Har kampanjen for Framtidsombudet klart å engasjere deg? Bli med i Spire sin nye arbeidsgruppe FOBU!

Spire har jobba med kampanjen for et Framtidsombud siden 2012. Kampanjen har mange støttespillere og får mye positiv oppmerksomhet. Men det er fortsatt en del arbeid som gjenstår før framtidsombudet er på plass. Parallelt med vårt arbeid med framtidsombudet her i Norge, foregår det en internasjonal prosess for å opprette en høykommissær for framtidige generasjoner i FN- systemet. Dette spennende arbeidet har vi vært involvert i og kommer til å følge videre i FOBU-gruppa.

En annen viktig prosess som er i gang i FN, er utarbeidelsen av bærekraftsmålene som skal avløse tusenårsmålene som utløper i 2015. Utfallet av denne prosessen vil komme til å forme FNs arbeid og alle medlemslandenes nasjonale- og internasjonale politikk de kommende årene. FoBu-gruppa skal jobbe med å påvirke denne prosessen for å sørge for at bærekraftsmålene blir ambisiøse, handlekraftige og faktisk stimulerer til bærekraftig utvikling.  

Spire jobber primært med informasjonsspredning. En kunnskapsrik befolkning er det beste middel for å skape handling mener vi, derfor skal FOBU-gruppa, jobbe med å tenne engasjement blant befolkningen. Vi har allerede fått støtte fra Norad til å arrangere Folkefest for Framtida, som skal være et landsomfattende, kult arrangement med konserter og underholdning hvor målet er å spre informasjon om hvorfor vi trenger et framtidsombud i Norge. Ingenting er planlagt enda, så her trenger vi innspill!  

Høres dette interessant ut?
Vi trenger folk som vil jobbe med dette sammen med oss! Vi trenger deg som synes det høres kult ut å arrangere Folkefest for Framtida, vi trenger deg som har lyst til å jobbe med nasjonalt- og internasjonalt lobbyarbeid, og vi trenger deg som rett og slett har lyst til å gjøre en innsats for en bedre verden!

Send en mail til smsandnaes@gmail.com hvis du har spørsmål eller er interessert i å være med i FOBU-gruppa!

Det var bra stemning da rundt 35 av Spires medlemmer trosset godværet helgen 26.-27. april for å være med på Spires Stormøte. I løpet av helgen ble det fattet en haug med viktige vedtak; blant annet ble Mari Gjengedal gjenvalgt som leder på andre året.

- Det er fantastisk å få fornyet tillit fra verdens beste organisasjon, og det ansvaret tar jeg på alvor! Jeg er kjempestolt over alt vi har fått til i Spire i året som har gått, og vet at vi kan få til enda mye mer i året som kommer. Det gleder jeg meg til å ta fatt på, sammen med resten av Kjernegruppen og organisasjonen, sier Mari.

I løpet av det siste året har Spire vokst i medlemstall, hatt høy aktivitet i lokallagene og markert seg som en viktig politisk aktør innenfor saker som landran, bærekraftig jordbruk og ikke minst kampanjen for et Framtidsombud i Norge.

 - Jeg tror jobben vi har gjort med å bygge Spire som organisasjon og tydeliggjøre våre politiske standpunkt i året som har gått, har gitt et godt fundament for å bygge videre på. Nå er vi klare for å sette i gang nye prosjekter, og jeg gleder meg til å jobbe med Spires neste kampanje, jobbe med Utviklingsfondet om Operasjon Dagsverk i 2014, videreføre arbeidet vårt for Framtidsombudet, og ikke minst skaffe oss nye medlemmer og lokallag, sier Mari.

Spires neste kampanje: Soya!
Stormøtet vedtok enstemmig at Spires viktigste politiske satsning i året som kommer skal handle om konsekvensene av norsk soyaimport. Dette var et felles forslag fra matutvalget og handelsutvalget, og fikk bred oppslutning sentralt og fra lokallag. Det ble argumentert for at temaet kan knyttes opp mot mange viktige Spiretemaer, som for eksempel matsikkerhet, landran, klima og bærekraftig jordbruk. I tillegg har det bred forankring i organisasjonen, og det er et tema som er lett å gjøre relevant for den jevne nordmann. Mange mente dette er en flott mulighet til å tydeliggjøre Spires politikk og knytte nasjonale og internasjonale perspektiver sammen. Matutvalget og handelsutvalget setter nå i gang arbeidet med å planlegge kampanjen, og det er bare til å ta kontakt med kampanjeleder Siri Haugan Holden (siri.haugan.holden[at]gmail.com) om du vil bli med i kampanjegruppen!

Kun én kampanje
Stormøtet bestemte også at Spire skulle gå fra å ha to kampanjer i året til å ha én hovedkampanje. Dette gir organisasjonen mulighet til å gå dypere om bord i temaet og jobbe med det over lengre tid. Det er et eller flere av Spires allerede eksisterende politiske utvalg som heretter får i ansvar å gjennomføre kampanjen; ikke et midlertidig kampanjeutvalg slik det har vært før. Samtidig skal det sørges for et høyt aktivitetsnivå også utenfor kampanjen, hvor utvalg og lokallag selv gjennomfører egne prosjekter.

Æresmedlemmer
Helgens Stormøte var også en helg for historiske vedtak. Fra og med i år har nemlig Spire innført æresmedlemskap, og de aller første æresmedlemmene ble kåret! Aksel Nærstad og Christian Bull ble utmerket til denne ekstra store æren.

Aksel Nærstad er seniorrådgiver i Utviklingsfondet, og var sentral i opprettelsen av Spire i 2004. Han har hatt et bankende hjerte for Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon hele tiden siden, og er den dag i dag alltid parat for å stille opp for spirer som trenger det, bistå ved arrangementer, komme med faglige råd, og ikke minst være en god ambassadør for organisasjonen. Aksel var i San Fransisco i helgen, men hadde videosamtale med Stormøtet over skype. Etter takketalen mottok han stående applaus fra salen.

Christian Bull var leder for Spire fra 2009 til 2011, og gjorde en avgjørende jobb for å bygge opp organisasjonen og markere Spires politiske synspunkter. Ved utnevnelsen ble det pekt på at han var en inkluderende og kreativ lederfigur som også var veldig flink til å gjøre Spire synlig. I ettertid har han fulgt opp organisasjonen og har fremdeles mange innspill og tanker om hvordan Spire kan være. Det er tydelig at Christian fremdeles er brennende engasjert i organisasjonen, og han holdt en fin og rørende takketale.

Spireveteraner og tillitsvalgte
Foruten æresmedlemmer, ble også Spires første veteraner utnevnt. Dette er folk som har vært aktive i organisasjonen i flere år, enten som aktive eller tillitsvalgte, og dermed har gitt en solid innsats. Hele ni veteraner var tilstede på Stormøtet og fikk høytidelig utdelt Spirepinen, som er beviset på veteranskapet.

Ikke minst ble det stemt over tillitsvalgte som skal drive organisasjonen videre i året som kommer.

 - Det er en fabelaktig gjeng av nye og engasjerte tillitsvalgte som snart skal ta over vervene i organisasjonen. Dette er folk full av pågangsmot og gode tanker om hvor vi bør ta Spire videre, og jeg er sikker på at vi går et fantastisk Spire-år i møte, sier Mari fornøyd. Samtidig understreker hun at organisasjonen er en stor takk skyldig de avtroppende tillitsvalgte og den innsatsen de har gitt i året som har gått.

