Både landbruket og oppdrettsnæringen har gjort seg avhengig av importert soya fra Brasil for å holde hjulene i gang. Den lille bønnen byr imidlertid på store utfordringer, både lokalt og internasjonalt. Spire vil fremme bærekraftige alternativer til soya og vise at det går an å produsere norsk mat på andre premisser.
Denne resolusjonen tar for seg de strukturelle årsakene til at Norge årlig importerer 700 000 tonn soya fra Brasil for å fôre husdyra og oppdrettsfisken. Spire mener at mye av problemet ligger i effektiviseringskravene til jordbruket, der kyllingen skal fôres opp til å bli slakteklar på 28 dager og kuene i gjennomsnitt skal produsere 7500 liter melk i året. Dette er en effektivisering som krever veldig mye protein – og dermed veldig mye soya. SPIRE ER KRITISK TIL NORSK SOYAAVHENGIGHET FORDI DET BIDRAR TIL FØLGENDE:
SOYAAVHENGIGHETEN – ET SYMPTOM Soyaavhengigheten er ikke det virkelige problemet i norsk landbruk. Avhengigheten er et symptom på effektiviseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår, som et resultat av forventningen om at landbruket skal levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Denne utviklingen er langt fra bærekraftig og medfører uunngåelig behov for billige kraftfôrråvarer for å holde prisene nede. FORTVIL IKKE - DET FINNES LØSNINGER! Soya er ikke den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr og økt bruk av norskprodusert raps og erter kan også bidra til å erstatte soya. Ikke minst kan man utnytte allerede eksisterende ressurser, kornproduksjonen kan for eksempel økes. Norske husdyr står innendørs og tygger kraftfôr i stedet for å beite ute, men forskning viser at uttaket av fôrressurser i norsk utmarksbeite kan fordobles. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Mange norske bønder ønsker å erstatte soyaen i kraftfôret, men da må det være økonomisk lønnsomt. Mulighetene finnes, men det krever en klar omlegging av den rådende landbrukspolitikk, økte bevilgninger til forskning og en sterk bevissthet blant forbrukere om at norsk mat i dag ikke er for dyr, men for billig. SPIRE KREVER AT: 1. Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport, samtidig som bøndenes inntekt ivaretas. Tiltak:
2. Norske grovfôr- og beiteressurser må lønne seg, og at de må utnyttes bedre. Tiltak:
3. Forbrukere må oppmuntres til å kjøpe mat laget på norske ressurser. Tiltak:
4. Staten må stimulere til økt forskning og nasjonal næringsutvikling for fôrproduksjon. Tiltak:
5. Matvareprisene må reflektere de reelle produksjonskostnadene Tiltak:
|