Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2021.
Klimakrisen og naturkrisen forsterker hverandre. Vi er derfor nødt til å arbeide med klima og natur parallelt. Et argument som ofte dukker opp tilknyttet dette er å øke karbonopptaket i skog.
Skog dekker 38% av Norges areal og er viktig fordi den fanger og lagrer karbon. Gjennom fotosyntesen puster trærne inn CO2, ut O2, og bruker karbon som byggeklosser til å vokse. Karbon blir da lagret i stammen, røttene og grenene. Men fullstendig vern av skog er ikke nødvendigvis det beste tiltaket for å øke karbonopptaket. Vesentlig med dette er at unge trær gjør tar opp karbon raskere. Gamle trær har vokst seg ferdig og er et stort karbonlager, men opptaket stagnerer etter hvert som treet blir gammelt.
Argumentet for skogbruk med tanke på klima er derfor å periodevis ta ut trær og plante nye slik at opptaket holdes høyt. Samtidig kan trevirke som blir tatt ut også bli brukt som byggemateriale som alternativ til for eksempel stål og sement, materialer forbundet med store utslipp. Med god behandling for å hindre råtning av treverket blir bygningen et karbonlager.
I tillegg er skogen full av biologisk mangfold og derfor en av Norges viktigste økosystemer og hjem til en rekke truede arter. En gylden middelvei må finnes mellom flatehogst, som utføres av tunge maskiner som hugger store områder med skog om gangen, og fullstendig vern som ikke tillater uttak av trær for å holde opptaket og lagringen av karbon høyt.
Dagens praksis er enten å hugge alt av trær i et utvalgt område, eller å ta de beste mens man lar de små, skjeve og råtne trærne stå igjen. Dette er i strid med naturens ønske om å bli stadig mer robust med stadig sterkere gener. Om vi heller nytter oss i større grad av de skjeve og svake trærne, og lar de store, rette, og friske trærne stå igjen, legger vi til rette for at de gode trærne få formere seg og at vi igjen vil få en mer robust skog.
Når man hugger tømmer, eller når et hogstområde skal plantes på nytt, er det i dag bartrær som gran og furu som gjelder. Dette gjør at vi i stadig økende grad legger om fra mangfold til monokultur, og forsvarer det med at det er mer effektivt. Monokultur av planter er mer utsatte for plantesykdommer og insektangrep. I tillegg har andre trær andre egenskaper, så en mer mangfoldig skog vil gi oss flere bruksområder for skogen. Dette kan for eksempel være ulike egenskaper som byggemateriale. Når et hogstfelt plantes på nytt og alle trærne vokser samtidig og ingen skygger for hverandre vokser trærne veldig raskt i størrelse og blir veldig porøse med lite plantemateriale sammenlignet med volum. Dette gir treverket dårlige egenskaper som byggemateriale. Dagens praksis med betaling for treets størrelse heller enn vekt belønner produksjon av dårlig treverk.
En bærekraftig forvaltning vil derfor bety et kontinuerlig tredekke med hogst av utvalgte trær gjennom gjentatte tynninger der voksne trær og skadde trær selektivt tas ut. Med en variasjon av størrelse på trærne vil de største trærne få masse ressurser og vokse raskt samtidig som de skygger for, og holder tilbake, de yngre trærne slik at de vokser sakte og får god kvalitet. Samtidig må noen trær få lov til å falle og råtne på skogbunnen for å stimulere til soppvekst og gi hjem til insekter. En bedre forvaltning av skogen vil med dagens system innebære en økt kostnad i arbeidstimer, men også en økt inntekt i form av tømmer med bedre kvalitet. På toppen av dette kan man trekke i fra samfunnskostnadene ved færre skogbranner og jordskred. Skogvern og skoghogst behøver altså ikke å være en motsetning, så lenge man forvalter skogen på en god måte.
SPIRE KREVER:
Klimakrisen og naturkrisen forsterker hverandre. Vi er derfor nødt til å arbeide med klima og natur parallelt. Et argument som ofte dukker opp tilknyttet dette er å øke karbonopptaket i skog.