Vil du engasjere deg i Spire og løfte organisasjonen til nye høyder? Ta kontakt med Spires utvalg eller lokallag. Har du ikke et lokallag i nærheten, så start et selv! Ta kontakt med spire@utviklingsfondet.no for mer informasjon.

Er det etisk av Norge varig å kutte vår egen evne til å dyrke mat? Det spør Ruth Davey Eig fra Spire Trondheim om i dette innlegget i Aftenposten

Dette innlegget var på trykk i Aftenposten lørdag 26. april.

Nylig vedtok Trondheim bystyre å omdisponere 1050 mål av Norges beste matjord til boligbygging, en beslutning som ble godkjent av landbruksministeren.

Hensynet til byens boligbehov gikk foran hensynet til jordvern - et tilfelle som dessverre ikke er unikt. Over hele landet treffes det daglig beslutninger om nedbygging av matjord.

Slike avveininger er vanskelige. Politikk er ikke lett - man må fordele litt for knappe ressurser til litt for mange gode formål. Desto viktigere er det da å ta helheten med i beregningen når man skal treffe de rette slutningene. Hva er viktigst?

Rent vann, frisk luft og mat
Menneskets mest basale behov er behov for rent vann, frisk luft og mat. Til syvende og sist er all mat et resultat av at planter dyrket i matjord har omdannet energi fra solen (eller fra ikke-fornybare kilder via kunstgjødsel) til næring som vi kan fordøye, enten direkte eller via kjøtt fra planteetende dyr.

Debatten om jordvern må ned på dette absolutt basale nivået, for det er dette det handler om. Matjord = mat. I Norge er bare 3 prosent av arealet egnet til bruk i matproduksjon. I 1955 var det 5 prosent, men siden da er store arealer lagt under asfalt og betong - om få tiår risikerer vi å ha svært lite igjen. Matjord som bygges ned, er tapt og kan aldri dyrkes på ny. Jord nydannes heller ikke i vår tid - det tar flere hundre år før kompliserte biologiske prosesser har skapt få centimeter ny jord.

Norge er avhengig av matimport - en nødvendighet, siden andre land har bedre forhold for matproduksjonen enn vi. Likevel, mulighetene for handel er prisgitt samfunnsforhold forøvrig. Menneskeskapte klimaendringer er i sving, noe som utgjør en stor trussel mot verdens matvaresikkerhet. Eksperter spår at fremtidens kriger vil utkjempes over noe så enkelt som brød og vann.

Nasjoner som Kina og Sør-Korea har kjøpt opp enorme arealer i andre land for å sikre seg tilgang til jord for matproduksjon for egen befolkning i fremtiden - en prosess kalt «landran» på norsk. Samfunnsetisk sett er dette forkastelig, men like fullt symptomatisk for en globalt sett truet matvaresikkerhet.

Bare stole på andre
Er det etisk av Norge varig å kutte vår egen evne til å dyrke mat? Er det lurt å stole fullt på at andre matproduserende nasjoner ikke «skrur igjen kranen» og reserverer maten til egen befolkning når kampen om matfatet blir bitrere? Hvis den dagen kommer og sulten river, var det da så klokt å ha lagt vår eneste mulighet til å dyrke mat til egen befolkning under metervis med pukk og betong? Enkle løsninger i politiske prioriteringsspørsmål finnes ikke. Med så lite som 3 prosent dyrkbar mark igjen i Norge, bør all matjord vernes for all fremtid. Et slikt vern vil i sin tur tvinge frem i debatten alternativer til nedbygging. Det vil kanskje bli vanskelig, men vi vil i det minste ikke bo midt i det eneste matfatet vi hadde her til lands.

Skrevet av Ruth Davey Eig, medlem av Spire Trondheim
Følg Spire Trondheim på Facebook!

Regjeringen foreslår i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet å legge ned etikkrådet og flytte uttrekksmyndighet fra Finansdepartementet til Norges Bank. Er dette en god idé? I dag er det høring om Stortingsmeldingen.

Regjeringen har nylig kommet med Stortingsmeldingen “Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013” der regjeringen foreslår å legge ned Etikkrådet og «samle virkemidlene» under Norges Bank. Det betyr at Norges bank er selv ansvarlig for å følge opp etikken i sine investeringer og de skal også være ansvarlige for uttrekk av selskaper. Forslagene er basert på Strategirådets anbefalinger.

På pressekonferansen etter stortingsmeldingen kom ut presiserte Finansminister Siv Jensen at regjeringen skal videreføre og forsterke arbeidet med ansvarlige investeringer i Statens pensjonsfond utland. Argumentet er at arbeidet har blitt svekket under dagens modell fordi vi ikke snakker med én stemme ovenfor selskapene, det er dårlig koordinering mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, det er fare for at beslutninger blir oppfatta politiske, lang behandlingstid (etikkrådet skal gå grundig inn i saken, så skal Finansdepartementet sette seg grundig inn i saken), og en operasjonell risiko (etikkrådet baserer seg på annen informasjon enn det Norges Bank har tilgang på).
I forslaget til regjeringen vil vi dermed:

• samordne virkemidlene og snakke med én stemme   
• nye krav til rapportering fra Norges bank. Her står det at banken skal offentliggjøre og begrunne utelukkelser   
• etablere et nytt ekspertråd som skal være en vaktbikkje i banken

Det har blitt stilt mange spørsmål rundt hva dette ekspertrådet skal være for noe, hvem skal sitte der, hva slags informasjons skal de ha tilgang til osv. Men svaret fra regjeringen er at de skal komme tilbake med detaljer senere, etter forslaget har blitt stemt over i Stortinget. Under en debatt om SPU og strategier for ansvarlige investeringer 9 april uttalte Statssekretær Paal Bjørnestad (FRP) at ekspertrådet skal ha stor grad av innsyn i bankens arbeid på disse områdene. Punktene under er hovedpunktene fra debatten.
I panelet:
Paal Bjørnestad (FrP), statssekretær Finansdepartementet
Marianne Marthinsen(AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen.
Idar Kreutzer, adm. direktør Finans Norge
Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP

Ordstyrer: Journalist Emilie Ekeberg, Klassekampen.

Samordne virkemidlene
Forslaget fra regjeringen er dermed å samordne virkemidlene til Norges Bank. Statssekretæren pekte på at «hvis etikken lever sitt eget liv utenfor forvaltningen» så kan vi ikke oppnå det vi vil, nemlig mer gjennomslag ovenfor selskapene og mer åpenhet. Marianne Marthinsen (AP) er enig at strategirådets rapport er veldig god og solid og den peker på viktige utfordringer med ordningen vi har i dag. Hun mener det er veldig bra at strategirådet foreslår å ta arbeidet med ansvarlige investeringer inn i mandatet til fondet. Men når det gjelder å flytte etikkrådet inn i banken er de mer usikre. De trenger mer detaljer rundt hva dette ekspertrådet skal være. De ser heller ikke at det er et argument for å legge ned etikkrådet. Vi kan heller flytte uttrekksbeslutningen til banken og la etikkrådet bestå utenfor. En av de største bekymringene til AP er de sakene der etikkrådet har anbefalt uttrekk, men uttrekk ikke skjer. Vil slike saker bli offentliggjort? Det er disse sakene som er viktige siden den etiske vurderingen ikke er krystallklar. Helt klare uttrekksaker er ikke nødvendigvis så viktige siden det står allerede klart i retningslinjene at fondet skal trekkes ut.

