Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022.
HVA ER GLOBALE VERDIKJEDER OG HVORFOR ER DE IKKE RETTFERDIGE?
Er det utelukkende positivt at verdens verdikjeder er blitt globale? Vi i Spire mener at dette ikke er tilfellet. På den ene siden kan globale verdikjeder gi forbrukere flere valgmuligheter, det kan gi bedrifter tilgang til nye markeder og skape flere arbeidsplasser. Samtidig kan globale verdikjeder undergrave eksisterende lokale leverandører. Internasjonale handelsavtaler legger strenge føringer på hvordan bedriftene skal operere for å kunne konkurrere på det internasjonale markedet. Føringene er ofte etablert slik at de gagner store etablerte selskaper, mens det blir vanskeligere for mindre, lokale produsenter og oppfylle kravene som blir stilt.
Globale verdikjeder beskriver en prosess hvor internasjonal produksjon, handel og investeringer lokaliseres i flere land. Produksjon som tidligere ble gjort i ett eller to land blir nå produsert stykkevis i mange ulike land. Produktene får dermed lang reisevei til butikkhyllene. En råvare i en verdikjede kan gå fra å være et relativt enkelt produkt med lav verdi, til et produkt med høyere verdi, utelukkende fordi det har blitt behandlet, endret form eller blitt gjort om til et sammensatt produkt bestående av mange komponenter. Videre blir produktet pakket og påført emballasje som en del av markedsføringen. Bedriftene gjør dette fordi verdensmarkedet gjennom handelsavtaler er regulert slik at dette er mest lønnsomt med spredte verdikjeder.
Slik som det fremkommer av beskrivelsen over eksisterer det en arbeidsdeling i produksjon av varer mellom rike og fattige land. Fattige land er oftest råvareprodusenter. Rike land kjøper råvarene og produserer sammensatte produkter eller tjenester som selges til en langt høyere pris enn råvarene. I tillegg selges disse varene tilbake til de fattige landene til markedspris. Dette medfører et handelsunderskudd fordi de lave råvareprisene gir for lave inntekter sammenlignet med import av sammensatte varer. Landene blir også avhengig av å måtte importere de sammensatte godene og det blir vanskeligere for dem å bygge opp egen industri på grunn av konkurransefortrinnene til de mer utviklede landene og storselskapene.
Sett opp mot andre råvaretransaksjoner kan Fairtrade være et brukbart alternativ, likevel er Fairtrade kun en midlertidig løsning ettersom denne ordningen ikke adresserer de strukturelle problemene i dagens handelssystem. Spire mener det er nødvendig å endre de internasjonale handelsregler som opprettholder et ugunstig handelssystem. Fairtrade opererer innenfor rammene til en markedsliberalistisk struktur og utfordrer ikke de grunnleggende problemene i systemet. Fairtrade må av den grunn betraktes mer som symptomlindring enn en kur.
Praksisen med dagens handelsavtaler samsvarer i liten grad med FNs bærekraftsmål 12 “Ansvarlig forbruk og produksjon”. De globale verdikjedene er lange og spredte og medfører stort karbonavtrykk. I tillegg presses prisene ned gjennom hva forbrukerne er villige til å betale, mangel på rettigheter for arbeiderne og krav knyttet til klima og miljø. Det er også problematisk at måten handelen er organisert i dag forsterker et system hvor verdier blir skjevt fordelt mellom aktørene som har vært delaktig i utvinning og produksjon av en vare.
LØSNINGER:
Det finnes en rekke alternativer til dagens globale verdikjeder. Ett alternativ er et internasjonalt handelsregelverk hvor land har mulighet til å beskytte egen industri og næringsliv fra oppkjøp og fra sterk utenlandsk konkurranse. I dette inngår det at det må være lov å sette toll på varer slik at nyoppstartet nasjonal industri kan utvikle seg. Uten å legge til rette for et slikt regelverk vil det være umulig for utviklingsland å komme høyere opp på ‘verdikjede-stigen’. I en slik sammenheng bør også et knippe naboland få mulighet til å utvikle regionale handelssamarbeid seg imellom, hvor disse landene utgjør kortere og mer regionale verdikjeder. I disse verdikjedene kan de ulike landene spesialisere seg som råvareprodusenter og produsenter av behandlede og sammensatte varer.
I dagens handels- og investeringsavtaler er det begrenset mulighet for å sikre teknologioverføring. Spire mener det må bli enklere å legge inn krav i handel- og investeringsavtaler om teknologioverføring dersom et selskap fra et land først skal starte opp et selskap i et annet land. På denne måten kan utviklingslandene få tilgang på ny teknologi, og kunnskap om å bruke teknologien, som de igjen kan bruke til å utvikle egen industri hvor nasjonale råvarer og dets verdi bli foredlet lokalt.
Et annet alternativ som kan bidra til en bedre fordeling av verdiene som skapes gjennom de globale verdikjedene er å innføre global kildebeskatning. Det vil si at skatten skal være igjen der verdien hentes ut. Dette innebærer at om råvarer hentes ut i et land og skaper verdier i et annet, skal ikke verdien av råvaren kun gå til det landet hvor selskapet eller eieren har sin tilhørighet.
SPIRE KREVER AT:
HVA ER GLOBALE VERDIKJEDER OG HVORFOR ER DE IKKE RETTFERDIGE?
Er det utelukkende positivt at verdens verdikjeder er blitt globale? Vi i Spire mener at dette ikke er tilfellet. På den ene siden kan globale verdikjeder gi forbrukere flere valgmuligheter, det kan gi bedrifter tilgang til nye markeder og skape flere arbeidsplasser. Samtidig kan globale verdikjeder undergrave eksisterende lokale leverandører. Internasjonale handelsavtaler legger strenge føringer på hvordan bedriftene skal operere for å kunne konkurrere på det internasjonale markedet. Føringene er ofte etablert slik at de gagner store etablerte selskaper, mens det blir vanskeligere for mindre, lokale produsenter og oppfylle kravene som blir stilt.
