Spires kampanje #StoppNorskLandran har vært en suksess. Selv om kampanjeperioden nå er over, fortsetter vi å arbeide for at norske offentlige investeringer ikke støtter prosjekter som fører til landran.

Rykende kick-off
Spires landran-kampanje ble lansert på Kulturhuset 23. sep med over 100 deltagere. Her presenterte vi rapporten vår «Solgt» og diskuterte Norges bidrag til landran i Sør. Det ble en opphetet debatt mellom Aksel Nærstad (Utviklingsfondet), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet). Aasland var svært opptatt av å understreke at Norfund tar landran alvorlig og at de ønsker å satse mer på småbønder. Vi håper at Norfund følger opp med konkrete tiltak basert på våre anbefalinger! Singsaas ga dessverre få innrømmelser når det gjaldt svakheter i Oljefondets etikkarbeid. Men, musikk fra Sara Ramin Osmundsen, Grupo Sentimiento og Bowhill sørget likevel for å løfte motet vårt denne kvelden og for en fantastisk stemning på dansegulvet! Takk til alle som var med!

Stor aktivitet lokalt
I tillegg til kick-off på Kulturhuset har #StoppNorskLandran- kampanjen også blitt debattert i Spires lokallag. Det ble arrangert seminar i Trondheim (Oljefondets etiske arbeid: Godt nok i lys av landran?) og på Ås (Sustainable agricultural investments?), i tillegg til filmvisning (LandRush) på Blindern i Oslo. Denne tirsdagen fulgte Spire Ås opp med et spennende seminar om Vannran «Kan investeringer i landbruk gjøres uten vannran?»

#StoppNorskLandran i NRK Ekko
Norske medier har også fått øynene opp for landran-problematikken og Spires kampanje. 24.september var Spire i Bistandsaktuelt med kronikken «Invester først, still spørsmål senere?». Spires leder deltok senere i debatt hos NRK Ekko 1.oktober- hør hele intervjuet her. Spire har også sendt innspill til Strategirådet som skal vurdere Oljefondet som en ansvarlig investor. Vi håper våre innspill inkluderes i deres anbefalinger.

Du kan være med å støtte våre krav
Spire samler inn signaturer som vi vil overrekke finansminister Siv Jensen ved årets slutt.  Dersom du støtter våre krav om at offentlige midler ikke skal støtte landran, og at Oljefondets etiske forvaltning styrkes, signer vårt opprop her.

Ny regjering - nye muligheter
Nå er en ny regjering på plass og det gir nye muligheter til å påvirke Oljefondets arbeid. I regjeringserklæringen skriver Høyre og FrP blant annet at "Regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder". Dette er Spire positive til, men understreker samtidig at våre anbefalinger om å styrke Oljefondets etisk forvaltning er desto viktigere.

Investeringer i utviklingsland medfører risiko, særlig der innbyggerne mangler sterke demokratiske rettigheter. Enhver investering som skal bidra til rural utvikling må ta hensyn til småbøndenes interesser!

Alt i alt har det vært en svært vellykket kampanje, med mange gode tilbakemeldinger. Kampanjen har åpnet øynene til mange som knapt hadde hørt om landran før og vi har satt landran på agendaen for Norfund og Finansdepartementet. Likevel gjenstår det fortsatt mye arbeid før Oljefondet er en reell etisk investor og Norfund setter småbønder i sentrum av sin investeringsstrategi. Spire skal i hvert fall ta kampen videre!

Eivind Breidlid, Kampanjeleder

Committee on World Food Security (CFS) 2013 gikk av stabelen i begynnelsen av denne måneden. Her var Spire til stede for å diskutere matsikkerhets-, jordbruks- og ernæringsspørsmål.