Jeannett Bergan fra KLP støtter regjeringen og viser til at KLP har fremmet forslag om nettopp dette i mange år. Det er ikke noe problem med sammenslåing siden regjeringen skal legge rammer og strategier for hvordan banken skal operere i forhold til etikk, dette vil skape mer åpenhet. Men det er klart det er vanskelige vurderinger og dette jobber KLP med hele tiden. Og sitat: «sivilsamfunn og interesse organisasjoner må ta ansvar for å forvalte sin påvirkning på en klok måte, fordi med investeringer i så mange selskaper, nesten alle verdens størte selskaper, så vil fondet til en hver tid være investert i selskaper som er kritikkverdige og problematiske. Det må vi faktisk tåle».

Et annet sentralt argument for sammenslåing er at beslutninger om uttrekk eller observasjon kan oppfattes som politiske. Ved å legge alle virkemidlene inn i banken, langt fra politikerne, vil muligheten for å tolke en beslutning politisk bli mindre. I følge statssekretæren og Idar Kreutzer (Strategirådet og Finans Norge) vil dette gi en mer effektiv beslutningsprosess og det kan tenkes vi får flere uttrekk i fremtiden, ikke færre. Marthinsen fra AP svarte derimot at politikken blir ikke borte ved å føre etikken inn i banken. Hun pekte også på at selskapene skjønner det ikke er en politisk beslutning når de får forklart at dette er samme praksis ovenfor alle selskaper. Eksempel; sak der selskaper bygde muren på Vestbredden, da tok staten Israel kontakt: «hvorfor i all verden bruker dere fondet på denne måten ovenfor oss». Men når de får vite at det ikke er en reaksjon mot staten Israel, men at det er felles retningslinjer ovenfor selskaper, blir dette forstått. Det som er viktig er å ha noen grunnkriterier.

Interessekonflikt mellom avkastning og etikk
En hovedbekymring med den nye modellener  hvordan forholdet mellom avkastning og etikk skal forvaltes. KLP ser ingen problemer med det siden fondet skal forvaltes innenfor begrensninger og banken skal være pålagt åpenhet. Kreutzer stiller spørsmålet; hva er det etikkrådet gjør i dag? Det er ikke de som utøver etikken. Dermed vil operasjonaliseringen av etikken blir bedre når alt ansvar ligger ett sted. Strategirådet har også brukt tid på å utvikle referanseporteføljer slik at banken skal måles på riktig måte. Det blir veldig feil, peker han på, at en skal bli straffet for å ha tapt avkastning fordi en tok hensyn til etiske retningslinjer. En skal måles ut fra det settet med forutsetninger som man er tildelt (retningslinjene fra finansdep.), dette kaller vi tilpasning av benchmarks og tilpasning av referanseporteføljer. Han legger til at dette er en praktisk måte å gjøre det på og det er fullt mulig.

AP peker her på at det er selvfølgelig at Finansdepartementet skal sette de etiske rammene, men det som er diskusjonen er hvorvidt Norges Bank følger opp dette hvis vi fjerner kompetanse på utsida. Det er heller ikke negativt at etikkrådet sitter på annen informasjon enn det Norges bank har tilgang til, det er en styrke.

Statssekretæren avsluttet debatten og spesifiserte at dette skal være krystallklart: det skal ikke være en avvveining mellom etikk og avkastning, er det grove brudd på menneskerettigheter eller miljøforurensing skal fondet trekkes ut!

Spire mener det er unødvendig og en dårlig ide å legge etikkrådet inn i banken. Det vil svekke uavhengigheten til rådet og vi er bekymret for at de etiske vurderingene vil bli mindre åpne. Vi vedkjenner at det er problemer med dagens modell, men mener det kan endres med å gi etikkrådet mer ressurser og beslutningsmyndighet. Hvis man ser for seg at ekspertrådet innenfor banken skal gjøre en vurdering av bankens investeringer og så skal banken ta beslutningen om uttrekk, så ser ikke Spire hvorfor ikke etikkrådet kan fylle denne rådgivende rollen. Det vil dermed ikke blir så tidkrevende siden det ikke er behov for mer undersøkelser og ikke være et “behov for å sette seg grundig inn i saken” siden etikkrådet har gjort denne jobben grundig. Forslaget som er lagt frem i Stortingsmeldingen som omhandler ekspertrådet er også veldig vagt og er bare omtalt i noen setninger. Ekspertrådets mandat, arbeidsform og sammensetning skal først avklares etter Stortinget har gitt sin tilslutning til forslaget. Dette mener gir for mye usikkerhet i hvordan ekspertrådet skal fungere. Det sies det skal skape offentlig debatt med sine rapporter, men vil ekspertrådet kunne motta tips fra sivilsamfunnet? Det er heller ikke overbevisende når regjeringen viser til at det skal settes krav til åpenhet og at kriteriene for utelukkelse og observasjon skal legges inn i mandatet til SPU, men hvordan er det i seg selv en garanti for at de etiske retningslinjene blir fulgt opp i investeringene? De etiske retningslinjene har vært der siden 2004, men Norges bank har fortsatt investert i selskaper som bryter med retningslinjene og de har til og med nektet for at de har ansvar for menneskerettighets brudd i forhold til OECD retningslinjene og vist liten samarbeidsvilje og åpenhet med OECDs kontaktpunkt. Styrk etikkrådet, ikke legg det ned, er vår anbefaling.

Skrevet av Anniken Storbakk, Spires handelsutvalg

En handelsavtale mellom USA og EU kan få store konsekvenser for norsk lovgivning og politisk handlingsrom, advarer Mari Gjengedal og Eivind Breidlid i denne kronikken i Klassekampen

Denne kronikken var på trykk i Klassekampen 24. april.

Fredag 4. april lanserte næringsminister Monica Mæland og europaminister Vidar Helgesen regjeringens rapport om hvordan forhandlingene om en handelsavtale mellom USA og EU kan påvirke Norge. Rapporten er preget av at Norge mangler innsyn i forhandlingene og må forholde seg til uttalelser og offentlig tilgjengelige posisjonsnotater. En ting var likevel klart, en avtale mellom Norges største handelspartnere vil ha store konsekvenser for Norge, uten reelle muligheter for norsk påvirkning.

Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU ble annonsert i juni i fjor. Målet er å skape verdens største frihandelsområde kalt TTIP (Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership). Avtalen skal sette en standard for framtidige handels- og investeringsavtaler globalt. Tilhengere av avtalen sier den vil skape vekst og arbeidsplasser, mens motstandere mener den vil true helse, miljø og arbeidsstandarder. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og ikke minst investeringsbeskyttelse. Her kan norsk lovgivning og politisk handlingsrom bli påvirket.

