Vil de nye klimamålene bli en sovepute for politikerne?

EUs nye klimamål ble nylig presentert og innebærer blant annet 40 % kutt i CO2-utslipp fra 1990-nivået innen 2030. Regjeringen foreslo at Norge skulle følge EUs mål, og Stortinget vedtok natt til onsdag forslaget. Ifølge FNs klimapanel må vi ha kutt på minst 60 %. Utgangspunktet med 40 % kutt er derfor ikke bra nok, men er likevel et sted å starte, og EU har tidligere vært flinke til å oppfylle egne klimakrav. Kuttene skal være på EU-nivå, hvilket betyr at det er EUs totale CO2-utslipp som skal kuttes. "Hjemme" blir altså nå definert som EU som helhet. Målene kommer med fleksible mekanismer, blant annet kvotehandel mellom land. I EUs klimakvotesystem (EU ETS) gir en utslippskvote rett til å slippe ut ett tonn CO2, og hensikten er at kuttene skjer der det er mest økonomisk lønnsomt.  

Det er kritisert at målene ikke fører til konkrete nok mål for Norge, da det som sagt er utslipp på EU-nivå og ikke innad i hvert land. Norge kan altså fremdeles kjøpe seg fri gjennom å bidra til kutt andre steder i EU, eksempelvis i Slovakia, hvor kutt er mer "kostnadseffektivt". Dette kvotehandelssystemet (ETS) er en av de viktigste virkemidlene i EU for å nå målet.

Norge har et stort ansvar for å være blant verdens mest ambisiøse når det gjelder å kutte klimagasser, og dette bør selvsagt skje innenfor våre egne grenser. Symboleffekten det gir til fattige land at vi kjøper oss en enkel utvei gjennom kvoter, er veldig negativ og bidrar ikke til å komme oss nærmere en god og forpliktende internasjonal avtale. Spire har derfor i mange år jobbet for at Norges kutt må skje på hjemmebane. Vi har et stort historisk ansvar og også de beste forutsetningene for å kutte.

Vi vet hvilke tiltak vi kan gjennomføre, og vi vet hva forskningen forteller oss. Den største utfordringen for klimahandling er handlingslammede politikere. Kuttene Norge må gjennomføre, må samsvare med klimapanelets anbefalinger. 40% kutt er en start, men det er viktig å være klar over at det kun er en start. Vi må dytte ambisjonene høyere. Aller viktigst er det at vi viser verden at oljenasjonen Norge tar ansvaret på alvor ved å kutte betydelig hjemme. 

Etter COP21 i Paris vil Regjeringen presentere hvor stor del av kuttene som vil gjøres nasjonalt. Press fra EU vil forhåpentligvis motivere og engasjere norske politikere til å innføre tiltak her i landet. En åpenbar fordel med å gå sammen med EU om å nå målene er at de blir juridisk bindene for Norge, noe som åpner for sanksjoner ved manglende gjennomføring. At Regjeringen vil ha Norge med på disse målene gir også norske bedrifter samme utgangspunkt som konkurrentene i EU når det kommer til krav om utslipp. Det er verdt å nevne at 40% kutt gjelder fra 1990-nivå. Siden 1990 har Norges utslipp økt mer enn EU sine, og Norge må dermed kutte med 44%.

Noe av det viktigste er at klimamålene ikke blir en sovepute for politikerne. Med felles mål kan miljøbevegelsen i Norge i større grad samarbeide med tilsvarende organisasjoner i EU og dermed ha en sterkere og tydeligere stemme når det kommer til å påvirke på EU-nivå. Vi i Spire vil være med på arbeidet for en sterk, samlet miljøbevegelse, på tvers av landegrenser, som holder politikerne ansvarlige for de forpliktelsene de har påtatt seg, både fram til COP21 i Paris, men også etterpå.

Spire har sammen med Bondelaget, Bygdeungdomslaget, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom lansert fem politiske krav for å begrense norsk soyaavhengighet og øke bruken av norske ressurser.

