Tro det eller ei: Samtidig som Erik Solheim går av som Miljø- og Utviklingsminister blokkerer Norge et forslag om opprettelsen av en Ombudsperson for fremtidige generasjoner. Vi har vanskelig for å tro at dette er Solheims avskjedshilsen. Og det kan vel umulig være de nye ministrenes velkomsthilsen? Er det embetsverket som tar seg friheter?

I New York foregår det nå forberedende forhandlinger for FNs bærekraftighetskonferanse, som skal avholdes i Rio de Janeiro i juni i år.
Spire er overrasket over at Norge ikke har vist seg som en mer konstruktiv aktør under de forberedende Rio-forhandlingene. Siden Gro Harlem Brundtland lanserte rapporten om bærekraftig utvikling i 1987 har det vært mye snakk om rettighetene til framtidige generasjoner. Er det ikke på tide å ta behovet for mer langsiktig politikk på alvor?

Norge har en unik muliget til å bidra som pådriver i Rio-forhandlingene ettersom vi nyter stor respekt blandt andre land i internasjonalt miljø- og utviklingssamarbeidet. Dette var blant annet tydelig på tampen av klimatoppmøtet i Durban i 2011 da nettopp Solheims innlegg bidro til enighet i forhandlingene.

Hvorfor ombudsperson?
Morgendagens barn og unge har i dag ingen stemme eller noen som kjemper deres sak. Dagens politikk i de fleste land forholder seg til valgperioder på fire til seks år. Dette gjør at mer langsiktig politikk og planlegging ikke prioriteres. Det mangler altså internasjonale og nasjonale institusjoner som kan forhindre at dagens politikk går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter for et trygt og godt liv. Ombudsperson for fremtidige generasjoner er et grep som peker fremover.

Ordet ombudsperson har sitt opphav fra norrønt, og er en person som fungerer som et mellomledd mellom myndigheter og interessegrupper. Det er derfor vi har et barneombud, for eksempel. Vi mener at dersom vi ønsker en bærekraftig utvikling, er vi nødt til å ha en institusjon som har i hovedoppgave å fremme rettighetene til framtidige generasjoner. Bærekraftighetskonferansen i Rio i juni er den perfekte arena for å ta de første stegene for å få til dette på et internasjonalt nivå, men da er vi avhengig av at Norge ikke stikker kjepper i hjulet for denne løsningen i de forberedende forhandlingene som pågår nå. Bård Vegar Solhjell har selv tatt til orde for et mer debaterende og mer dyptpløyende Storting som tar opp de viktige diskusjonene og som tar fremtiden på alvor. Han må derfor umiddelbart på banen når nøkkelen til kontoret nå er mottatt.

Bård Vegard Solhjell og Heikki Holmås: Norges deltakelse på FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio i juni blir deres første viktige internasjonale oppgave. Vi trenger at dere trår til på dette feltet. Norge må ikke stikke kjepper i hjulet for rettighetene til framtidige generasjoner. Det er 20 år siden forrige FN-konferanse om bærekraftig utvikling, Vi kan ikke vente 20 år til på å få på plass institusjoner som sikrer rettighetene til de som kommer etter oss.

Julia Dahr,
leder for Spire, Utviklingsfondets ungdom

Tekst: Frauke Heivand
Torsdag 15. mars inviterte Spire til debatt på Litteraturhuset hvor vi satte spørsmålstegn ved hvorvidt Norge kan påvirke den globale tilgangen til mat gjennom internasjonalt påvirkningsarbeid og nasjonal landbrukspolitikk. Kan Norge bidra til å utrydde sult? Og vil vi egentlig nok, eller er vi for opptatt av å skaffe biff og smør til eget bord? De prominente debattdeltagerne som var samlet denne kvelden for å besvare dette var politisk rådgiver i landbruks- og matdepartementet Ane Kismul, Elin Ersdal fra Norfund, Trygve Berg fra UMB og Kristin Kjæret fra FiAN.

Kjør debatt
Kveldens ordstyrer, Heidi Lundeberg, åpnet ballet med og gi en kort innføring til kvelden tema. Hun pekte på utfordringene vi står ovenfor og la hovedvekt på befolkningsproblematikken; «I 2050 kommer vi til å være ni milliarder mennesker, men allerede i dag lever over én milliard i sult» uttrykte Lundeberg engasjert. Videre utfordret hun debattantene til å komme med løsningsforslag til hvordan vi kan få bukt med sultproblemene.

Ane Kismul var førstemann ut. Hun fortalte i noe svulstige ordlag at hun og landbruksministeren, Lars Peder Brekk, anså denne typen politisk vinkling som en drømmedebatt. Hun understreket viktigheten av at det ble satt søkelys på akkurat denne typen problemstillinger og at det var avgjørende at man løftet frem betydningen av landbrukspolitikken også i storbyene.

