Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022.
Covid19-pandemien, klimaendringer, tap av naturmangfold og konflikter har forsterket global ulikhet og skapt negativ utvikling innen helse og trygghet for millioner av mennesker. Mens formuen til de ti rikeste doblet seg under pandemien, forverret økonomien til 99% av befolkningen seg. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene, spesielt med tanke på hvordan bistand også kan misbrukes. Derfor kan ikke global utviklingspolitikk reduseres til bistand. Bistand kan aldri være den eneste løsningen, og kan ikke brukes som argument for å unngå politisk endring. I tillegg er det viktig at bistand ikke brukes for å opprettholde dagens økonomiske system og vekstparadigme, som er en driver av krisene som forsterker den globale ulikheten.
Betydningen av samstemt og helhetlig politikk er helt avgjørende for å sikre at bistanden ikke blir undergravet av norsk politikk på andre områder. Spire arbeidet derfor for at global rettferdighet og miljø må prioriteres. Det betyr at for eksempel at norske handelsavtaler og investeringer må støtte opp under globale mål, og ikke at bistandsprosjekt skal fremme nasjonale egeninteresser.
For å sikre at bistanden skjer på mottakernes premisser og lokalbefolkningens behov som vet hvor skoen trykker må bistandsmidlene kanaliseres gjennom lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og grasrotbevegelser, ikke multinasjonale selskaper eller fond som ofte har store egeninteresser. Marginaliserte grupper, særlig urfolk, skeive, kvinner, ungdom og mennesker med funksjonsnedsettelse eller tilhørighet i annen minoritetsgruppe, må inkluderes og ha reell påvirkningskraft fra gjennom hele prosessen fra idé til gjennomføring av prosjekt. Norske bistandsprosjekt og investeringer må også stille strenge krav til inkludering og alle menneskers like rett til politisk deltakelse og tilgang på ressurser som jord. Unge må sikres en arena for politisk arena for politisk deltakelse. Norge må bort fra det ensidige fokuset på entreprenørskap som ofte er en svært usikker næring. I stedet må man i samarbeid med lokale sivilsamfunn arbeide for å sikre arbeidsplasser for unge og deres lokalsamfunn.
Blant de som rammes aller hardest av klimaendringene og tap av natur er verdens ca. 500 millioner småbønder. Antall mennesker i sult øker, og blir ytterligere forverret i møte med miljøkrisa og konflikter. Dagens industrielle landbruk bidrar til store klimagassutslipp og en rovdrift på naturen. Gjort med riktige metoder kan derimot landbruket være en av de viktigste verktøyene i møte med dagens utfordringer. Som studien CERES2030 viser er å øke støtten til småskala landbruk det mest effektive tiltaket for å utrydde sult, fattigdom og bekjempe klimaendringene.
Samtidig som småbønder og lokal utvikling er avgjørende for å sikre mennesker gode liv fri fra sult og fattigdom, må vi også anerkjenne verdens raske urbanisering. Stadig flere mennesker bor i byer med store slumområder som igjen blir ytterligere utsatt av klimaendringene og ekstremvær. Likevel er både norsk og global bistand svært mangelfull når det kommer til sosiale og miljømessige aspekt i byene. Norsk bistand må støtte klimatilpasning, sosiale sikkerhetsnett og fattigdomsbekjempelse i byene.
Spire krever:
Covid19-pandemien, klimaendringer, tap av naturmangfold og konflikter har forsterket global ulikhet og skapt negativ utvikling innen helse og trygghet for millioner av mennesker. Mens formuen til de ti rikeste doblet seg under pandemien, forverret økonomien til 99% av befolkningen seg. Bistand er ett av mange viktige virkemidler for global rettferdig utvikling, men kan ikke løse de omfattende økonomiske og sosiale forskjellene alene, spesielt med tanke på hvordan bistand også kan misbrukes. Derfor kan ikke global utviklingspolitikk reduseres til bistand. Bistand kan aldri være den eneste løsningen, og kan ikke brukes som argument for å unngå politisk endring. I tillegg er det viktig at bistand ikke brukes for å opprettholde dagens økonomiske system og vekstparadigme, som er en driver av krisene som forsterker den globale ulikheten.