Committee on World Food Security (CFS) er FNs politiske platform og forum for matsikkerhets-, jordbruks- og ernæringsspørsmål. Den blir holdt hos FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og er den mest åpne og inkluderende prosessen i FN-systemet. Sivilsamfunn og privat sektor blir inkludert i alle ledd i forhandlingene. Helga før møttes sivilsamfunnsorganisasjonene under mekanismen CSM for å utarbeide felles strategi og politikk, samt velge talsmenn og forhandlere. Hver organisasjon har mulighet til å påvirke beslutningene både på CSM og CFS. Derfor er det svært meningsfullt for organisasjoner som Spire å delta.

I år ble det forhandlet om politikk på feltene “Investeringer i småskala jordbruk” og “Biodrivstoff og matsikkerhet”. Begge forhandlingene tok utgangspunkt i rapporter som er utarbeidet av et ekspertpanel som kalles «High Level Panel of Experts» (HLPE). I tillegg har det blitt diskutert utarbeidelse av prinsipper for ansvarlige landbruksinvesteringer (rai), men prinsippene skal først besluttes på CFS-konferansen neste år.

De norske deltakerne delte oppgavene mellom seg, og Spire fikk tildelt lobbyansvar for biodrivstoffproduksjonen. Dette var utfordrende siden vi ikke har jobbet særlig med denne problemstillingen før, men vi lærte utrolig mye om utfordringer og muligheter knyttet til biodrivstoffproduksjon. Dette var også det viktigste og medt kontroversielle politikkområdet på årets konferanse. HLPE-rapporten viser tydelig at biodrivstoff påvirker matsikkerhet  negativt gjennom å forårsake svingninger i matprisene, konkurrere med matproduksjon, legge press på vann og landressurser, og bidra til landran. Biodrivstoffindustrien har imidlertid sterke interesser, særlig i USA, EU og Brasil der den blir subsidiert. Landene var lite interessert i å endre sin politikk på dette området.

Det ble steile fronter til tross for at mange land, deriblant Norge, mente at det såkalte null-utkastet av avgjørelsene var rimelig. Andre land, som USA, Canada og Argentina var svært kritiske. USA mente at utkastet overdriver effekten biodrivstoff har på matvarepriser, og stolte ikke på funnene i HLPE-rapporten. Sivilsamfunnet mente derimot at utkastet ikke understreket denne effekten nok, og at den heller ikke vektla retten til mat i stor nok grad. Sivilsamfunnet mente at subsidier og kvoter på biodrivstoff bør elimineres og at biodrivstoffpolitikk må ta sterkt hensyn til menneskerettigheter, landrettigher og miljøkonsekvenser.

For å klare å utarbeide et nytt utkast som flere stater kan akseptere måtte en gruppe delegater og interessenter samles og gå gjennom dokumentet setning for setning. Dette møtet ble kalt “the Friends of the Rapporteur Meeting”. Til tross for navnet var det en ganske åpen prosess der alle kunne være tilskuere. Den var ordnet slik at noen land uttalte seg på vegne av hele regioner. Sverige og Belgia uttalte seg for eksempel på vegne av Europa, og Brasil og Argentina på vegne av Sør-Amerika. FAO, sivilsamfunnet og privat sektor hadde også representanter med talerett. Disse representante forhandlet så om ord som skulle strykes eller byttes ut og setninger som skulle fjernes, skrives om eller legges til.

I denne prosessen prøvde alle parter å få sine interesser dekket så godt som mulig, noe som selvsagt ikke er lett når mange av partene har direkte motstridende interesser. Resultatet er at ingen er helt fornøyde, men at noen er mer fornøyd enn andre. Sivilsamfunnet uttrykte sin misnøye gjennom en appell før vedtaket og med en pressemelding etter vedtaket. De endelige vedtatte dokumentene for CFS finnes i denne rapporten.