Kismul selv mente at man kunne finne mange av svarene til hvordan Norge kan bidra til å utrydde sult i den nye landbruksmeldingen regjeringen nylig har lagt frem, Velkommen til bords. Hun pekte blant annet på at Norge må ha en klar og tydelig stemme i internasjonale fora, samtidig som den aller viktigste målsetningen i landbruksmeldingen er at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten.

Retten til mat
En som ikke var like positivt innstill til landbruksmeldingens løsningsorientering var Kristin Kjæret fra FiAN. Hun etterlyser retten til mat i landbrukspolitikken og hevdet vinklingen i landbruksmeldingen var feilslått. «Selv om landbruksmeldingen ser på matsikkerhet i en global kontekst står ingenting om retten til mat» sa hun tydelig frustrert i sitt åpningsinnlegg.

Retten til mat handler om tilgang og ikke bare om økt produksjon. Dette faktumet blir ikke kommunisert tydelig nok i landbruksmeldingen. «Økt produksjon er ikke nok, man trenger også en omlegging av hele fordelingsystemet for å utrydde sult», uttrykte hun.

Kristin Kjæret tok også til orde for en myndiggjøring av lokale småbønder. Hun påpekte at småbønder må få økt kontroll over jorden og at det til en mye større grad må satses på familiedrevene og gjerne økologiske gårdsbruk. I det standpunktet fikk hun støtte av landbruksforsker Trygve Berg. Trygve Berg etterlyste også økt støtte til familiedrevene gårdsbruk og understreket rollen småbønder spiller som avgjørende aktør for å utrydde sult.

Uenighet
Mens to i panelet entes rundt viktigheten av økt økonomisk støtte til småskalalandbruk var det en dame som frontet et helt motstridende løsningsforslag. Elin Ersdal fra Norfund påpekte at økonomisk vekst er en uunnværlig forutsetning for å skape utvikling og utrydde sult. Hun mente at Norges satsing burde ligge på økonomiske investeringer i storskala plantasjeprosjekter som hjalp utviklingsland til å styrke sitt komparative fortrinn innenfor enkelte landbruksvarer. Hennes teori var at økte eksportinntekter ville bidra til økt økonomisk utvikling som på sikt ville gavne den fattige andelen av befolkningen. En teori hun ikke lykkes med å få gjennomslag for hos verken Trygve Berg eller Kristin Kjæret.

Selv om debattantene var langt i fra å komme til enighet denne kvelden var det likevel en vellykket kveld. Debattantene lykkes i å engasjere de fremmøtte og sette fokus på en sak som det vies for lite plass til i mediebildet. De fikk også belyse at Norge faktisk har et handlingsrom til å bidra til å utrydde sult. Et handlingsrom vi til en ennå større grad burde ta i bruk som nasjon.

Spire er nå i full gang med å planlegge høstens store begivenhet, nemlig ungdomsutvekslingen med vår samarbeidspartner Youth Environment Network (YEN) i Zambia. Her skal et team på fire stykker, to fra Spire og to fra YEN, bo og arbeide sammen i 6 måneder. De skal tilbringe 3 måneder i Norge først, før de reiser til Zambia og blir der i tre måneder. Høres det ut som noe du kunne tenke deg?

Spire will conduct an exchange program with the environmental organization YEN, from August 2012 until February 2013.

We are looking for two enthusiastic young people (aged 20 – 27) to participate in the exchange and take part in a team consisting of two young from Spire and two from YEN.  The exchange team will spend three months in Norway and work with Spire, and then three months in Zambia to work with YEN. The thematic focus of the exchange is on climate change and food sovereignty. The participants will take part in campaigns concerning these issues – including a stay on organic farms in both Norway and Zambia! The program is being planned these days, and it will be a very exciting semester!

You are:

• Interested in North/South issues and international youth participation
• Interested in attaining and sharing information on issues regarding climate change and food sovereignty
• Familiar with information work and have organizational experience, preferably with Spire
• Fluent in English 

We offer:

• An experience for life
• A unique experience with cooperation between Spire and a partner organization in the South
• Knowledge and experience in working with development issues in Zambia
• All expenses paid
• A committed team of exchange coordinators and volunteers in Spire to assist with your tasks
  

Our goal:

• To exchange experience and knowledge between our organizations
• To attain and spread information about food sovereignty and climate change effects
• To develop democratic youth participation
  

Would you like to participate?
Send your application and CV to siri@utviklingsfondet.no by 1. April. Please write in English, and include the following:

• Age
• Organizational experience (not a prerequisite, but an advantage)
• Educational background
• Why you would like to join this exchange program
• Topics in with you are engaged
  
• Language skills
  

Men are encouraged to apply. 
For questions about the exchange program please contact Spires exchange coordinator Trine Grüner on spireyen@gmail.com. 
The exchange program takes place in collaboration with LNU and Fredskorpset.