Skog dekker 38% av Norges areal og er viktig fordi den fanger og lagrer karbon. Gjennom fotosyntesen puster trærne inn CO2, ut O2, og bruker karbon som byggeklosser til å vokse. Karbon blir da lagret i stammen, røttene og grenene. Men fullstendig vern av skog er ikke nødvendigvis det beste tiltaket for å øke karbonopptaket. Vesentlig med dette er at unge trær gjør tar opp karbon raskere. Gamle trær har vokst seg ferdig og er et stort karbonlager, men opptaket stagnerer etter hvert som treet blir gammelt.
Argumentet for skogbruk med tanke på klima er derfor å periodevis ta ut trær og plante nye slik at opptaket holdes høyt. Samtidig kan trevirke som blir tatt ut også bli brukt som byggemateriale som alternativ til for eksempel stål og sement, materialer forbundet med store utslipp. Med god behandling for å hindre råtning av treverket blir bygningen et karbonlager.
I tillegg er skogen full av biologisk mangfold og derfor en av Norges viktigste økosystemer og hjem til en rekke truede arter. En gylden middelvei må finnes mellom flatehogst, som utføres av tunge maskiner som hugger store områder med skog om gangen, og fullstendig vern som ikke tillater uttak av trær for å holde opptaket og lagringen av karbon høyt.
Dagens praksis er enten å hugge alt av trær i et utvalgt område, eller å ta de beste mens man lar de små, skjeve og råtne trærne stå igjen. Dette er i strid med naturens ønske om å bli stadig mer robust med stadig sterkere gener. Om vi heller nytter oss i større grad av de skjeve og svake trærne, og lar de store, rette, og friske trærne stå igjen, legger vi til rette for at de gode trærne få formere seg og at vi igjen vil få en mer robust skog.
Når man hugger tømmer, eller når et hogstområde skal plantes på nytt, er det i dag bartrær som gran og furu som gjelder. Dette gjør at vi i stadig økende grad legger om fra mangfold til monokultur, og forsvarer det med at det er mer effektivt. Monokultur av planter er mer utsatte for plantesykdommer og insektangrep. I tillegg har andre trær andre egenskaper, så en mer mangfoldig skog vil gi oss flere bruksområder for skogen. Dette kan for eksempel være ulike egenskaper som byggemateriale. Når et hogstfelt plantes på nytt og alle trærne vokser samtidig og ingen skygger for hverandre vokser trærne veldig raskt i størrelse og blir veldig porøse med lite plantemateriale sammenlignet med volum. Dette gir treverket dårlige egenskaper som byggemateriale. Dagens praksis med betaling for treets størrelse heller enn vekt belønner produksjon av dårlig treverk.
En bærekraftig forvaltning vil derfor bety et kontinuerlig tredekke med hogst av utvalgte trær gjennom gjentatte tynninger der voksne trær og skadde trær selektivt tas ut. Med en variasjon av størrelse på trærne vil de største trærne få masse ressurser og vokse raskt samtidig som de skygger for, og holder tilbake, de yngre trærne slik at de vokser sakte og får god kvalitet. Samtidig må noen trær få lov til å falle og råtne på skogbunnen for å stimulere til soppvekst og gi hjem til insekter. En bedre forvaltning av skogen vil med dagens system innebære en økt kostnad i arbeidstimer, men også en økt inntekt i form av tømmer med bedre kvalitet. På toppen av dette kan man trekke i fra samfunnskostnadene ved færre skogbranner og jordskred. Skogvern og skoghogst behøver altså ikke å være en motsetning, så lenge man forvalter skogen på en god måte.
SPIRE KREVER:
- Naturbaserte løsninger på klimakrisen, som tiltak for økt karbonlagring i skog gjennom et bærekraftig skogbruk, er tilgjengelige nå og bør iverksettes umiddelbart.
- En overgang fra å betale for treverkets volum til å betale for treverkets tørrvekt
- Gammel skog må vernes, siden bare 2,4% av all skog i Norge er gammel skog.
- Trærne vi hogger må foredles her hjemme i Norge, ikke eksporteres som ubehandlede trestammer.
- Fokus på større mangfold av treslag, i stedet for bare gran og furu.