Å være på CFS var svært lærerikt og inspirerende, samtidig som vi fikk se at Spire hadde mye å bidra med. Å følge forhandlingene kunne være veldig frustrerende, særlig da det ble tydelig at makt uten tvil trumfer fakta og forskning. Det var likevel svært oppløftende at alle deltakerne på konferansen var enige om at småbønder spiller en viktig rolle i å styrke matsikkerhet og redusere fattigdom. Det var bred enighet om at småbønders posisjon bør styrkes, og selv om det var uenighet om midler og mål, var dette langt i fra så kontroversielt som biodrivstoffdiskusjonen. Som eneste ungdomsorganisasjon på plass har Spire en viktig rolle å spille, og det er viktig at vi følger opp arbeidet til neste konferanse. Da skal prinsippene for ansvarlige landbruksinvesteringer (rai) vedtas, og Spire har gjennom arbeidet mot landran unik kompetanse på feltet. I tillegg har konferansen vist at Spire må vedta en felles politikk om biodrivstoff til neste stormøte.

Eivind Breidlid (Handelsutvalget) og Nora Bækkelund (Matutvalget)

"Småbrukere", tenker du. Bakstreverske? Usexy? Gammelmodige? Fattige folk som nekter å modernisere seg? Disse mytene står for fall.

I mine kretser, hvor vi jobber med globale miljø- og utviklingsspørsmål, får verdens matproduksjon mye oppmerksomhet. Det er ikke så rart. For det første er mat noe vi alle er avhengige av, enten vi er rike eller fattige. For det andre utgjør forskjellen på bærekraftige og ikke-bærekraftige jordbruksmetoder et hav av forskjell for klima og miljø. For det tredje gir landbruket et levebrød for flertallet av verdens befolkning, og en stor del av disse, er fattige mennesker. 

Organisasjonen Spire kjemper for en mer rettferdig og bærekraftig verden. I denne kampen er det noen hardnakkete myter vi må bruke ekstra mye krefter på å avskaffe. Den mest sentrale er myten om at industrielt og intensivt landbruk - hvor maskiner og giftmidler har tatt over menneskenes plass - er framtiden vi bør satse på. I dette verdensbildet, hvor menneskene skal herske over naturen og utpine dens ressurser, fins det ikke noe rom for å snakke om bærekraftighet eller fattigdomsreduksjon. Verst av alt dekker dette bildet over for virkeligheten, nemlig at småbøndene som bor i verdens rurale strøk, er de faktiske superheltene.

Kontrasten er enorm. Industrielt landbruk drives ved hjelp av enorme mengder sprøytemidler (som utraderer biomangfoldet og fyller maten vi spiser med giftstoffer), kunstgjødsel (som gir plantene "fast food" uten at kvaliteten i jorden tas vare på), hybridfrø (som selges av multinasjonale selskaper og som må kjøpes på nytt hvert år) og tunge, bensinkrevende maskiner. I motsetning til dette står det bærekraftige landbruket, som en stor del av verdens småbønder står for. Sentralt her er det at man skal produsere mat på lag med naturen, og ikke mot.

Et eksempel er superbonden Edin Olivas i Nicaragua. Tidligere drev Edin og familiens hans industrielt landbruk. Innsatsmidlene var dyre, de dyrket få sorter og landbruket ga stadig dårligere avlinger. Derfor bestemte de seg for å legge om til et bærekraftig landbruk. De introduserte mange forskjellige vekster, fikk husdyr og anla fiskedam. Gjennom nye jordbruksteknikker og mer klimarobuste metoder, har de fått en imponerende produksjonsøkning. Dette er viktig for inntekten. I et land hvor 80 % av landets fattigste er avhengige av landbruk for å overleve, kan denne typen landbruk gjøre enormt mye for å hjelpe folk ut av fattigdom. Etter åtte år med bærekraftig jordbruk, er Edin sin jord  blitt rehabilitert etter skadene som mange år med bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel har påført.

