Resolusjon vedtatt av Spires årsmøte 2022, oppdatert 2023. 

Denne resolusjonen tar for seg de strukturelle årsakene til at Norge årlig importerer 700 000 tonn soya fra Brasil for å fôre husdyr og oppdrettsfisk. Soyaavhengigheten i landbruket og oppdrettsnæringen er et symptom på effektivisering og industrialisering som har preget utviklingen i matproduksjon i flere tiår og krever veldig mye protein. Spire vil fremme bærekraftige alternativer til soya og vise at det går an å produsere norsk mat på andre premisser.

Norsk soyaavhengighet bidrar til miljø og sosiale katastrofer, blant annet: 

• Viktige økosystemer som regnskog og savanne ødelegges gjennom økt etterspørsel etter soya i produserende land (som for eksempel Brasil). Soyaindustrien er avhengig av å rydde stadig nye områder for å gi plass til nye plantasjer og plantearter står i fare for å forsvinne.
  
• Landran: norske matproduksjonen beslaglegger store landområder i Brasil, og ha drevet millioner av mennesker siden 1970-tallet. Jorda i Brasil er skjevt fordelt og landran svekker småbønders matsikkerhet, fattigdommen og kulturelle tradisjoner. Det er helt usolidarisk å basere norsk matproduksjon på en slik industri.
  
• Avhengigheten av utenlandsprodusert soya truer matsikkerheten vår og gjør oss sårbare overfor store kriser. Det forfalsker prisene her i Norge, truer norske produserer og bidrar til at norske kulturlandskapet gror igjen. 
  

Soya er ikke den eneste mulige proteinkilden som kan brukes i landbruks og fiskopprettningsnæringen. Vi må utvikle erstatninger i form av andre norskprodusert proteinrike fôr (som for eksempel alger, tang, raps, korn, belgfrukter, etc.).  Det må være økonomisk lønnsomt å produsere og bruke norskprodusert fôr, også for bøndene å la husdyrene beite ute istedenfor å leve innendørs og spise mye kraftfôr. Høy produktivitet og billig mat basert på importert fôr står i størst fokus, mens beitetilskudd skal hjelpe å forbedre dyrevelferden, selvforsyning og å bevare norske kulturlandskapet. En klar omlegging av landbruks- og havbrukspolitikken trenger økte bevilgninger til forskning, en sterk bevissthet rundt prissetting på mat, og at bonden og fiskeren får en rettferdig del av overskuddet. 

SPIRE KREVER :

• En utfasing av importert soya og soyaavhengighet understøttet av eksisterende tilskudd og priskontroller for en økt norskproduksjon av proteinrike fôr (korn, havre, belgfrukter, tang…).
  
• At bønder som bruker og produserer norsk grovfôr og beiteressurser, utnyttes bedre med hjelp av arealtilskudd, driftsvansketilskudd og utmarksbeitetilskudd i tillegg til investeringsstøtte.
  
• En større regulering om import, miljøtiltak av fiskeoppdrettsnæringen i Norge for å endre produktivisme strategier og erstatte soya i fiskefôr.
  
• Staten stimulerer til økt forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon og dyreoppdrett i et langsiktig perspektiv for å sikre en god overføring av tilpasset kunnskap mellom generasjonene.