Vi i Spire er ikke de eneste som blir lett oppgitt av forenklede og misvisende påstander om industrielt landbruk. Aksel Nærstad svarer i dette innlegget på en artikkel fra Birger Svihus. Innlegget ble publisert i Klassekampen 29. mars.

Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 29. mars. Innlegget er skrevet av Aksel Nærstad, æresmedlem i Spire. 

Professor Birger Svihus har en stor artikkel i Klassekampen 23. mars med overskriften «Sannheten på spisebordet» der han hyller landbruksindustrien og «den kjemibaserte tilnærmingen som er årsaken til suksessen på jordet». Det er beklagelig at en professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige  universitet skriver så usaklig og lite nyansert.  Hele artikkelen ser ut til å være inspirert av påminningen som en kjent norsk folketaler skrev i margen på et av sine manuskript; «Svakt argument – hev stemmen!»

Det er riktig som Svihus skriver at satsingen på industrilandbruk med monokulturer, kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler førte til store avlingsøkninger, men bildet er langt fra så entydig som Svihus framstiller det.  Nå 50-60 år etter «den grønne revolusjonen» ser vi også baksiden av medaljen.  Det industrielle landbruket som Svihus hyller, står for en vesentlig del av klimagassutslippene, har bidratt sterkt til at 25 prosent av all landbruksjord har fått redusert fruktbarhet’  til drastisk reduksjon av det biologiske mangfoldet,  til overforbruk av vann, reduksjon av næringsinnholdet i mye av det som produseres, og til store helseproblemer knyttet til bruken av sprøytemidler.   Heldigvis finnes det gode alternativer.

Det er behov for mer forskning på sammenhengen mellom helseproblemer og bruken av kjemikalier i produksjonen og bearbeiding av mat, men det er allerede nok forskning til at det er grunn til å rope et høyt varsko. Økningen av allergier, diabetes, alzheimers, kreft og en rekke andre sjukdommer som kan knyttes til industriell matproduksjon, er skremmende.

Svihus gir et inntrykk av at det er det industrielle landbruket basert på kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler som før verdens befolkning.  Småbønder og andre småskala matprodusenter produserer imidlertid maten til omtrent 70 prosent av verdens befolkning. I mange utviklingsland produserer de minst 80 prosent av maten, og mye av småskalalandbruket i utviklingsland bruker lite eller ingen kunstgjødsel og sprøytemidler.  Det er også verdt å ha med seg at produksjonen per arealenhet er større i variert småskala landbruk enn i storskala industrilandbruk, og at det er et stort potensiale for å øke avlingene med agroøkologisk og andre former for bærekraftig landbruk.  Verdens største risavling per arealenhet er økologisk, og FNs organisasjon for mat og landbruk slo i sin rapport om økologisk landbruk i 2007 fast at verdens økologiske avlinger i gjennomsnitt var 132 prosent høyere enn gjennomsnittlig produksjonsnivå.  En undersøkelse som omfattet 12,6 million gårder i 57 fattige land viste en gjennomsnittlig avlingsøkning på 79 prosent med omlegging til forbedrede ressursbevarende dyrkingsmetoder uten eller med lavt forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. For Afrika var avlingsøkningene i gjennomsnitt  116 prosent. 

Avlingene i et landbruk som er basert på et høyt forbruk av kunstgjødsel, som det meste av det norske landbruket, vil gå ned med 20-30% ved omlegging til økologisk landbruk.  Det er en stor utfordring for bøndene. Det er derfor behov for støtteordninger og insentiver for å drive mer bærekraftig. Det må være en samfunnsmessig oppgave å sikre bærekraftig matproduksjon for framtidige generasjoner.  Skal de få nok og sunn mat, må fruktbarheten i jorda, det biologiske mangfoldet og ferskvannsressursene tas vare på, og klimaendringene stoppes.  Det er nødvendig med en omlegging til et landbruk som bruker lite kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og et matsystem der lokalprodusert mat med lite eller ingen kjemiske tilsetningsstoffer dominerer.