Småbøndene i verden produserer allerede mesteparten av maten. Ved å kombinere århundrer med kunnskap sammen med moderne vitenskap, kan småbøndene produsere enda mer mat, på en måte som ikke bidrar til miljøødeleggelser eller klimaendringer. Dette er noe det industrielle landbruket bare kan drømme om. Derfor mener vi at verdens småbønder fortjener langt mer oppmerksomhet! I høst arrangerer Spire kampanjen Superbonden sammen med vår moderorganisasjon Utviklingsfondet. Vi vil bidra til å skape nye og mer positive oppfatninger av de virkelige superheltene i verden. I forbindelse med kampanjen, reiser kunstutstillingen "Hva er du stolt av?" på Norgesturné. Utstillingen viser superbønder fra Nicaragua, som viser fram noe de er stolt av til tilskuerne. Den 28. oktober til 7. november er utstillingen på plass på biblioteket på Dragvoll. Vil du få deg en tankevekkende opplevelse og utvide ditt perspektiv på superhelter, bør du få med deg denne. Går du inn på www.superbonden.no, kan du også lese mer om kampanjen og bli bedre kjent med superbonden Edin. Han representerer sammen med millioner av andre småbønder framtidens løsninger!


Mari Gjengedal (Leder for Spire) og Hans Inge Alander (Leder for Spire Trondheim)


Denne kronikken stod på trykk i Dusken 22.okt-5.nov.

I Høyre og FrPs ferske regjeringserklæring synes to mål å være klare: Regjeringen vil bidra til en realisering av menneskerettighetene, og mennesker skal få arbeide seg varig ut av fattigdom. I dette arbeidet må den universelle menneskerettigheten til mat stå helt sentralt

I følge FN er svimlende 842 millioner mennesker kronisk feil- eller underernærte. Deres rett til mat kan realiseres ved at de dyrker maten selv, jobber for en levelønn eller har tilgang til velferdsordninger. Den viktigste årsaken til sult mangel på politisk vilje til å forandre systemer som opprettholder de sosiale forskjellene i verden. 

Ca 70% av de sultende lever på landsbygda. Skal vi bidra til å bekjempe fattigdom og sult, både på kort og lang sikt må regjeringen sette seg som mål å lytte til de sosiale bevegelsene av småbønder, jordløse, kystfiskere, nomader, urfolk og daliters, inkludert egne bevegelser for kvinner og ungdom. De fremhever viktigheten av å respektere og beskytte den universelle menneskerettigheten til mat. Dessverre bli småbønder og jordløse i dag ofte fordrevet fra jorda si, uten noen form for kompensasjon. Videre må det satses på bærekraftig matproduksjon som kommer de aller fattigste til gode!

Bærekraftig matproduksjon
Undersøkelser viser at kloke investeringer i landbruk er det som mest effektivt kan bekjempe fattigdom. Virkemidlene for å oppnå dette er mange. Vi mener det er helt avgjørende at norsk utviklingspolitikk må ha en balanse mellom store strategiske investeringer i landbruket og investeringer som går direkte til fattige småbønder. Her kan regjeringen dra god nytte av det normative arbeidet som gjøres i Verdens matsikkerhetskomité. Rettigheter til jord og markedsadgang for fattige bønder må styrkes. Videre bør det satses på kooperativer der bøndene selv tjener på det de produserer og alle leddene i verdikjeden må styrkes for å sikre en varig utvikling. Kanskje det aller viktigste er å anerkjenne at folk selv må ha rett til å bestemme hva slags mat de ønsker å produsere, hvordan de vil produsere den på en bærekraftig måte og hvordan de ønsker å drive handel nasjonalt og internasjonalt. Lokalbefolkningens stemme må alltid telle tungt i beslutninger som angår deres livsgrunnlag, jord og tradisjoner.

Siden jordbruket både bidrar til, og blir påvirket av, klimaendringer, er det et poeng at jordbruket man satser på er klimarobust og miljømessig bærekraftig. Gjennom et bærekraftig landbruk kan bønder øke sine avlinger og selge overskuddet slik kan de få en inntekt som gjør at de kan forbedre sine liv og sikre familien mat gjennom hele året.

