Aksel Nærstad til minne

22. oktober døde Aksel Nærstad etter noe tids sykdom. Med hans bortgang har utviklings- og solidaritetsbevegelsen mistet en viktig stemme og forkjemper. Aksel var utrettelig i sitt arbeid og kamp for en mer rettferdig og bedre verden, og var en bauta i solidaritetsbevegelsen både i Norge og internasjonalt. Han var også sentral i både Spire og Utviklingsfondet. 

Aksel jobbet i Utviklingsfondet i mer enn 20 år. Han var enormt viktig i arbeidet for å bygge opp og opprettholde Utviklingsfondets nasjonale og internasjonale nettverk. Aksel sto i bresjen for samarbeidet med blant andre De jordløses bevegelse i Brasil, den internasjonale bondeorganisasjonen La via Campesina og nettverket «More and Better». Han jobbet hardt for å styrke satsingen på landbruk og matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk. Det var spesielt viktig for ham at  satsingen skulle ha småbønder og et bærekraftig landbruk basert på agroøkologiske prinsipper, og ikke minst, småbøndenes egne premisser og behov, i fokus. Gjennom sitt engasjement og påvirkningsarbeid bidro Aksel til at Utviklingsfondet ble en anerkjent og respektert organisasjon i Norge og internasjonalt.  

Ikke minst var Aksel nytenkende og modig. Selv om mange trodde det var nytteløst, var ikke Aksel redd for å satse på nye prosjekter og tenke nytt om hvordan han kunne påvirke både motstandere og allierte til å slutte seg til hans ideer. 

Aksel var opptatt av å spre sitt engasjement og han hadde klokketro på ungdommen. Det kanskje mest konkrete eksempelet på dette var Aksels sentrale rolle i opprettelsen av Spire etter Utviklingsfondets Operasjon Dagsverk-kampanje i 2003. Siden den gang har han vært en enorm ressurs for Spire. Han holdt foredrag, deltok i panelsamtaler og møter. Han sa alltid ja, lyttet til ungdommen uten å være belærende, og støttet oss i vår felles kamp. Aksels fokus på småbønder, matsuverenitet, agroøkologi og internasjonale handelsstrukturer ble spesielt viktig. Han har bidratt til kunnskap, motivasjon og engasjement for mange aktivister gjennom hele Spires historie. Aksel er allerede savnet blant mange av oss.

På bakgrunn av sin dedikasjon til Spire ble Aksel utnevnt som æresmedlem: en utmerkelse for å ha gjort en helt ekstraordinær innsats for organisasjonen. 

Aksel hadde en sterk og respektert stemme. Til tider kunne han også framstå som kompromissløs i debatter og uttalelser, og provoserte både meningsfeller og meningsmotstandere. Samtidig hadde han en beundringsverdig evne til å knytte bånd til mennesker, uavhengig av ståsted og bakgrunn. Det var nettopp denne evnen som gjorde Aksel til et så unikt og betydningsfullt menneske.

Aksel mistet aldri troen på at en bedre verden var mulig. Han var en stor inspirasjonskilde for mange av oss som fikk jobbe sammen med ham. Gjennom lange samtaler med Aksel kunne vi få en historietime i hvordan handelspolitikken hadde utviklet seg gjennom årene, minner fra samlinger med småbønder og historier om hvordan FAO sakte men sikkert begynte å få opp øynene for agroøkologi. Og i de samme samtalene delte Aksel viktige øyeblikk fra sitt privatliv, som skiturer, oppussingsarbeid og ikke minst – turer og kvelder med barnebarn og familien som betydde så utrolig mye for ham.

Og Aksel betydde så utrolig mye for oss også. Den beste måten vi kan hedre ham på er å aldri miste troen på at en bedre verden er mulig, og fortsette kampen for rettferdighet for de aller svakeste gruppene i samfunnet – og spesielt småbønder i utviklingsland. 

Det lover vi å gjøre. Tusen takk for alt du har gjort for Spire, Utviklingsfondet og for så store deler av sivilsamfunnet i Norge og internasjonalt. Tusen takk for at du har tent en gnist i så mange aktivister.

Hilsen alle oss i Utviklingsfondet og Spire

---