Globale verdikjeder beskriver en prosess hvor internasjonal produksjon, handel og investeringer lokaliseres i flere land. Produksjon som tidligere ble gjort i ett eller to land blir nå produsert stykkevis i mange ulike land. Produktene får dermed lang reisevei til butikkhyllene. En råvare i en verdikjede kan gå fra å være et relativt enkelt produkt med lav verdi, til et produkt med høyere verdi, utelukkende fordi det har blitt behandlet, endret form eller blitt gjort om til et sammensatt produkt bestående av mange komponenter. Videre blir produktet pakket og påført emballasje som en del av markedsføringen. Bedriftene gjør dette fordi verdensmarkedet gjennom handelsavtaler er regulert slik at dette er mest lønnsomt med spredte verdikjeder.
Slik som det fremkommer av beskrivelsen over eksisterer det en arbeidsdeling i produksjon av varer mellom rike og fattige land. Fattige land er oftest råvareprodusenter. Rike land kjøper råvarene og produserer sammensatte produkter eller tjenester som selges til en langt høyere pris enn råvarene. I tillegg selges disse varene tilbake til de fattige landene til markedspris. Dette medfører et handelsunderskudd fordi de lave råvareprisene gir for lave inntekter sammenlignet med import av sammensatte varer. Landene blir også avhengig av å måtte importere de sammensatte godene og det blir vanskeligere for dem å bygge opp egen industri på grunn av konkurransefortrinnene til de mer utviklede landene og storselskapene.
Sett opp mot andre råvaretransaksjoner kan Fairtrade være et brukbart alternativ, likevel er Fairtrade kun en midlertidig løsning ettersom denne ordningen ikke adresserer de strukturelle problemene i dagens handelssystem. Spire mener det er nødvendig å endre de internasjonale handelsregler som opprettholder et ugunstig handelssystem. Fairtrade opererer innenfor rammene til en markedsliberalistisk struktur og utfordrer ikke de grunnleggende problemene i systemet. Fairtrade må av den grunn betraktes mer som symptomlindring enn en kur.
Praksisen med dagens handelsavtaler samsvarer i liten grad med FNs bærekraftsmål 12 “Ansvarlig forbruk og produksjon”. De globale verdikjedene er lange og spredte og medfører stort karbonavtrykk. I tillegg presses prisene ned gjennom hva forbrukerne er villige til å betale, mangel på rettigheter for arbeiderne og krav knyttet til klima og miljø. Det er også problematisk at måten handelen er organisert i dag forsterker et system hvor verdier blir skjevt fordelt mellom aktørene som har vært delaktig i utvinning og produksjon av en vare.
LØSNINGER:
Det finnes en rekke alternativer til dagens globale verdikjeder. Ett alternativ er et internasjonalt handelsregelverk hvor land har mulighet til å beskytte egen industri og næringsliv fra oppkjøp og fra sterk utenlandsk konkurranse. I dette inngår det at det må være lov å sette toll på varer slik at nyoppstartet nasjonal industri kan utvikle seg. Uten å legge til rette for et slikt regelverk vil det være umulig for utviklingsland å komme høyere opp på ‘verdikjede-stigen’. I en slik sammenheng bør også et knippe naboland få mulighet til å utvikle regionale handelssamarbeid seg imellom, hvor disse landene utgjør kortere og mer regionale verdikjeder. I disse verdikjedene kan de ulike landene spesialisere seg som råvareprodusenter og produsenter av behandlede og sammensatte varer.
I dagens handels- og investeringsavtaler er det begrenset mulighet for å sikre teknologioverføring. Spire mener det må bli enklere å legge inn krav i handel- og investeringsavtaler om teknologioverføring dersom et selskap fra et land først skal starte opp et selskap i et annet land. På denne måten kan utviklingslandene få tilgang på ny teknologi, og kunnskap om å bruke teknologien, som de igjen kan bruke til å utvikle egen industri hvor nasjonale råvarer og dets verdi bli foredlet lokalt.
Et annet alternativ som kan bidra til en bedre fordeling av verdiene som skapes gjennom de globale verdikjedene er å innføre global kildebeskatning. Det vil si at skatten skal være igjen der verdien hentes ut. Dette innebærer at om råvarer hentes ut i et land og skaper verdier i et annet, skal ikke verdien av råvaren kun gå til det landet hvor selskapet eller eieren har sin tilhørighet.
SPIRE KREVER AT:
- Globale verdikjeder må være åpne og gjennomsiktige slik at man på best mulig måte kan sikre at varer er produsert bærekraftig og i henhold til menneskerettighetene.
- Norge må evaluere og revidere åpenhetsloven for næringslivet, slik at åpenhet om produksjonssted og aktsomhetsvurderinger på miljøhensyn blir inkludert. Videre må loven gjelde for alle selskaper, ikke bare de store. Forbrukertilsynet må bevilges økte økonomiske og menneskelige ressurser for å kunne oppfylle sitt mandat til å følge opp loven og sikre at den overholdes av næringslivet
- Råvareproduserende land må få lov til å utvikle industrier som muliggjør foredling og behandling av lokale råvarer slik at en større del av verdien forblir i det aktuelle landet og kommer lokalbefolkningen til gode.
- Alle ledd i de globale verdikjedene må sitte igjen med en rettferdig pris for varen produsert slik at arbeidere mottar en rettferdig lønn og i større grad sikres gode arbeidsforhold.