Nøkkelen er: kunnskap
FNs klimapanel advarer mot dårlige avlinger som resultat av klimaendringene. Nedgangen i matproduksjonen vil først og fremst ramme de som allerede sulter. Fattige bønder i utviklingsland merker allerede klimaendringene bedre enn de fleste, fordi uforutsigbare regntider og voldsomme tørketider gjør det ekstra krevende å være småbonde. Derfor trenger bøndene økt kunnskap! Kunnskap om mangfold i åkeren, oppsamling av regnvann og hindring av jorderosjon for å kunne være rustet mot ekstremværet. Kunnskap om hvordan de kan organisere seg og samarbeide for å best mulig både forsvare sine rettigheter og finne løsninger for å nå ut til markedet med sine varer til en god pris. Det finnes ingen snarveier/, slik det industrielle landbruket synes å påstå. Dyre innsatsmidler kan ikke erstatte kunnskap. Derfor er det ekstra viktig at Norge og verdenssamfunnet fremover satser på utviklingsprosjekter som har fokus på kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling innenfor organisering og bærekraftige jordbruksteknikker. Har man kunnskapen i bunn, kan man oppnå et landbruk som øker produksjonen samtidig som utslippene senkes. Dette er bra for både klimaet og de fattige.

På verdens matdag feires retten til mat over hele verden. Vi oppfordrer regjeringen til å bruke dagen til å konkretisere sine politiske mål for å fremme, respektere og beskytte retten mat! Spesielt viktige temaer er hvilke typer utviklingsprosjekter og landbruksinvesteringer Norge bør satse på for å bekjempe fattigdom. Vi mener at en viktig vei å gå er å satse på bedre vern av menneskerettighetene og en bærekraftig matproduksjon i fremtidens utviklingspolitikk.

Av Kristin Kjæret (FIAN) Mari Gjengedal (Spire) Kari Helene Partapuoli (Utviklingsfondet)

16. oktober markerer Spire verdens matdag på Blå i Oslo, i samarbeid med FIAN og Utviklingsfondet. Her lanserer vi kampanjen Superbonden og inviterer deg til konserter, kortfilm og fotoutstilling!

Mat er noe vi nordmenn tar for gitt og få av oss har opplevd å gå ufrivillig sultne. Men slik er det ikke mange som har det i denne verden. Nye tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) viser at 1 av 8 mennesker går sultne til sengs hver dag og ikke får nok mat. Denne vanvittige urettferdigheten jobber Spire for å utrydde. MatBeat er en fest for retten til mat, og vi vil markere at alle i verden skal ha nok mat for å leve et fullverdig liv. Vi håper du vil være med på vår markering!

Denne kvelden lanserer Spire og Utviklingsfondet kick off for kampanjen Superbonden, morgendagens helt- en kampanje som fremmer kunnskap om et miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Vi har invitert Mimir Kristjánsson til å geleide oss gjennom en kveld fylt med musikk og politisk engasjement. Vi inviterer deg til åpent hus med fotoutstilling, konserter, appeller og lansering av en brenn-fersk kortfilm.

Program for kvelden:
Velkommen ved Mari Gjengedal fra Spire og Trond Sæbø Skarpeteig fra FIAN.

Korte appeller fra:
Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet
Yngve Ekern, journalist og matskribent i Aftenposten
Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog
Musikk av:
Sarah Camille
Bretton Woods
When Mary
Gatas Parlament

I tillegg vil det selvsagt bli mulig å kjøpe en matbit.
Gratis inngang!
Meld deg på Facebook-event her og få oppdateringer om arrangementet.

Organisasjonene bak Tenk større-kampanjen samlet seg denne uken foran Stortinget for å overlevere sine utviklingspolitiske krav til Stortingspolitikerne.

I august ble det inngått en allianse mellom SAIH, Spire, LNU, PRESS, Operasjon Dagsverk, Røde Kors Ungdom, Changemaker og Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom, hvor organisasjonene krevde at utviklingspolitikken måtte bli synligere i valgkampen.