Amerikanske tilstander
Harmonisering av regelverk og produktstandarder har som mål å redusere skjulte barrierer for handel. EU-kommisjonen er tydelig på at dette ikke innebærer en senkning av standarder som skal beskytte miljø, helse og arbeidsforhold. Det er likevel vanskelig å se for seg at to såpass ulike regelverk vil kunne harmoniseres uten at standarden senkes hos den ene eller økes hos den andre. Det vil dermed være en dragkamp mellom ulike interesser. EU følger et ‘føre var’-prinsipp som i større grad enn USA tar hensyn til miljø og helse, noe som forhindrer import av mange amerikanske varer, særlig i matindustrien. Amerikansk eksportindustri ser på EUs miljøstandarder som handelsbarrierer som må nedkjempes i forhandlingene. Begrensninger for GMO, vekstkjemikaler i kjøtt og sprøytemiddelgrenser i frukt og grønt er noe av det som kan stå for fall.

Resultatet vil ha store konsekvenser for Norge, som må implementere EUs regelverk gjennom EØS-avtalen, uten at vi har reelle muligheter til å påvirke utfallet. Dermed vil norsk regelverk være gjenstand for amerikanske beslutninger og forhandlingsmakt. Det vil uten tvil være dårlige nyheter for norske forbrukere.

Ubalansert investormakt
Det mest kontroversielle temaet i forhandlingene er likevel investeringsbeskyttelse gjennom investor/stat-tvisteløsning (ISDS). ISDS tillater utenlandske investorer å saksøke stater foran et internasjonalt voldgifttribunal for forhold som direkte eller indirekte skader eller kan skade investorens profitt. Det finnes mange eksempler på stater som har blitt saksøkt og dømt for å ha innført helse- og miljøreguleringer som ødela for selskapenes planlagte profitt.
Et eksempel på slik bruk av ISDS er det amerikanske tobakkselskapet Phillip Morris sine søksmål mot Uruguay og Australias røykelovgivning. Et grunnleggende problem med ISDS er måten tribunalet fungerer på. Det består av tre forretningsadvokater som har fullmakter til å fortolke avtaleteksten som de selv vil og selv beslutte erstatningssum. Tribunalet har ofte habilitetsproblemer og det finnes ingen ankemuligheter. Dette kan forårsake absurde kjennelser som da Ecuador ble dømt til å betale milliarderstatning til et oljeselskap som hadde brutt kontraktbetingelsene. Det er hårreisende og udemokratisk at disse viktige rettssakene skal flyttes ut av nasjonale rettssystemer og inn i slike obskure organer.

Særbehandlingen av utenlandske investorer har blitt møtt med massiv kritikk fra sivilsamfunn i Europa og USA. Tyskland har uttalt at de ikke ønsker ISDS inkludert i avtalen fordi de nasjonale europeiske rettssystemene er verdens mest utviklede og dermed egnet til å behandle utenlandske investorer rettferdig. Frankrike er også meget skeptisk. For å møte kritikken har EU-kommisjonen nå åpnet for en 90 dagers høringsperiode. Kommisjonen har også uttalt at de ønsker en investeringsavtale som ikke begrenser statenes legitime rett til å regulere. Om de lykkes med dette gjenstår å se, men de vil uansett møte sterk motstand i forhandlingene med USA.

Trussel mot norsk demokrati
Investorbeskyttelse gjennom TTIP vil ikke bli innført i Norge gjennom EØS, men vil likevel kunne ha store konsekvenser for Norge. En transatlantisk handelsavtale vil føre til forverrede konkurransevilkår for norske bedrifter og mulig tap av arbeidsplasser. Mange borgerlige politikere har dermed gått ut og krevd at Norge starter opp parallelle forhandlinger med USA. Norge har gjennom EFTA allerede begynt en handelspolitisk dialog med USA, og eventuelle forhandlinger vil inkludere investeringsbeskyttelse.

Selv om regjeringen har uttalt at de ønsker mer balanserte investeringsbeskyttelsesavtaler, kan Norge neppe vente bedre betingelser enn et EU med langt sterkere forhandlingsmakt dersom de går inn i forhandlinger med USA. Snarere tvert imot. Det er dermed stor fare for at amerikanske selskaper i framtiden vil kunne få en kontroll over Norge som det norske folk aldri har bevilget dem. Det er veldig skremmende.

En politisk målsetning for den nye regjeringen er å inngå flere handels- og investeringsbeskyttelsesavtaler. En utfordring for regjeringen blir å sikre at disse avtalene ikke går på bekostning av norsk demokratisk handlingsrom. Næringsministeren sa på fredag at TTIP vil innebære mange vanskelige valg for Norge som regjeringen må ta stilling til når det blir aktuelt. Vi håper at regjeringen velger å forsvare demokratiets rett til å regulere. Det ville vært en passende feiring av grunnlovsjubileet.

Mari Gjengedal, leder for Spire og Eivind Breidlid, fra Spires handelsutvalg
Følg Spire og Spires handelsutvalg på Facebook!

Rissa kommune i Sør-Trøndelag planlegger å bygge vei som vil sluke 70 til 100 dekar av kremen av norsk matjord. Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder for Spire Trondheim, skriver i Adresseavisen om hvorfor det er en veldig dårlig ide.

Dette leserinnlegget var på trykk i Adresseavisen onsdag 23. april.

I disse dager er forbedring av veitilbudet på Stadsbygd i Rissa kommune oppe til høring, med frist 25 april. Et flott tiltak dersom kommunen, med visjonen jordnær lykke, hadde utbedret den eksisterende veien. Dessverre er det foreslått å gjøre inngrep i et meget verdifullt naturområde med en unik flora, utrydningstruede dyrearter, gravhauger og 6000 år gamle helleristninger.

Det foreslåtte tiltaket vil også sluke med seg over 70 dekar med kremen av norsk matjord, ca. 60% bedre kvalitet enn landsgjennomsnittet. Nedbygging av matjord betyr dårligere matvaresikkerhet, ikke bare for Trøndelag, men for hele Norge. Når bare litt over 3% av norsk areal er dyrkbar jord, og tusenvis av mål omdisponeres hvert år, er det på høy tid med et nasjonalt forbud mot å fortsette dette sjansespillet.

I følge den ferske delrapporten til FNs Klimapanel, vil klimaendringene utgjøre en betydelig trussel mot verdens matvaresikkerhet. I tillegg til dette vil en kontinuerlig nedbygging av norsk matjord også øke befolkningens sårbarhet i møte med andre globale kriser. Som vi kunne se under matvarekrisa i 2008, vil ikke matproduserende land nøle to ganger med å innføre forbud mot eksport for å sikre mat til sin egen befolkning. Med all sin rett og matsuverenitetsprinsippet i ryggen.

Som en konsekvens av eksportstoppen i 2008 innførte rike importavhengige land og internasjonale selskaper en ny strategi for å sikre mat til egen befolkning. Fenomenet går under navnet landran og er en moderne versjon av kolonitidens Scramble for Africa. I dette tilfellet, et kappløp om store landområder med matjord. Dette blir betegnet som et ran fordi fattige småbønder blir fratatt sitt levebrød uten tilstrekkelig samtykke, konsultasjon og kompensasjon.

Hvem skal vi ta matjord fra etter at vi har bygget ned vår egen? Hvor mange flere klimagasser vil frigis når maten vår må transporteres over lengre avstander? Er det riktig å ta sjansen på at matproduserende nasjoner skal prioritere de rike i Nord når befolkningspress, fosformangel, tørke og jorderosjon blir for stor?