Fredag 20. mars lanserte representanter for landbruksbevegelsen og miljøbevegelsen en ny felles plattform som foreslår en fremgangsmåte for å oppnå en økt bruk av norske ressurser i norsk matproduksjon. Spire har tatt initiativ til plattformen, som støttes av Norges Bondelag, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag. Med dette dokumentet ønsker organisasjonene å dreie norsk matproduksjon i en mer bærekraftig retning som i større grad baseres på norske ressurser.

- Vi er i en situasjon hvor Norge i stadig større grad er avhengig av importerte fôrråvarer, spesielt soya fra Brasil. Norsk matproduksjon er over lengre tid blitt sniksoyafisert, og vi utnytter stadig mindre av våre egne ressurser. Vi som står bak innspillet ønsker ikke at maten vår avhenger av at regnskog og annen natur i utlandet blir ødelagt. I et matsikkerhets-, miljø-, og solidaritetspersektiv har Norge et ansvar for å føre en politikk som fører oss ut av soyaavhengigheten. Det skal disse politiske kravene bidra til, sier Spires leder Mari Gjengedal.

Flere av organisasjonene legger vekt på at norsk husdyrhold og oppdrettsnæring må baseres på norske ressurser framfor brasiliansk soya dersom norsk matproduksjon skal kunne bidra til å bedre den globale matsikkerheten og øke norsk selvforsyning, som er et uttalt politisk mål.

- Vi kan ikke spise opp regnskogen slik vi gjør når vi skal øke importen av soya for å fôre opp kylling i norske fjøs. Maten vi spiser må gjenspeile naturen vi bor i. Vi kan ikke fylle våre middagsfat med nedhogd regnskog og korn som kunne gått til menneskemat i stedet for kraftfôr, sier Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet.

Organisasjonene bak kravene mener at det må gjøres lønnsomt å bruke beiteressurser og dyrke norske råvarer framfor å importere soya til fôr. Dette avhenger av rammebetingelsene norsk jordbruk får, altså lønnsomheten i det norske jordbruket. For å sikre en bærekraftig utvikling av den norske matproduksjonen på norske ressurser må politikerne tørre å ta i bruk de virkemidlene de har til rådighet og som legges frem i dokumentet.

-   En bærekraftig og framtidsrettet norsk matproduksjon må ha som mål at vi klarer å utnytte våre egne ressurser på en best mulig måte. Da kan vi ikke sette oss i en situasjon hvor det blir lønnsomt å bytte ut norsk korn, gras og beite med importert soya. Prinsippet om at maten skal produseres der jorda ligger er en forutsetning for viktig verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser fra et landbruk over hele Norge, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Nå ønsker samarbeidsorganisasjonene at kravene skal være sentrale for årets jordbruksforhandlinger, samt bidra til å sette agendaen i en bredere, prinsipiell politisk debatt om hvor vi ønsker å ta norsk landbruk i årene framover.

For kontakt: 
Mari Gjengedal, leder for Spire
970 45 683
mari.gjengedal@gmail.com

The spire of the month is Momoka, one of many international students volunteering in Spire.

Who are you?
My name is Momoka. I’m a student from Japan, and came to Norway to do a Master’s degree on human rights. I am a person full of curiosity and that is one of the reasons why I joined Spire. I’m not a sportive person like most Norwegians, but I always travel by bicycle because it makes me feel good, and I think it`s a fun  way to explore the city. 

How long have you lived in Norway?
Seven months.

What is the last word you learned?
Reinsdyr and elg.

How is winter in Norway?
I like ice-skating, so I was so excited to do it on the outdoor ice rink. This winter I did not have much chance to skate, but the very icy roads made me slip without wearing skates! The light is very limited in wintertime, but now the darkness is soon behind us and I`m glad we are moving towards the sunny season. The best thing about this is – soon I can start riding my bicycle again! I definitely prefer summer to winter.