Det produseres nok mat i verden i dag til mere enn 10 milliarder mennesker, men mye går tapt på veien. I utviklingsland går en tredjedel av avlingene tapt på grunn av dårlig lagerhold, lite bearbeidingsindustri og vanskelig tilgang til markeder. I rike land går også en tredjedel av maten  tapt – fordi vi kaster og sløser.  I tillegg brukes omtrent en tredjedel av planter som egner seg til menneskemat, til dyrefor.  Vi «får igjen» en del av det i form av kjøtt, fisk, egg, melk og ost, men det er en lite effektiv måte å bruke maten på.

Klimaendringene fører allerede i dag til store problemer for matproduksjonen i store deler av verden, og den kan gå drastisk ned om klimaendringene ikke stoppes. Samtidig vil verdens befolkning øke med 2-3 milliarder de neste 35 årene, og det meste av økningen vil skje i de områdene av verden hvor det er mest sult i dag, og der klimaendringene vil ramme matproduksjonen hardest.  Det er derfor behov for å øke matproduksjonen i Afrika og deler av Asia.

I utviklingsland er flertallet av befolkningen knyttet til landbruket. De utgjør også den største gruppa av de fattige og av dem som sulter. En storsatsing på industrilandbruket vil gjøre deres situasjon enda verre, men en satsing på forbedrede dyrkingsmetoder uten eller med lite bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, forbedrede lagerhold og småskala lokal bearbeidingsindustri, er den mest effektive måten å bekjempe sult og fattigdom på.  Bruken av ny teknologi og kombinasjonen av tradisjonell kunnskap og moderne vitenskap gjør at småskala bærekraftig landbruk er moderne, framtidsrettet og spennende. Det er også denne typen landbruk som kan bidra sterkt til å redusere klimaendringene og som best kan tilpasse seg de endringene som skjer.  

Det er beklagelig at Svihus bruker sin professortittel og sin tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til å propagandere for matproduksjon som ikke er bærekraftig, og som bidrar til helseproblemer.  Men det er bra om  det kan bli mer debatt og folkeopplysning om disse temaene. Det er antagelig mange som tror Svihus har rett i det han skriver.

Aksel Nærstad,
Æresmedlem i Spire og internasjonal koordinator for More and Better Network

Vi har ansatt en ny person på kontoret, og dermed doblet antall ansatte!

Hei Aurora! Hvem er egentlig du?
Jeg er en 21 år gammel tidligere filosofistudent som snublet over en stillingsutlysning i Spire og tenkte: Det er jo meg de vil ha! Jeg liker å lage mat, se på Netflix og filosofere i dusjen. Jeg er opptatt av bærekraftig utvikling, bærekraftig mat og bærekraftig organisasjonsbygging! Jeg er forsåvidt også (helt seriøst) profesjonell standmedarbeider. Så spør jeg gjerne om tips!

Hvorfor vil du jobbe hos Spire?
Jeg vil jobbe Spire fordi det er den kuleste organisasjonen som jobber for en mer bærekraftig verden. Med de kreative lokallagene og de kunnskapsrike utvalgene tror jeg virkelig vi kan endre verden! Og det laget vil jeg jo være med på!

Hva er det egentlig jobben din skal gå ut på? Spire har jo aldri hatt en sånn stilling før?
Jobben min går ut på å legge til rette for bærekratig organisasjonsvekst. Jeg skal hjelpe dere å verve nye medlemmer og givere og passe på at alle trives godt i Spire.

Har du noe erfaring fra før du tror vil komme godt med i arbeidet?
Jeg har organisasjonserfaring fra SAIH hvor jeg har vært lokallagleder, landsrådsrepresentant og medlem av informasjonskomiteen. Dette tror jeg kan komme godt med i den nye stillingen min! Tidligere har jeg også arbeidet i Norges Røde Kors med verving av medlemmer.

Hvordan ser Spire ut etter at du har fått satt ditt preg på oss?
Etter jeg har fått satt mitt preg på Spire er Spire enda mer av det som er så flott nå! Vi har enda flere lykkelige og produktive lokallag som lager kule arrangementer og får gjennomslag for politikk på lokalt nivå. Og om et par år vil ikke lenger Spire måtte forklare hvem vi er i forhold til Utviklingsfondet, men Utviklingsfondet vil forklare hvem de er i forhold til oss!

Kan du gi oss en funfact eller to om deg selv?
Funfact 1: Jeg blir verken hyggelig eller oppegående før jeg har fått i meg 3 kopper kaffe.
Funfact 2: Jeg kan slikke min egen albue!