Betydningen av samstemt og helhetlig politikk er helt avgjørende for å sikre at bistanden ikke blir undergravet av norsk politikk på andre områder. Spire arbeidet derfor for at global rettferdighet og miljø må prioriteres. Det betyr at for eksempel at norske handelsavtaler og investeringer må støtte opp under globale mål, og ikke at bistandsprosjekt skal fremme nasjonale egeninteresser.
For å sikre at bistanden skjer på mottakernes premisser og lokalbefolkningens behov som vet hvor skoen trykker må bistandsmidlene kanaliseres gjennom lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og grasrotbevegelser, ikke multinasjonale selskaper eller fond som ofte har store egeninteresser. Marginaliserte grupper, særlig urfolk, skeive, kvinner, ungdom og mennesker med funksjonsnedsettelse eller tilhørighet i annen minoritetsgruppe, må inkluderes og ha reell påvirkningskraft fra gjennom hele prosessen fra idé til gjennomføring av prosjekt. Norske bistandsprosjekt og investeringer må også stille strenge krav til inkludering og alle menneskers like rett til politisk deltakelse og tilgang på ressurser som jord. Unge må sikres en arena for politisk arena for politisk deltakelse. Norge må bort fra det ensidige fokuset på entreprenørskap som ofte er en svært usikker næring. I stedet må man i samarbeid med lokale sivilsamfunn arbeide for å sikre arbeidsplasser for unge og deres lokalsamfunn.
Blant de som rammes aller hardest av klimaendringene og tap av natur er verdens ca. 500 millioner småbønder. Antall mennesker i sult øker, og blir ytterligere forverret i møte med miljøkrisa og konflikter. Dagens industrielle landbruk bidrar til store klimagassutslipp og en rovdrift på naturen. Gjort med riktige metoder kan derimot landbruket være en av de viktigste verktøyene i møte med dagens utfordringer. Som studien CERES2030 viser er å øke støtten til småskala landbruk det mest effektive tiltaket for å utrydde sult, fattigdom og bekjempe klimaendringene.
Samtidig som småbønder og lokal utvikling er avgjørende for å sikre mennesker gode liv fri fra sult og fattigdom, må vi også anerkjenne verdens raske urbanisering. Stadig flere mennesker bor i byer med store slumområder som igjen blir ytterligere utsatt av klimaendringene og ekstremvær. Likevel er både norsk og global bistand svært mangelfull når det kommer til sosiale og miljømessige aspekt i byene. Norsk bistand må støtte klimatilpasning, sosiale sikkerhetsnett og fattigdomsbekjempelse i byene.
Spire krever:
- At Norge gir minst 1% av BNI i bistand. Midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge, samt tiltak for klimafinansiering, må komme som friske midler i tillegg til “tradisjonell bistand”.
- Bistand- og investeringsmidler må aldri brukes som politisk pressmiddel eller for å oppnå egne geopolitiske eller næringsinteresser.
- Bistandsmidler må kanaliseres gjennom lokalt sivilsamfunn og grasrotbevegelser, heller enn multinasjonale organisasjoner og fond.
- Alle bistands- og investeringsprosjekt må aktivt støtte opp under alle marginaliserte gruppers rettigheter og gjøre opp for strukturell diskriminering.
- Minst 15% av bistandsmidlene må gå til småskala og miljøvennlig landbruk basert på agroøkologiske metoder.
- Norge må øke bevilgningene til urban bistand i tråd med New Urban Agenda gjennom å blant annet øke støtten til tiltak til uformelle bosettinger og og FNs bosettingsprogram.