Why are you engaged in Spire?
Because it is my place, Spire! My name means something like sprout (Spire) in Japanese. Of course I didn’t know what “Spire” meant at the time I joined Spire. But when I found out I thought it must be faith. I`ve had a lot of fun in Spire and I enjoy my time here surrounded by such a nice group of people.
 
Why did you choose the International Committee?
I found that this committee has an interesting and important role to play in an organization working on environment and development issues. I think its interesting to exchange knowledge and information internationally with people form other parts of the world, and to look at the situations on the ground in the South. This is an important part of Spire`s work. This way we know what we can do here in Norway. Learning and seeing different perspectives is also interesting for me, as I want my world to be much bigger than an island- country. As a member of the international committee I hope I can play a role in channeling this information from the international to the local level in Oslo.

What do you look forward to do in Spire this spring?
I really want to get involved in the international project we are organizing with youths in Malawi and Ethiopia this summer or autumn. I want to continue following the process, setting the concrete theme and planning the course of events in cooperation with other members and the organizations in the South. This is very new to me, but I want to learn how to realize an international project.

What is your dream world?
It would be nice if people around the world could talk to each other through speaking different languages. Or maybe that I was able to speak every language so that I could talk with everyone! And possibly with animals and other living creatures… Maybe I’m actually in the process of realizing this dream because I’m now learning a new language; Norwegian.

Spire reagerer på at Miljødirektoratet, som syns maisen er for miljøskadelig til å dyrkes i Norge, samtidig syns det er helt greit at den kan dyrkes i andre land.

 - Inkonsistensen og ansvarsfraskrivelsen er hårreisende. Er det liksom greit at vi skal bidra til å skade miljøet så lenge det ikke er i vårt eget land? Norge har ifølge genteknologiloven et ansvar for å vurdere miljø, bærekraft og samfunnsnytte når vi tar stilling til GMO-er. Dette ansvaret slutter ikke ved norskegrensen, sier Spires leder Mari Gjengedal.

Tine Sundtoft overrasket i fjor et samlet Norge ved å påstå om at flere sorter GMO har vært tillatt i Norge "i lengre tid", uten at hverken andre politikere, næringen, organisasjonsmiljøet, kontrollmyndighetene eller mannen i gata hadde fått det med seg. Årsaken var at Norge ikke hadde lagt ned noe formelt forbud mot GMO-ene, som var blitt godkjent i EU. Dermed ble de etter Sundtofts tolkning automatisk godkjent også i Norge.

Deretter ble det bestemt at det skulle "ryddes opp" ved at GMO-ene det gjaldt skulle få en grundig vurdering slik at Norge kunne ta stilling til hvorvidt de faktisk skulle forbys eller ikke.

 - Det slår meg som om Sundtoft, departementet og direktoratet fører en lite fordekt pro-GMO-politikk, hvor de først sier at flere GMO-er er tillatt i Norge, og deretter gjennomfører vurderinger som er i tråd med dette, sier Gjengedal.

Nå vil Spire minne Klima- og miljødepartementet om at vi har en lov som sier at en GMO både skal bidra til bærekraftig utvikling og ha reell samfunnsnytte. I tillegg står det i miljødirektoratet sine veiledninger at man skal ta forholdene i produksjonslandet i beregning ved vurderinger.

Spire mener det er flere problemer knyttet til GMO-ene på dagens marked. De fleste GMO-ene er enten modifisert til å tåle store mengder sprøytemidler, eller produserer sin egen gift. Dette har negative miljøkonsekvenser. I tillegg er det problemer med spredning til resten av økosystemet, noe som har vist seg for eksempel i Spania, som er et av få land som dyrker GMO i EU. Maktkonsentrasjon er et annet element, sier Gjengedal.