Foreløpig mangler vi en nasjonal strategi som sørger for et ambisiøst og helhetlig jordvern. Politiske avveininger er ofte vanskelig og beslutningstakere har en lei tendens til å prioritere umiddelbare behov framfor langsiktige hensyn. Derfor behøves det sårt en ekstern instans som taler på vegne av rettighetene til våre barnebarn, slik at også de får sikret sin tilgang på mat.

37 organisasjoner, med Spire i spissen, står bak forslaget om å opprette et Framtidsombud som vil kunne være en viktig og nødvendig bidragsyter i slike beslutninger. Inntil videre ligger mye av ansvaret på de lokale myndigheter.
Rissa kommune, grip sjansen til å framstå som handlekraftige forbilder, for en jordnær lykke, også i framtida. Bevar den dyrebare matjorda!
Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder for Spire Trondheim

Syns du et framtidsombud er en god ide? Skriv under oppropet vårt!

Hvordan er det å være aktiv i et av Spires lokallag? Månedens spire heter Henriette Stoltenberg, og er en matinteressert jente i lokallaget i Ås.

Hvem er du?


 - Jeg er Henriette, fylte akkurat 25 år, kommer fra Bodø og bor på Ås. Jeg er veldig glad i fugler, katter, gode bøker, trær, sol, musikk, bruktbutikker og fiken (for eksempel). Jeg er en drømmer, en flinkis og typisk storesøster.

Hvor lenge har du vært med i Spire og hvordan ble du med?


 - Jeg la merke til at smarte, kule og snille folk var aktive i Spire her på Ås, og tenkte at det måtte være noe bra. Jeg var på noen møter, og så ble jeg mer aktivt involvert da jeg ble med i Matutvalget til Spires sentralledd i Oslo i begynnelsen av 2013 (jeg er ganske opptatt av mat). Etterhvert leste jeg politisk plattform og så at Spire og jeg er enige i det meste.

Hvorfor har du valgt å bli med i akkurat Spire?


 - Det føles bra å være aktiv i en organisasjon som er en (liten men våken) vakthund for alt det som kalles utvikling. Det er relatert til miljø- og utviklingsstudiene jeg går på, og i det er sosialt og hyggelig i Spire.

Hva holder dere på med i Spire Ås?


 - Vi koser oss! Denne våren har det vært to arrangement så langt; et som dreide rundt miljøkonsekvensene av lakseoppdrett, og et som tok for seg Fremtidsombudet. Det er også en gruppe som jobber med et arrangement om miljøbevissthet, og så tenker vi på flashmobs og sånne artigheter.

Hva er de morsomste tingene du har vært med på som aktiv spire så langt?


 - I fjor høst var jeg med i Spire-delegasjonen til Roma for FN-konferanse om matsikkerhet, det var morsomt! Det var særlig stas å følge forhandlingene om hva som skal stå om biodrivstoff i Global Strategic Framework for Food Security and Nutrition. Det var mye teknisk å forstå seg på, og vi var utslitte etter lange dager i FAO-bygningen, men det var mest interessant. Og fint i Roma!

Har du en fun fact om deg selv?


 - Jeg er hekta på soul for tida, jeg er flink til å sykle uten hender, og jeg har akkurat søkt på skrivekunstakademiet i Bergen.

Følg Spire Ås på Facebook, og ikke nøl med å ta kontakt om du har lyst til å bli aktiv!

De er opptatt av at ikke bare egne barn, men også barnebarn og tippoldebarn skal få det bra på jorden. Derfor mener Aurora M. Førland og Mari Gjengedal at det er viktig med et ombud for framtiden.

Denne saken var på trykk i Østlandets blad den 9. april. Journalist: Solveig Wessel.

De taler fremtidige generasjoners sak
ÅS: Blant alle organisasjoner man finner i studentmiljøene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, er Utviklingsfondets Ungdom, Spire.

De har eksistert i det små for en bærekraftig utvikling spesielt rettet mot matproduksjon og klimaspørsmål. Lokallaget er fornakret i studentmiljøet og har i dag 15 aktive medlemmer.

 - Vi har drevet mest informasjon, men kommer til å rette fokus mot gjenbruk av ressurser. Vi er også opptatt av Årunden som er sterkt forurenset og vil jobbe for at den skal bli renset. Og så er vi knyttet til kafeen på Røde Kors-huset, forteller leder Aurora M. Førland i Spire Ås.

Ombud for framtiden
Førland er fra Bærum og opptatt av miljø og framtid. Som student holder hun på med en bachelor i miljø- og utviklingslære.

 - Det er mange miljømessige problemer i dag som gjør at vi må tenke langsiktig. Derfor er jeg opptatt av at ikke bare mine barn, men også barnebarn og tippoldebarn skal få det godt på jorden, sier hun. Hun er opptatt av at det blir opprettet et framtidsombud her i landet slik det allerede er i Ungarn, mens Wales er i ferd med å få på plass sitt. Nylig kom Spire med kravet om at det må etableres et ombud for framtiden. Forslaget får bred støtte fra 37 små og store organisasjoner som stiller seg bak kravet. I tillegg er det i gang en underskriftskampanje. Ideen er at et framtidsombud skal arbeide for å bevisstgjøre politikere og folk flest på de langsiktige konsekvensene av handlingene som gjøres i dag.

Det blir jobbet for å få politisk gjennomslag for forslaget og oppslutning fra folk flest. Mari Gjengedal, som er leder i Spire, forteller at forslaget har fått mange positive tilbakemeldinger.

 - Vi som lever i dag har et ansvar for å forvalte miljø og ressurser på en slik måte at også våre etterkommere kan nyte godt av dem. Det er dette som er selve bærebjelken i begrepet bærekraftig utvikling.

 - Problemet er at når penger skal prioriteres og politiske beslutninger skal tas, står ikke framtidige generasjoner øverst på prioriteringslisten, sier Førland.

Ikke partipolitisk
Norge har i dag blant annet barneombud og forbrukerombud. Nå mener Gjengedal tiden er inne for en politisk uavhengig institusjon som kan være et korrektiv til den kortsiktige tenkningen i dagens samfunn.

 - Det er politikernes oppgave å tenke langsiktig og ansvarlig, men ofte strekker ikke horisonten deres lenger enn neste valg. Det mangler vilje til å tørre å ta de vanskelige beslutningene, sier Gjengedal.

Førland mener den kortsiktige tenkningen legger en brems for de lange linjene. Slik Barneombudet fungerer kan det anmelde i saker som rammer en svak gruppe, nemlig barna. Spire ser de ufødte som de mest sårbare av alle grupper.

 - Framtidige generasjoner har ingen tilstedeværelse i dagens politikk og kan ikke stemme ved valg eller gi uttrykk for sine ønsker om hvordan framtiden skal være. De kommer likevel til å merke i fullt monn konsekvensene av de valgene vi tar i dag, sier Førland.

Et kontrollorgan
Spire har tidligere fremmet forslag om en FN-kommissær for framtiden. Forslaget ble godt mottatt da det ble fremmet under klimakonferansen i Rio. I tillegg understreker FNs klimarapport som ble lagt fram forrige uke, viktigheten av å bevare miljøet.

 - Dette er tanker som er i vinden, det gjenstår bare å få overbevist politikerne. Vi er klar over at det er en tøff kamp og at det er mange som må overbevises, men siden det er så viktig, har jeg troen. Og så er det inspirerende at noen land har gått foran, sier Førlan.