Onsdag den 9. oktober var det høytidelig åpning av Stortinget, hvor alle de nye representantene ble tatt imot kledd i sin fineste stas. Tidlig denne morgenen samlet organisasjonene bak Tenk Større-kampanjen seg for å overlevere kravene sine til politikerne. Hver organisasjon hadde listet opp noen punkter som de syntes var viktig. Spire sitt innspill dreide seg om bistand, landran og BITs-avtaler.

- Vi har valgt å prioritere tre tydelige oppfordringer til det nye Stortinget: det er å opprettholde en høy bistand, å ta grep for å forhindre norsk landran i fattige land, og å unngå bilaterale investeringsavtaler, sier Mari Gjengedal, leder for Spire.

Oppretthold et høyt bistandsnivå!
Norge har en tradisjon for å bruke en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistandsprosjekter. Dette er penger som gjør en stor forskjell for mange fattige land. Gjengedal mener det er viktig at Norge fortsatt fører en solidarisk bistandspolitikk, og deler vår velstand med dem som har mye mindre enn oss.
- Norge bør opprettholde en høy bistandsandel; fordi vi kan, og fordi det er det riktige å gjøre. Vi har et ansvar for å vise solidaritet med dem som har mindre enn oss, og jobbe for at verdens ressurser fordeles mer rettferdig. I tillegg er det viktig at en større andel av bistanden går direkte til dem som trenger det mest, og der hvor pengene kan gjøre størst nytte. Derfor må mer penger bevilges til prosjekter som går til småbønder, lokalsamfunn og landbruksutvikling.

Stopp norsk landran!
Det andre punktet i Spires innspill dreier seg om at Norge må gjøre langt mer etiske investeringer gjennom sine offentlige fond.

- Norske politikere må innføre tiltak som gjør at fond som Oljefondet og Norfund ikke investerer i landprosjekter som fører til landran i fattige land. Slik det er i dag, er Norge den fjerde største landinvestoren i Afrika. En del av disse investeringene bidrar til miljøødeleggelser og at fattige mennesker mister tilgang til matfat og levebrød. Dette er ikke akseptabelt, sier Mari.

I Spires innspill nevnes konkrete tiltak som politikerne kan gjennomføre: innføring av positiv screening og bruk av prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke.

- I høst har vi hatt en kampanje om norsk landran, og vi har mange gode anbefalinger å komme med som vil gjøre norske investeringer mer ansvarlige og etiske. Det er et poeng at man ikke skal gjøre dårlige investeringer i det norske folk sitt navn. Vi har en rett til å bestemme hvordan disse investeringene skal gjøres.

Les mer om #StoppNorskLandran-kampanjen og skriv under oppropet vårt for mer ansvarlige investeringer her.

Kast BITsene på skraphaugen!
Det siste punktet i Spires innspill oppfordrer politikerne til å kaste bilaterale investeringsavtaler på skraphaugen. Spire har i høst vært med å sette søkelys på problemet med slike avtaler gjennom BIT-fritt-kampanjen.

- Bilaterale investeringsavtaler er dumme fordi de overprøver nasjonale lover, og fordi de er udemokratiske. Dersom to land har inngått en BIT som for eksempel gir selskaper lov til å forurense eller ødelegge miljøet, hjelper det ikke at den nasjonale lovgivningen forbyr det. BITs gir selskaper lov til å gjøre mange ting som ikke er bra for lokalsamfunnene, og dersom staten prøver å stoppe dem, kan de bli saksøkt.

I tillegg inngås som regel BITs-avtalene bak lukkede dører uten at folket får lov til å si sin mening. Derfor er BITs en stor trussel mot demokratiet, og bør forbys, sier Spires leder.

- BITs har som regel størst negativ effekt for dem som allerede er fattige og mest sårbare. Det er ikke rettferdig. Derfor bør Norge la være å inngå nye BITs, og si opp de gamle avtalene vi allerede har.

Les er om BIT-fritt-kampanjen her.
"Tenk Større, Stortinget" skrev framtida.no denne uka. Les saken her.