 - Spire er ikke motstandere av GMO på et prinsipielt grunnlag, men ser mange problemer knyttet til bruk av dagens GMO-er. Vi ser blant annet at rike selskaper stadig får mer makt over det globale matsystemet. Enhver maktsentralisering på matmarkedet er en trussel for matsikkerheten, og patentlovgivningen med GMO i spissen bidrar til dette. Dagens kommersielle GMO-er er også produsert for å dyrkes innenfor et intensivt, industrielt landbruk som i seg selv ikke er bærekraftig.

I diskusjonen om hvilket landbruk som kan mette verden i framtiden, mener Spirelederen at GMO er en avsporing:

- GMO er et forsøk på å fikse symptomene framfor å gjøre noe med selve sykdommen. Det som trengs er en helomvending til et globalt bærekraftig system, og da har ikke GMO eller det intensive industrielle landbruket kommet med noen reelle løsninger.

Nå er Spire bekymret for at dette vil åpne opp for en løsere tolking av genteknologiloven vår.


Mer om Spires meninger om GMO:
Det hevdes at GMO kan være med på å utrydde sulten i verden. Dette stiller seg Spire skeptisk til, særlig av tre grunner. For det første er matsikkerhet ikke først og fremst et spørsmål om volum men om fordeling, fattigdomsbekjempelse og smart ressursbruk. For det andre er mesteparten av verdens sultende selv matprodusenter. Disse er småskala landbrukere som produserer langt mindre enn hva de ville gjort med riktig tilgang til innsatsfaktorer, markeder og sosiale beskyttelsesnett. For dem vil ikke GMO bidra til økte avlinger. For det tredje er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt GMO egentlig bidrar til produksjonsøkning på lang sikt. Andre, mer bærekraftige metoder kan være mer effektive.

Et grunnleggende problem er at GMO-ene som lages for dagens kommersielle marked er laget for en storskala landbruksmodell som i seg selv ikke er bærekraftig. Et slikt landbruk baseres på kjemikalier, fossilt brensel, kapitalintensive investeringer, er med på å ødelegge jordsmonn og biologisk mangfold verden over, og er ikke en del av et framtidsretta landbruk som ivaretar framtidige generasjoners behov. Problematikken knyttet til patentering av frø er ikke begrenset til bruken av GMO, men er likevel svært urovekkende. Dette konsentrerer makt og kontroll over innsatsfaktorene i landbruket til store selskaper, og vekk fra bøndene. GMO er på denne måten også med på å begrense mangfoldet blant matplanter. Dette vil få store konsekvenser i framtida siden vi ennå ikke vet hvilke egenskaper som vil være nødvendig hos plantene vi dyrker.

Spire er ikke kategorisk negativ til GMO, og anerkjenner muligheten for at genmodifisering kan være en nyttig teknologi for å løse noen av framtidens problemer. Men da er det en forutsetning at utviklingen baseres på hva som er storsamfunnets behov og ikke ut fra storselskapenes profittønske. GMO-er må bidra til positive effekter for mennesker og miljø, utvikles etter et føre-var-prinsipp, bidra beviselig til bærekraftig utvikling og være en folkelig fellesressurs.

Les mer om temaet i dette blogginnlegget fra september 2014


Miljødirektoratet anbefaler at Norge tillater import av den genmodifiserte maisen med det klingende navnet MON810. Men direktoratet mener ikke sorten bør kunne dyrkes her til lands - av miljøhensyn.

Spires matutvalg trenger DEG for å planlegge og gjennomføre nye og spennende prosjekter i 2015. Grip muligheten - engasjer deg!

Er du interessert i matsikkerhet, klima eller miljøvennlig matproduksjon? Bor du i eller rundt Oslo og vil gjøre en forskjell for å gjøre verden mer rettferdig og bærekraftig? Da er Spires matutvalg noe for deg! Vi trenger nå flere aktive frivillige til å hjelpe oss med å planlegge og gjennomføre spennende prosjekter i 2015.