Framtidsombudet skal være politisk uavhengig, ha stor faglig integritet, knytte ulike fagmiljøer sammen, ha rett til innsyn i alle saker som angår det og utrede langsiktige konsekvenser av dagens politikk. Spire understreker at ombudet skal være et kontrollorgan som skal følge med på at lover og regler blir fulgt. Det skal også fungere som rådgiver og faglig myndighet overfor politikere og andre. Førland tenker også at framtidsombudet kan være med og støtte opp om matproduksjonen her i landet.

This summer, Spire will be carrying out a pilot project in Nepal. Do you want to participate? Please send us your application!

Union for Nature Conservation (UNC) is a new potential partner organization for Spire which shares much of our focus on environmental issues. This summer two Spire members will travel to Nepal to discuss the possibility for the two organizations to make partners, and how UNC and Spire can work together towards common goals. This is an exciting opportunity which is open for both old and new members of Spire.

The participants will in collaboration with Spires’s international committee and UNC, develope the work schedule for the stay during the spring. The participants are expected to spend about three hours per week to carry out necessary research, communicate with the main participants from UNC and prepare a presentation about Spire.

In Nepal, representatives from UNC and Spire will organize meetings where important issues are discussed (common political goals, possible strategies, etc). If the two organizations find collaboration interesting they will start the outline of a common project for 2015. In addition the participants will take part in a workshop involving several other Nepalese youth organizations. Here you will learn about youth work in Nepal, present Spire and how we work to influence politics in Norway, and not least get to know activists and engaged youths from Nepal.

Back in Norway, the two participants from Spire will present a written report sharing their experiences and recommendations for further collaboration with UNC. If they are positive towards collaborating they will also present the project outline. The board in Spire will make the final decision based on the information represented.

The two participants we are looking for are:

• members of Spire
• between the age of 18 and 30
• interested in learning more about international collaboration and cross cultural communication
• interested in learning more about Spires main political areas – environment, international trade and climate
• planning to be active in the organization for at least six months after the project
• able to communicate well in English, written and oral
• free to travel as volunteers to Nepal for approx. two weeks this summer (June/July)
• free to spend the time required for preparations beforehand and concluding work after the travel
• interested in contributing to shape the future of a new partnership between the two organizations
  

We can offer you experience within

• international collaboration and cross cultural communication
• project planning
• laying the ground work for a successful organizational partnership
• international youth work and especially youth work in Nepal
• development issues in Nepal (and Norway)
• Nepalese NGOs and how they work to influence politics in Nepal  
• a free and exiting trip to a great country (!)
• using English as the project/work language

If you are interested in participating, please send us you CV and an application explaining your motivation for taking part in the project and the reasons why you would make a good representative for Spire.

The deadline for sending in applications is 13th of April. Send your application to the leader of Spire’s international committee, Mari Aspen: mariasp.spire@gmail.com. Please write “application UNC-project” in the subject field of your e-mail.
Questions can also be sent to this address.
We are looking forward to hear from you and possibly working on this project with you!

Kampanjeperioden er kanskje over, men det er ikkje kampen for eit framtidsombod!

tter å ha oppnådd 1000 underskrifter på oppropet vårt og fått åtte nye organisasjonar med på laget seier kampanjeutvalet seg nøgde med vårens kampanje. Me har plaga politikarane med møter og hinderløype, me har hatt debatt i Ås, Trondheim og Oslo, og det heile starta med ein vellukka lanseringsfest på Kulturhuset.

Der fekk godt over hundre glade sjeler høyra Noregs leiande miljøfilosof Arne Johan Vetlesen snakka om det etiske ansvaret me har ovanfor framtidige generasjonar. I tillegg heldt nasjonal talskvinne i Miljøpartiet dei Grøne, Hanna Marcussen, og leiar i Natur og Ungdom, Arnstein Vestre, engasjerande appellar. Brageprisvinnar Ruth Lillegraven las opp eit utval vakre dikt og Leif and the Future og Mmm stod for svingande musikalske innslag.

I Ås var Framtidsombodet tema på Framtidskafé. Ettersom Framtidsombodet er eit relativt nytt tema for dei fleste Ås-studentar ynskte Spires lokallag ein presentasjon som svara på ”who, what and why”. Utfordringa tok Lene og Synneva frå kampanjeutvalet på strak arm. Samstundes stakk kampanjeleiar Lina til Trondheim for å vera ordstyrar på ein debatt om jordvern. I panelet sat eit breitt utval av representantar frå lokalpolitikken i Trondheim. Dei gav eit godt bilete av kor komplisert og kompleks kommunepolitikk kan vera. Ordstyrar konkluderte på vegner av partia med at eit framtidsombod ville gjort debatten kring jordvern versus utbygging mykje enklare.

Ettersom Framtidsombodet må bli vedteke på Stortinget for å bli etablert har en prioritet for kampanjen vore å driva lobbyarbeid. Me har hatt møter med ein fin bukett politikarar. Det mest fruktbare lobbyarbeidet har resultert i er at Miljøpartiet dei Grøne har stilt spørsmål til utgreiingseksjonen på Stortinget om korleis Framtidsombodet kan opprettast. Me gler oss veldig til dei kjem med svara sine, for me er overtydde om at det vil styrka saka vår.

For å gjera fleire politikarar merksame på kampanjen for eit framtidsombod bygde me ei svær hinderløype for berekraftig framtid utanfor Stortinget. Den bestod av 357 pallar, som me byrja forma til ei hinderløype klokka 6 om morgonen. Politikarane og forbipasserande som våga prøva ho kunne velja mellom berekraftig framtid og den enkle utvegen. Alle valde berekraftig, men møtte på vegen mot utgangen ei rekke hindringar. Desse illustrerte at det alltid er meir utfordrande å velja berekraftig, og at politikarane difor treng råd og assistanse frå eit framtidsombod.

Kampanjen har hatt eit mål om å nå ut til større delar av befolkninga, og har difor laga tre kampanjefilmar som viser kvifor med treng eit framtidsombod no. Me har òg fått nye nettsider som er brukarvenlege og inneheld all informasjon ein måtte trenga om framtidsombodet. Mellom anna kan ein no lesa eit intervju med det næraste ein i dag kjem eit framtidsombod, Wales sin kommissær for bærekraftig framtid, Peter Davis.

Kampanjeperioden vart runda av med ein debatt på Litteraturhuset om vegen vidare for Framtidsombodet. Leiar i Spire, Mari Gjengedal, nestleiar i Barneombodet, Knut Haanes, og Stortingsrepresentant frå Høgre og medlem av energi- og miljøkomiteen, Tina Bru, stilte med opne sinn og gjennomtenkte standpunkt. Dei sørgde for ei veldig verdig avslutting på vårens kampanje.

Med 1000 underskrifter i boks og ei stadig sterkare sivilsamfunnsrørsle bak kravet om eit framtidsombod er det sjølvsagt uaktuelt å leggja arbeidet for eit framtidsombod ned. Arbeidet held fram i den planlagde FOBU-gruppa (FramtidsOmbud og Berekraftig Utvikling), som òg skal jobba med FNs nye berekraftsmål. Om dette er noko du er interessert i å vera med på, er du hjarteleg velkomen!

Takk til alle som har vore med og gjort kampanjen vellukka!


