De valgene vi tar påvirker andre og gjøres innenfor rammene av systemet rundt oss. I dag er det nyklassiske markedssystemet det dominerende økonomiske systemet. Dette systemet er basert på en tanke om at mennesker tar rasjonelle valg drevet av individuelle interesser og maksimering av nytte til egen favør. Et fritt marked for kjøp og salg av varer og tjenester gir valgfrihet til individer og oppfordrer til konkurranse mellom aktører. I teorien skal dette gi best mulig utnyttelse av ressursene i verden – slik er det dessverre ikke i praksis.
I et økonomisk system basert på deregulert kapitalisme, lempes eksterne kostnader systematisk over på miljøet, mennesker og framtidige generasjoner. Penger og makt blir konsentrert hos noen få, og uten tilstrekkelige omfordeling, blir resultatet stor sosial ulikhet. Systemet bunner i tanken om evig vekst, gjennom effektivisering og stadig ekspansjon, men kloden vi lever på er endelig. Her er naturen kun en innsatsfaktor i økonomien, og separat fra økonomiens strukturer; naturressurser hentes ut fra naturen, brukes i økonomien for å produsere verdi, og blir så til avfall og utslipp som tilbakeføres til naturen igjen.

Mange av dagens forslag til løsninger er kun symptomdempende, og vil ikke råde bot på de grunnleggende årsakene til problematikken. Det å løse miljø- og samfunnsproblemer ved å kun internalisere kostnader, det vil si at negative konsekvenser skal gjenspeiles i markedsprisen, er en fristende men farlig tanke. I noen tilfeller kan det være nødvendig, men tanken om at alt kan kjøpes og selges på et marked – så lenge det har riktig pris – kan fort føre til at natur og penger ses som gjensidig utbyttbare. Med mindre systemet ses kritisk på og endres, vil vi ikke kunne løse problemene vi står ovenfor.
Det er et behov for et økonomisk paradigmeskifte. Vi trenger en økonomi som går bort fra de konvensjonelle formene for økonomisk teori, og skape en økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, der det som er bra for naturen også er bra for økonomien. Spire mener at økologisk økonomi som teori presenterer et interessant alternativ til dagens dominerende nyklassiske økonomiske struktur. Den er basert på noen grunnprinsipper:

1. Samarbeid i stedet for konkurranse
2. Kretsløp i stedet for bruk-og-kast
3. Balansegang mellom de verdiene som økonomi, natur og kultur representerer
4. En helhetlig tankegang som anerkjenner menneskets avhengighet av naturen
   
   

Det nye systemet må ta utgangspunkt i at økonomien er integrert i naturen, at ressursgrunnlaget vårt og klodens bæreevne er begrenset, og at vekst ikke er et mål i seg selv. I stedet må eventuell profitt ses på som et middel for å nå andre mål. Vi må investere i alternative løsninger og arbeidsplasser. Vi er nødt til å gi rom for handlingsalternativer som ikke finner sitt grunnlag i regnestykker om kostnadseffektivitet og i kostnad-nytte-analyser, men i rettferdig fordeling, menneskelig livskvalitet og naturens egenverdi. Her må vi finne inspirasjon fra naturens egne kretsløp, systemer og symbioser, hvor nesten alle ressurser blir gjort nytte av med minimalt avfall.
Et slikt system må være både inkluderende og desentralisert. Det er viktig at de nye løsningene er forankret i individuelle og  felles erfaringer. Ved å gi rom for lokale og regionale løsninger vil man øke systemets motstandsdyktighet mot kriser og begrense miljøproblemer. Vi vil arbeide for å finne løsninger som tillater utvikling av nye institusjoner, grønne arbeidsplasser og alternative måter å organisere by- og regionsutvikling, her må lokal produksjon og rettferdig handel prioriteres.
Menneskelig og økologisk velferd bør være det som driver samfunnsutviklingen fremover, ikke økonomisk vekst. Vi må fokusere på menneskelige relasjoner, ikke markedsrelasjoner, slik at vi kan skape verdier hvor økonomi, natur og kultur er i samspill. Gjennom å vri fokus vekk fra økonomisk vekst, kan man utvikle et samfunn som lever bedre med mindre.

Spire mener

• At tanken om eksponentiell vekst er uforenlig med tanken om en miljømessig bærekraftig utvikling.
• At et nytt økonomisk system må baseres på tanken om kvalitet foran kvantitet, og utvikling foran vekst.
• At et nytt økonomisk system må ses på som en del av naturen, ikke separat fra den.
• At et nytt økonomisk system skal være organisk i stedet for mekanisk, og sirkulært ikke lineært.
• At målet for økonomien skal være økologisk og menneskelig velferd, fellesskap og relasjoner, i stedet for maksimering av individuell nytte.
• At menneskelig tilfredshet og velferd skal være mål for utvikling, ikke økonomisk vekst eller BNP.
• At det finnes land i dag som har behov for økonomisk vekst for å sikre sine innbyggere bedre levestandard. Dette gjelder imidlertid ikke rike, vestlige land (som Norge) hvor innbyggere legger beslag på en urettmessig stor andel av klodens ressurser.
  
  

Spire støtter tiltak som

• Redusert arbeidstid. Dette skaper rom for andre typer verdiskapning enn økonomisk verdiskaping og gir mennesker mer tid på aktiviteter som bidrar til økt livskvalitet, samtidig som det stimulerer til redusert forbruk.
• Lokal og desentralisert produksjon av varer, dette skaper arbeidsplasser og reduserer også utslipp som kommer fra produksjon av varer langveisfra.
• Skatter og avgifter på miljøskadelig forbruk og produksjon. Dette må ikke være et hovedvirkemiddel, men et verktøy for å motivere strukturelle endringer.
• Samfunnstiltak må ta utgangspunkt i at vi skal forvalte naturen ved å kombinere det beste fra tradisjonell kunnskap, men og nyere forskning. Kretsløpstankegangen må være overordna i en bærekraftig forvaltning av naturen.
• En reform av økonomifaget i alle ledd av utdanningssystemet som fremhever mangfoldet av økonomiske alternativer, og ikke begrenser seg til nyliberale perspektiver.