Spires matutvalg er Spires kompetansegruppe for matrelaterte saker. Vi jobber med å utvikle og påvirke politikk, gjennomføre aktiviteter, spre informasjon og bygge kompetanse i og utenfor Spire. Vi jobber kontinuerlig med ulike aktiviteter, men akkurat nå er det spesielt to prosjekter vi trenger din hjelp til!

1. Bærekraftig kokebok
Spire har fått midler til å utvikle og produsere en bærekraftig kokebok! Kokeboken skal kombinere gode matoppskrifter og miljøvennlige råvarer med informasjon om Nord-Sør-spørsmål og tips til hvordan forbukere kan ta mer bærekraftige matvalg i hverdagen. Kokeboken skal inneholde informasjon om blant annet matsvinn, miljøbelastning og klimautslipp fra matproduksjon, bærekraftige produksjonsmetoder, verdikjeder, rettferdig mathandel, og sesongbasert og kortreist mat. Vi vil samarbeide med kjente kokker og matbloggere i produksjonen og markedsføringen av boken. Vi utarbeider også et foredrag som vi tar med ut på foredragsturne til skoler og/eller universiteter i august/september.

2. MatBeat 2015 med fokus på matjord
To år tidligere har Spire, sammen med Utviklingsfondet og FIAN, arrangert MatBeat - en helaftens kveld med konserter, appeller, installasjoner m.m. for å feire retten til mat og sette søkelys på matrelaterte spørsmål. I år satser vi større enn noen gang, og skal arrangere årets viktigste fest for matsikkerhet! I forbindelse med FNs internasjonale år for jordsmonn vil fokuset i år være på hvor viktig matjord er for matsikkerhet - og hvordan vi kan forvalte jorden på en bærekraftig måte. Visste du for eksempel at blant annet industrielt jordbruk og tunge maskiner bidrar til å ødelegge fruktbarheten i jorden? Eller at naturen bruker 1000 år på å lage én centimeter mer matjord? Eller at god matjord kan bidra til å motvirke klimaendringer? Vi trenger deg for å være med å arrangere et knallarrangement på verdens matdag 16. oktober!  

Alle i utvalget bidrar med det de har kapasitet til og jobber med de det har mest interesse for. Arbeidsoppgaver kan innebære for eksempel:

• Produksjon av faglige artikler, mediesaker og annet materiell         
• Artistkontakt eller kontakt med kjendiskokker         
• Design eller fotografi         
• Mediekontakt eller PR-ansvarlig       
• Utforming og/eller formidling av foredrag       
• Praktisk arrangering

I tillegg kan alle utvalgsmedlemmene bidra til ordinære, løpende oppgaver som å skrive politiske innspill eller drive påvirkningsarbeid, skrive kronikker eller saker til media, blogg og nettsider, følge opp Spires lokallag eller planlegge og gjennomføre andre mindre aktiviteter.

Hvem er du?

• Du er gjerne mellom 18-30 år, og bor i tilknytning til Oslo
• Du trenger ikke ha noen forhåndskunnskaper, men må være interessert i å lære
• Du brenner for bærekraftig mat og en verden uten sult
• Du har kapasitet til å bli med i et utvalg som møtes cirka en gang i uken, og gjøre litt arbeid på egenhånd innimellom
• Du er initiativrik og liker å jobbe i et ungt og kunnskapsrikt miljø

 Du får:                   

• Organisasjonserfaring og annen nyttig arbeidserfaring
• Ta del i et kunnskapsrikt, spennende og inkluderende miljø
• Utfordret deg selv i en organisasjon med mange spennende oppgaver, lav terskel for å kunne ta på seg ansvar tidlig, og stor medbestemmelsesrett
• Stort handlingsrom til å bestemme egne oppgaver og mulighet til å gjennomføre dine ideer
• Gode venner og gode minner fra et sosialt utvalg
• Ny kunnskap og nye perspektiver på verden.
• Rett til å dra nytte av muligheter for Spires aktive medlemmer, slik som skolering, representasjonsarbeid, seminarer, kontakt med et bredt organisasjonsnettverk, og mulighet for å søke om å delta på internasjonale konferanser

Høres dette ut som noe for deg? Kom på vårt neste møte!