Helsing kampanjeleiar, Lina Hamre.

Enhver organisasjon med respekt for seg selv, må ha utmerkelser. Når Spire nå er i sitt 11. år, begynner vi å få såpass pondus at også vi må få formalitetene i orden. Derfor innfører vi veteran- og æresmedlemskap.

Det er mange flinke folk i Spire som gir mye av sin tid og kapasitet for å gjøre organisasjonen enda bedre. Alle som driver med organisasjonsarbeid vet at det ikke akkurat er økonomisk lukrativt å være ildsjel. Man gjør en innsats fordi man brenner for saken og føler lojalitet og engasjement for organisasjonen. Vi i Spire har derfor bestemt at det er på tide å skape noen gode rammer i organisasjonen for å gjøre stas på de aktive medlemmene som fortjener litt ekstra ros og oppmerksomhet. Fra og med Spires Stormøte i år 2014, innfører vi to nye utmerkelser: Spireveteran og æresmedlemskap.

Veteran
Spireveteranene skal utgjøre den nye ”gamlisklubben” i Spire for dem som har vært aktiv en god stund. Det er så klart fullt mulig for veteraner å fremdeles være aktiv i organisasjonen, men veterangjengen er også et hyggelig sted å være for folk som ikke lenger er aktive, og som vil pensjoneres uten å miste tilknytningen til organisasjonen. Alle Spirer som har:

• Vært tillitsvalgt i to år sentralt eller lokalt, eller har
• Vært aktivt medlem i lokallag eller utvalg i tre år,

kvalifiserer til å bli veteran. Selve utnevnelsen finner sted på Stormøtet. Da blir man ropt opp og får tildelt en fin Spirepin som bevis på veteranskapet. Alle veteraner blir også satt på en epostliste som kan brukes til å holde kontakt. Siden man kanskje ikke lenger bruker så mye tid på å være aktiv i Spire, og dermed har desto mer tid til andre ting, kan det også være snakk om at det blir egne veteranfester og andre hyggelige sammenkomster.

Kvalifiserer du til å være veteran, vil vi gjerne vite om det slik at vi får en god oversikt over alle veteranene. Send info i egen epost eller nevn det i påmeldingen til Stormøtet dersom du skal delta der. Beskriv gjerne også i hvilket tidsrom du er/har vært aktiv og i hvilken del av organisasjonen! Påmeldingsfrist til Stormøtet er fredag 11. april.

Æresmedlemskap
Æresmedlemskap vil være den aller høyeste utmerkelsen man kan oppnå i Spire, og tildeles til medlemmer som har gjort en helt ekstraordinær innsats for organisasjonen gjennom flere år. Æresmedlemskap nomineres av Kjernegruppen og vedtas på Stormøtet. Alle medlemmer kan nominere æresmedlemmer til Kjernegruppen i god tid med fyldig begrunnelse. På Stormøtet redegjøres det for hvorfor kandidatene fortjener utmerkelsen. Æresmedlemmer blir tildelt Spires æresmedalje, diplom og får portrettet sitt hengt opp på æresmedlemsveggen på Spirekontoret. Dermed sørger vi for at innsatsen blir husket i Spire til evig tid.

Kjernegruppen i Spire gleder seg til å gi ut disse utmerkelsene for første gang på Stormøtet i slutten av april, og er stolte av å innføre nye tradisjoner som forhåpentligvis blir en viktig del av organisasjonskulturen i mange år framover!
Allerede eksisterende organisasjonsutmerkelser er Gullspirene, som ble innført i 2013 og deles ut på hvert julebord. Her gis en oppmerksomhet til tre spirer som har gjort en ekstra innsats i året som har gått.

I takt med anbefalinger fra OECD, uttalelser fra statslederne i den Afrikanske Union og WTO-avtalen fra Bali, setter Norge fokus på handel som avgjørende for økonomisk vekst i utviklingsland. Utvikling er avhengig av mer enn bare økonomisk vekst, mener Spire

Sammenhengen mellom handel og økonomisk vekst blir fremhevet som løsningen på det som blir beskrevet som et lite effektivt bistandssystem hvor pengene ofte forsvinner på veien. Enkelt forklart er tanken at handel skal gi statene muligheten til å skape arbeidsplasser og institusjoner på bakgrunn av økonomisk vekst. Dette skal igjen sikre en sterkere økonomi med mulighet til å beskytte befolkningen. På papiret høres dette veldig bra ut, problemet er at det ikke finnes noen entydige empiriske bevis på at dette stemmer. Det er ikke nødvendigvis handelen i seg selv som er utfordringen men de strukturelle blokkadene som regulerer adferden mellom stater, investorer og organisasjoner. Et økt fokus på handel uten strukturelle forandringer fremstår derfor mot sin mening.

Et eksempel på en strukturell blokkade er internasjonal investeringslovgivning - uttrykt gjennom bilaterale investeringsavtaler (BIT), som er blant, om ikke den mest effektive internasjonale lovgivningsmekanismen. Dette er på tross av at det ikke finnes en multilateral organisasjon med tilhørende rammeverk for avtaler eller en traktat som regulerer. Styrken er basert på muligheten partene har til å bringe konflikten til et tvisteløsningsorgan som kan gi den vinnende parten konkrete gevinster. Noe bemerkelsesverdig er at bakgrunnen for investeringslovgivningen hovedsaklig er å beskytte utenlandske direkteinvesteringer - uavhengig av regime eller investor. Det har dermed blitt etablert et internasjonalt system som eksplisitt skal gi utenlandske investorer sterkere beskyttelse enn nasjonale investorer, spesielt med tanke på kompensasjon etter statlige overgrep. Dette er basert på internasjonal sedvanerett og presedens, altså på hvordan slike saker historisk sett har blitt løst. Dersom vårt mål med investeringer og handel er økonomisk utvikling i landet fremstår det dermed lite effektivt å støtte seg på et system hvor befolkningen i stor grad gjør seg avhengig av å arbeide for utenlandske selskaper som utvinner statens ressurser. Spesielt siden investeringsbeskyttelse skaper en rekke utfordringer til hvordan staten kan forandre forholdene for investoren gjennom utvidet regelverk, noe som man kan argumentere for at effektivt fører til tapt suverenitet over egne ressurser og egen politikk. Disse begrensingene på statens mulighet til videre regulering blir eksplisitt trukket frem som et problem gjennom FNs veiledende retningslinjer for internasjonal handel. I tillegg avslører nyere forskning at stater i sør ofte ikke vet hva de skriver under på når de skriver under på BITs. Dette tydeliggjør underliggende ulikheter i systemet.

