ønsker gjeldssletting, en permanent mekanisme under FN for reforhandling av ikke-bærekraftig statlig gjeld og globale retningslinjer for ansvarlig långivning og låneopptak. Rødt er det partiet som går hardest ut for gjeldssletting spesifikt: de ønsker å slette all gjeld til utviklingsland. Rødt, SV, KRF og Venstre ønsker alle en global mekanisme for gjeldsslette.

MDG har jobbet for gjeldslette på Stortinget i flere perioder og hadde gjeldshåndtering i første utkast, men i siste utkast skriver de kun at klimafinansering skal være gavebidrag og ikke bidra til gjeldskriser. Senterpartiet nevner skriver at Norge må bidra til løsninger på den voksende gjeldskrisen i utviklingsland, men nevner ikke gjeldssletting. Ap, Høyre og Frp skriver ingen ting om en global gjeldskrise eller gjeldssletting.