Matutvalget møtes hver mandag ettermiddag på Spire og Utviklingsfondets kontor i Oslo i Mariboes gate 8, 4. etasje klokken 18. Det er helt uforpliktende å komme på et møte, og det er åpent for alle. 

Følg Matutvalget på Facebook for nyheter og mulige endringer i møtetidspunkt. Ta kontakt med koordinator Solveig på solveiglygre@gmail.com om du har spørsmål!
Gutter oppfordres spesielt til å bli med :)

Vil du jobbe for Norges kuleste ungdomsorganisasjon?

Spire skal vokse og nå ut til enda flere, og lyser derfor ut en stilling som rekrutteringsansvarlig med tiltredelse snarest. Målet med stillingen er å bidra til en stabil og hensiktsmessig medlemsvekst. Er dette noe for deg?

Mål for stillingen: Sikre min. 300 medlemmer under 26 år og opprettelsen av nye lokallag.

Arbeidsoppgaver
- Utvikle og følge opp Spires rekrutteringsstrategi
- Skolering av aktive
- Stå på stand og planlegge semesterstart/aktiviteter med Spires lokallag
- Kartlegge forbedringspotensial for Spires rekrutteringsarbeid
- Bidra til å sikre finansiering til disse tiltakene
Noe reisevirksomhet må påregnes, spesielt i perioden august/september
Egenskaper og kvalifikasjoner
- Erfaring fra organisasjonsarbeid og rekruttering av medlemmer
- Resultatorientert med stor arbeidskapasitet og evne til å ta ansvar og initiativ
- Kjennskap til Spires politiske plattform og kjerneverdier
- Engasjement for frivillig arbeid
- Utadvendt og positiv
- Evne til å representere Spire på en god måte i ulike fora
Vi tilbyr
- Stor grad av fleksibilitet
- Et ungt, levende og inkluderende miljø
- En meningsfull deltidsjobb!
- Mulighet for ferieavvikling i juli

Tiltredelse: snarest
Varighet: 31.12.2015
Stillingen tilsvarer 40 % stilling eller gjennomsnittlig 2 dager i uka. Arbeidsmengden vil variere i perioder, med stort rom for medbestemmelse. Lønn: ca. 6 700 kr i mnd.

Frist for å søke: 15. mars.
Kort søknad og CV sendes til: spire@utviklingsfondet.no
Vi ber søker om å utarbeide en kortfattet ideskisse hvor det redegjøres for hvordan du vil gå frem for å nå Spires mål om medlemsvekst.

Har du lyst på et givende og relevant verv ved siden av studiene?

Har du erfaring med økonomistyring, søknadsskriving og sponsorarbeid? Vil du jobbe for Norges kuleste ungdomsorganisasjon? Da er Spire stedet for deg!

Dette kan Spire tilby:

• Et ungt, sosialt og inkluderende arbeidsmiljø
• Relevant arbeids og organisasjons-erfaring, samt erfaring med styrearbeid
• Et meningsfullt og givende verv og muligheten til å påvirke egne arbeidsoppgaver
• Kursing innen regnskap og økonomi
• Attest og referanser
  

Arbeidsoppgaver:

• Ha oversikt over relevante støtteordninger og sponsorordninger
• Utarbeide søknader, samt bistå andre i organisasjonen i søknadsprosesser
• Finne alternative finansieringskilder (eks. dugnad, sponsorer m.m.) og lede Spires dugnadsarbeid
• Delta på relevante kurs (søknadsskriving, økonomi, m.m.).
  

Økonomiansvarlig vil inngå i Spires styre, Kjernegruppen (KG), og ta del i det generelle styrearbeidet på lik linje med resten av KG. Tidsbruken på vervet estimeres til ca. 3 – 7 timer i uken. Vervet er ulønnet.