Generelt kan man argumentere for at det er problematisk at utenlandske direkteinvesteringer har en så sterk beskyttelse uten et rettskraftig ansvar. Det har vært forsøk på å etablere et internasjonalt rammeverk som en motvekt til investeringslovgivningen, men disse forsøkene har ikke fått gjennomslag i de multilaterale organisasjonene da de strider mot de rike landenes interesser. Både FN og OECD har etablert veiledende retningslinjer og anbefalinger for hvordan stater og bedrifter skal forholde seg til hverandre og til menneskerettighetene, men disse er ikke juridisk bindende og utgjør dermed en mindre trussel mot status quo. Følgelig er det fare for at vinningen opp i spinningen selv om Norges bidrag til global økonomisk utvikling skal gå gjennom handel. Vi blir hengende fast i en situasjon hvor hjelpen vi er villig til å gi skal komme fra vårt eget overskudd – tanken er ikke rettferdighet, men veldedighet. Dersom man hadde klart å bruke de veiledende formuleringene som tydeliggjør bedrifter og investorers ansvar overfor folket i statene hvor de opererer, kunne man åpnet for muligheten for ansvarliggjøring gjennom nasjonale rettsystemer. Videre kunne dette blitt inkorporert i eksisterende overvåkningsmekanismer som menneskerettighetsrådets universelle periodiske rapporter. Dette kommer på ingen måte til å bli lett, men dersom man vil at verden skal utvikle seg må man ta fatt på strukturene og finne ut hvor det er rom for forandring. Rapporten på veien videre etter tusenårsmålene pekte på bevegelser i holdningene til multinasjonale bedrifter. Stadig flere ser seg villig til å tilpasse seg retningslinjer så lenge staten er med på laget. Hvis ikke statene søker forandring vil insentivene til bedriftene også være svakere, da det er statene som sitter på det overordnede ansvaret når det kommer til beskyttelse av menneskerettighetene.

Kjernen i problemet per i dag er at både handelsavtaler og bistand er uttrykk for veldedighet på våre premisser i motsetning til rettferdighet. Dersom man hadde ønsket rettferdighet hadde problemene og løsninger vært utredet i mye større grad. Kynikerne blant oss vil nå argumentere for at verden er urettferdig, men for meg er det problematisk å støtte prinsipper som er strukturelt urettferdig for en stor del av verdens befolkning. Det handler om likeverd og det handler om solidaritet. Dessverre har vi ikke mekanismer som effektivt ansvarliggjør partene i internasjonal handel, men det betyr ikke at det ikke kan utformes. Statene har selv muligheten til både å utforme en mer rettferdig politikk og et regelverk som åpner for å holde sine bedrifter ansvarlige. Ettersom vi lever i en stadig mer globalisert verden hvor avhengigheten av andre land går på tvers av stater, regioner og verdensdeler vil det utvilsomt være mer konstruktivt å fastsette rettferdige rammer for å fasilitere for handel enn å fortsette med urettferdige avtaler i påvente av at det kanskje kommer et alternativ i fremtiden. Det bunner ned i bærekraftighet og stabilitet. I forhold til regjeringens politikk på bilaterale investeringsavtaler bør en økning i disse avtalene derfor følges opp med forsøk på å tilrettelegge for ansvarliggjøring av investorer og mulitinasjonale bedrifter. Mangel på samkjøring av departementenes politikk vil føre til en undergraving av norske bidrag til kampen mot fattigdom og for utvikling. Dette er ikke ment som en dommedagsprofeti, men et dytt for å få til forbedring. Mulighetene for å påvirke gjennom en ansvarliggjort handelssektor er enorme, noe rapporten på post-2015 agendaen også peker på. Vi har muligheten til å forandre, vi har muligheten til å handle. For å få til dette må vi samkjøre målene våre. Utvikling er avhengig av mer enn bare økonomisk vekst, vi må skape bærekraftighet og se på hele bildet.

Skrevet av Tori Kirkebø, medlem av Spires handelsutvalg

Utfasing av palmeolje i norsk landbruk kan bane vei for økt bruk av soya. Det vil være erstatte en dårlig løsning med en annen. Hele matproduksjonssystemet må legges om og baseres mer på egne ressurser, sier Mari Gjengedal i dette innlegget i Nationen den 1. april.

Forbrukere raser over bruken av regnskogsødeleggende palmeolje i norsk kraftfôr. Med god grunn. Omfattende informasjonskampanjer har gjort nordmenn bevisst på hvilke konsekvenser palmeplantasjene har for miljøet og for helsen vår. Det har ført til et massivt press på å utradere bruken av palmeolje i norsk mat.

Det norske landbruket skjønner godt at palmeolje i dyrefôret ikke er populært. Derfor gir Felleskjøpet beskjed om at oljen skal fases ut. Det er bra! Spørsmålet som melder seg er imidlertid hva som vil være alternativet når palmeoljen skal erstattes. I Nationen henvises det til andre typer kraftfôr, slik som FK Agris palmeoljefrie Favør-serie. Problemet med palmeoljefritt kraftfôr er at det inneholder desto mer soyaolje istedenfor. La meg gjøre det klinkende klart: soyaolje er ikke et sunt og bærekraftig alternativ.

Gjennom vår soyaimport legger Norge beslag på store områder med landjord i Brasil. I 2010 tilsvarte denne importen 350 000 fotballbaner. Soyaproduksjonen utgjør den største trusselen mot brasiliansk regnskog, lik trusselen palmeoljen utgjør for regnskogen i Asia. Soya er heller ikke sunt. Soya i kylling- og fiskefôr har ført til en ugunstig sammensetning av omega 3- og 6-fettsyrer i kjøttet, som igjen gir en ugunstig sammensetning av fettsyrene i vår egen kropp. Faktisk lider både klima, miljø, helse, brasilianske småbønder og den norske matsikkerheten under vår stadig økende soyaimport. Det er med andre ord all grunn til skepsis dersom soya nå skal presenteres som palmeoljens bærekraftige alternativ. Vi risikerer å erstatte én dårlig løsning med en annen.

Men verken soya- eller palmeoljen er det egentlige problemet i norsk landbruk. Snarere er det heller et symptom. Det virkelige problemet er rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår: Forventningen om at landbruket skal levere stadig mer mat med stadig færre bønder og dyr. Denne utviklingen er langt fra rasjonell sett fra et bærekraftsperspektiv, og medfører uunngåelig behov for billige kraftfôrråvarer for å holde prisene nede. Råvareprisene er kunstig lave siden Norge ikke betaler for regnskogsødeleggelsen vi forårsaker.

Altså er ikke Norges problem importvarene. Problemet er at vi har skapt oss et system som er så irrasjonelt at det nå lønner seg å importere dårlige råvarer framfor å bruke de gode ressursene vi har rett foran nesen vår. Kuer er ikke skapt for å spise verken soya eller palme. De er skapt for å spise gras. Gras som nå råtner på rot i Norge fordi vi tvinger landbruket inn i produksjonsmåter som ikke er bærekraftig. Det er på tide å la ku være ku, og gjøre som FN anbefaler: Kreve en landbrukspolitisk helomvending. Vi vil ha et landbruk i Norge, og vi vil at den lages på norske ressurser. Da må vi gjøre det lønnsomt å bruke beiteressurser og dyrke korn, og det må bli dyrt å importere råvarer til fôr vi kan produsere selv. Vi må også bestemme at det skal være grenser for hvor ”høytytende” dyrene våre kan være. En bærekraftig framtid er ikke fabrikkfjøs hvor miserable dyr står som sild i tønne og bondens arbeid er erstattet med maskiner. En bærekraftig framtid innebærer at vi lager god mat basert på naturens og dyrenes forutsetninger. Ikke minst innebærer det at vi erkjenner at ordentlig mat koster penger å produsere. Mat er den viktigste varen vi bruker penger på, og den skal ikke være urealistisk billig. Man får det man betaler for. Ja til dyrere, sunnere og mer miljøvennlig mat!

Mari Gjengedal,
leder for miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire