​Ti prosent av klimautslippene i den rike delen av verden kommer fra mat som aldri blir spist. Globalt kastes ca 1/3 av all maten som produseres. Dette foregår i alle ledd av verdikjeder for mat. Gjennom bedre administrasjon av overskuddsmat vil mye av verdens sult bekjempes. De 842 millioner menneskene som sulter i dag kan mettes på bare 1/3 av den maten som kastes i USA og Europa alene. Store mengder ressurser blir brukt på å produsere mat som aldri blir spist. Denne produksjonen bidrar til CO2 utslipp og klimaendringer. De som lider mest under disse klimaendringene er ofte de som lever i sult.

Matsvinn er et komplekst problem, som må angripes fra mange innfallsvinkler. Innovative tiltak må innføres langs verdikjeden, for å sørge for at man unngår unødvendig matsvinn i alle ledd. Dagligvarekjeder har for mye makt over produsenter og leverandører når det kommer til kvalitet, pris og estetikk. En mer rettferdig maktfordeling i verdikjedene vil være viktig for å redusere matsvinn hos produsenter og småskala bønder som leverer til store dagligvarekjeder.  Dagligvarekjeder har begynt å forstå at matsvinn er et stort problem. Butikker som Kiwi, Coop, og Rema 1000 har iverksatt tiltak for å redusere matsvinn i løpet av en arbeidsdag. Dessverre er det ikke nok. Det kastes fortsatt rundt 400 000 kg spiselig mat i Norge hvert år. Vi må ha et regelverk som hjelper dagligvarebutikkene å redusere dette. Mange ønsker å redusere Norges matsvinn, gjennom private avtaler med butikker, organiserte prosjekter som matsentraler, men også gjennom skralling(dumpsterdiving). Det trengs lovendringer som gjør det enklere å donere overskuddsmat for de dagligvarebutikkene som ønsker dette.

Millioner av mennesker i verden sulter selv om det produseres nok mat til å brødfø alle. Systemet har sviktet. Matsvinn er et etisk dilemma, samt et klimadilemma. Hadde matsvinn vært et land, hadde det vært den tredje største produsenten av karbondioksid, etter Kina og USA. FNs bærekraftsmål 12, delmål 3 sier følgende:

Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.


SPIRE KREVER:
Redusere matkasting med 50 prosent mellom 2020 og 2025. Tiltak vi mener må innføres for å oppnå dette er:

• Pålegge butikker og kafeteriaer å lage redistribusjonsavtaler for å gi usolgt, spiselig mat som har gått ut på dato videre til veldedige organisasjoner og matsentraler dersom de ber om dette. Hvis ingen veldedige organisasjoner eller matsentraler tar kontakt, skal maten gå til dyrefór eller biogass.
• Som et minstekrav skal næringslivet pålegges å betale en skatt (tilsvarende det MVA ville vært dersom varen ble solgt), for maten de kaster for å oppfordre butikkene til å selge eller donere fremfor å kaste.
• Inspirert fra Frankrikes matkastelov må dagligvarebutikkene kunne fraskrive seg ansvaret for maten de donerer bort.
• Arbeide for mindre forpakningsstørrelser med hensyn til mindre husholdninger.
• Hindre unødvendig emballasje, uten at det går utover holdbarheten eller fører til matsvinn. Det skal her kun brukes nedbrytbar emballasje.
• Skape en lov som forbyr de store matkjedene å destruere usolgte, uforringede matvarer.
• Stimulere til salg av «snål» frukt og grønt, for eksempel gjennom prisdifferensiering basert på kvalitet/utseende slik at 2.- og 3. sortimentsvarer også blir solgt.

• Utrede tiltak for å redusere matsvinn i landbruket, og se på hvordan overskuddsprodukter etter kontraktdyrking kan utnyttes.
• Øke støtten til matsentraler og opprette flere matsentraler i alle større byer hvor det ikke allerede finnes.
• Gjennomgå regelverket for datomerking ytterligere med sikte på å redusere unødig matsvinn.

• Det må stilles strengere krav til matvarekjeder og restauranter/kafeer som gjør det enklere å sortere ut mat som kan doneres, og hva som skal kildesorteres som matavfall.
• Bevisstgjøre elever i grunnskolen om implikasjonene av matsvinn og gode måter å redusere matkasting på. Tematikken må omtales eksplisitt i læreplanen for faget “Mat og helse”.
• Bedre kartlegging av hvor i produksjonskjeden mat-ressursene «faller ut», og hvordan man kan hindre dette.
• Det må innføres strengere tollvern rundt import av mat som kan produseres i Norge.
• Spire støtter dumpsterdiving/skralling frem til kravene over er oppfylt. Dumpsterdiving/skralling er aktivisme som visualiserer et strukturelt problem.