Høres dette interessant ut? Da vil vi høre fra deg!
Søknad kan sendes til: valg.spire@gmail.com, innen 12.mars. Vervet har oppstart i mai / juni og ett års varighet. Spørsmål kan sendes til samme adresse, eller rettes til Spires Valgkomite ved Marianne Granum på telefon 977 30 438.

Om Spire
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Vi ønsker å se de store sammenhengene, og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. Derfor har vi fokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. Utviklingsfondet er vår moderorganisasjon.  Gjennom informasjonsarbeid og politisk påvirkning når Spire ut med sitt budskap til store grupper mennesker, inkludert viktige beslutningstakere både nasjonalt og internasjonalt.

Bli kjent med Jela! Når hun ikke er opptatt med mastergraden sin, jobber hun for mer rettferdige spilleregler i det internasjonale markedet. For ei dame! Ikke rart at vi kåra henne til månedens Spire i februar.

Hvem er du og hva er dine interesser?
Hvem er jeg? Det er et godt spørsmål. Jeg er en 26 år gammel jente fra Sveits. Men når det gjelder å glede seg til vaffel, tacofredag og hytteturer, så er jeg egentlig ganske norsk. Og når det spilles Cumbia eller Cuarteto, så slår det latinamerikanske hjertet mitt litt fortere. 

Jeg går siste året på mastergraden i menneskerettigheter ved UiO, og akkurat nå sitter jeg og skriver masteroppgaven min. Innimellom prøver jeg meg også som advokat i den europeiske menneskerettsdomstolen - med mer eller mindre suksess. Og som alle som driver og skriver masteroppgaven sin, så er det rimelig å si at jeg er kjempeinteressert i alt som ikke handler om masteroppgaven min! 

Hvordan ble du engasjert i Spire?
Jeg startet i Spires Handelsutvalg for ett år siden etter at jeg hadde blitt vervet inn med et sjarmoffensiv av min amerikanske medstudent Elyse. Jeg ble med i Handelsutvalget fordi det er temaer som menneskerettigheter knyttet til næringslivet, landran og internasjonale handels- og investeringsavtaler jeg brenner mest for. Dagens økonomiske strukturer gjør at internasjonal handel gagner de rikeste landene framfor de fattigste. I Handelsutvalget jobber vi for å gjøre dagens spilleregler mer rettferdige. Det er så mange flinke folk med i Spire, og jeg ble helt imponert av den høye graden av kunnskap og engasjement som det finnes her. 

Siden sommeren har jeg også vært med i soyakampanjen, hvor vi viser bærekraftige alternativer til soya fra Brasil, for å produsere norsk mat på norske ressurser. Jeg har hatt ansvaret for å koordinere designen av rapporten "Soyalandet - den norske soyaavhengigheten og veien ut". Den har nettopp blitt sluppet og jeg er kjempeglad og stolt - ikke bare fordi navnet mitt står i en rapport for første gang, men fordi den har blitt så bra!

Hva gjør deg glad?
Danse på scenen på kulturhuset - så klart! Og Raclette! Og generelt uforventa kjempegøye kvelder ute. Og når dagene blir lenger og lenger. Og den følelsen når man leverer inn eksamen på Fronter - det gjør meg kjempeglad. Og, har jeg nevnt Raclette? - egentlig aller mest Raclette!

Hva gjør deg provosert?
Akkurat nå er jeg mest provosert av Pegida med arrogansen, uvitenheten og "blame the foreigners for everything"- innstillingen som står bak denne bevegelsen. Og Snooze-funksjonen på telefonen - den gjør meg veldig provosert også. Hver morgen!

Og til slutt- hva er ditt beste spireminne?
Fullt hus på lanseringsfesten av Soyalandet, lukten av den fersk trykte rapporten og ølen etterpå med de flinke og fornøyde kampanjejentene - det er vel mitt beste spireminne!