Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2020.
Spire erkjenner at handel kan være et viktig og avgjørende bidrag til fattigdomsutryddelse og en generell positiv utvikling. Spire ser det likevel som nødvendig å understreke at handel ikke må ses på som noe mål i seg selv. Økt handel er ikke nødvendigvis et gode.
Dagens økonomiske strukturer gagner fattige land i liten grad. Bytteforholdet mellom varene som fattige land selger til industriland er
svært skjevt. Prisen for råvarer er generelt svært lav, i tillegg er prisene ustabile. Det ligger lite utviklingspotensial i å være råvareeksportør da
salgsverdien først øker etter at råvarene er blitt bearbeidet og videreforedlet. Ingen land har kommet seg ut av fattigdom gjennom handel med råvarer alene.
Fairtrade er i stor grad basert på kjøp og salg av råvarer som kaffe, kakao, sukkerrør og ris. En av de største markedsrelaterte utfordringene for småskala produsenter er at prisene de blir tilbudt er volatile og generelt svært lave. På flere produkter opererer Fairtrade som sertifiseringsordning med en minstepris: Den skal sikre at produsentene blir tilbudt en gitt pris når markedsprisen faller lavere. Selv om dette er et bedre alternativ enn “konvensjonelle” transaksjoner for den enkelte produsent, så er det ikke tilstrekkelig for å skape strukturelle endringer. Å bli Fairtrade-sertifisert krever også kapasitet og ressurser fra bonden sin side, noe som potensielt fører til at de mest marginaliserte blir utelatt.
Spire ønsker en strukturell endring hvor fattige land får anledning til å øke sin bearbeidingsgrad og følgelig får større merverdi av selve
produksjonsprosessen. For å skape en positiv samfunnsutvikling er det nødvendig ikke å fokusere på produksjon til eksterne markeder, men å øke produksjon av varer og tjenester for egen befolkning og lokale markeder. Utviklingsland må ha handlingsrom til å kunne prioritere nasjonale behov. Når nasjonale behov er nådd kan overskuddsproduksjonen eksporteres.
Sett opp mot andre råvaretransaksjoner kan Fairtrade være et brukbart alternativ, likevel ser Spire Fairtrade som en midlertidig løsning ettersom denne ordningen ikke adresserer de strukturelle problemene i dagens handelssystem. Spire mener det er nødvendig å endre de
internasjonale handelsregler som opprettholder et ugunstig handelssystem. Fairtrade opererer innenfor rammene til en markedsliberalistisk struktur og utfordrer ikke de grunnleggende problemene i systemet. Fairtrade må av den grunn betraktes mer som
symptomlindring enn en kur.
Spire erkjenner at handel kan være et viktig og avgjørende bidrag til fattigdomsutryddelse og en generell positiv utvikling. Spire ser det likevel som nødvendig å understreke at handel ikke må ses på som noe mål i seg selv. Økt handel er ikke nødvendigvis et gode.
Dagens økonomiske strukturer gagner fattige land i liten grad. Bytteforholdet mellom varene som fattige land selger til industriland er
svært skjevt. Prisen for råvarer er generelt svært lav, i tillegg er prisene ustabile. Det ligger lite utviklingspotensial i å være råvareeksportør da
salgsverdien først øker etter at råvarene er blitt bearbeidet og videreforedlet. Ingen land har kommet seg ut av fattigdom gjennom handel med råvarer alene.
Fairtrade er i stor grad basert på kjøp og salg av råvarer som kaffe, kakao, sukkerrør og ris. En av de største markedsrelaterte utfordringene for småskala produsenter er at prisene de blir tilbudt er volatile og generelt svært lave. På flere produkter opererer Fairtrade som sertifiseringsordning med en minstepris: Den skal sikre at produsentene blir tilbudt en gitt pris når markedsprisen faller lavere. Selv om dette er et bedre alternativ enn “konvensjonelle” transaksjoner for den enkelte produsent, så er det ikke tilstrekkelig for å skape strukturelle endringer. Å bli Fairtrade-sertifisert krever også kapasitet og ressurser fra bonden sin side, noe som potensielt fører til at de mest marginaliserte blir utelatt.
Spire ønsker en strukturell endring hvor fattige land får anledning til å øke sin bearbeidingsgrad og følgelig får større merverdi av selve
produksjonsprosessen. For å skape en positiv samfunnsutvikling er det nødvendig ikke å fokusere på produksjon til eksterne markeder, men å øke produksjon av varer og tjenester for egen befolkning og lokale markeder. Utviklingsland må ha handlingsrom til å kunne prioritere nasjonale behov. Når nasjonale behov er nådd kan overskuddsproduksjonen eksporteres.
Sett opp mot andre råvaretransaksjoner kan Fairtrade være et brukbart alternativ, likevel ser Spire Fairtrade som en midlertidig løsning ettersom denne ordningen ikke adresserer de strukturelle problemene i dagens handelssystem. Spire mener det er nødvendig å endre de
internasjonale handelsregler som opprettholder et ugunstig handelssystem. Fairtrade opererer innenfor rammene til en markedsliberalistisk struktur og utfordrer ikke de grunnleggende problemene i systemet. Fairtrade må av den grunn betraktes mer som
symptomlindring enn en kur.
