Hva skjer?
Land blir en stadig mer verdifull ressurs på grunn av befolkningsvekst, ustabile matvarepriser og klimaendringer. Investorer og store multinasjonale selskaper gjør strategiske oppkjøp eller leier store landområder i utviklingsland for å sikre seg kontroll over produksjon av mat, biodrivstoff og karbonkvoter. Millioner av hektar land blir overført til investorer.

Investorer velger som regel å tilegne seg de mest fruktbare jordområdene, hvor lokale mennesker allerede kultiverer jorda. Dette kan de gjøre fordi landrettigheter i mange afrikanske land er uformelle, og offisielt tilhører staten. Jordområder blir ofte overført på bekostning av lokalsamfunn som allerede er fattige og marginaliserte, og tatt uten bøndenes samtykke eller tilstrekkelig kompensasjon. Slike investeringer kalles med rette for landran.
 
Investeringer til fordel for lokalsamfunnet
Landbruk i utviklingsland har vært nedprioritert av myndigheter, bistandsorganisasjoner og privat sektor i flere tiår, og det er et stort behov for investeringer i denne sektoren. Spørsmålet her er hvilke type investeringer som trengs.
Flere studier viser at investeringer i småbønder er den mest effektive måten å bekjempe sult og redusere fattigdom på. Investeringer i kunnskapsutveksling, frøbanker, infrastruktur og lagringsanlegg kan mangedoble produksjonen og inntektene til verdens fattige bønder, samtidig som de beholder eierskapet over sin viktigste ressurs; jorda.

Investeringer i storskala landbruksplantasjer på den andre siden, kan føre til konflikter og marginalisering av lokalbefolkningen. Jord blir omfordelt fra småbønder som produserer for seg selv og lokalsamfunnet deres, til store selskaper som i stor grad produserer for eksport. Jobbene som eventuelt kommer med plantasjene er ikke nok til å kompensere for antall bønder som mister levebrødet sitt.

Norges rolle
Studier har dokumentert at Norge gjennom private selskaper er den fjerde største landinvestoren i Afrika. Statlige investeringsfond bidrar også til landran, noe som er spesielt ille siden de investerer på vegne av hele det norske folk. Spire har undersøkt offentlige investeringer gjennom Oljefondet og utviklingsfondet Norfund. Det viser seg at Oljefondet gjennom investeringer i selskaper som Sime Darby og Bolloré finansierer landran. Disse selskapene eier palmeoljeplantasjer i Vest-Afrika og har fratatt lokalbefolkningen jord uten informert samtykke. Dette svekker lokalbefolkningens matsikkerhet og har ført til konflikter mellom lokalbefolkningen og selskapene.

Norfund har investert i selskapet New Forest Company, som har etablert skogplantasjer i Uganda. Dette har ført til tvangsflytting av lokalbefolkningen uten kompensasjon. Eksempelet viser at Norfund, på tross av strenge retningslinjer, mangler gode nok mekanismer til å forhindre at de bidrar til landran og isteden bidrar til bærekraftig utvikling.

Med bakgrunn i disse funnene setter Spire søkelyset på landran finansiert av Norske offentlige investeringer. Vi trekker fram følgende konkrete grep den norske stat bør gjennomføre for å hindre vår deltakelse i landran: Spire krever at den etiske forvaltningen av Oljefondet styrkes, blant annet gjennom å vurdere selskapenes etiske praksis før det investeres. Etikkrådets ressurser og myndighet bør også styrkes. Vi mener i tillegg at offentlige investeringer i storskala prosjekter, som har en økt risiko for å medføre landran, bør reduseres til fordel for investeringer som inkluderer småbønder på deres premisser. Norfund bør på få plass egnede og uavhengige klagemekanismer.

Gode investeringer forutsetter at en tar hensyn til lokalsamfunnet og menneskers behov. Det norske folk bør ikke akseptere at norske offentlige fond tjener penger på at fattige bønder mister livsgrunnlaget sitt.

Tar regjeringen utfordringen?
Regjeringen vektlegger i sin plattform viktigheten av åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av Oljefondet. Det er positivt at etikk og menneskerettigheter blir framhevet. Samtidig har Regjeringen gitt klare signaler om at de ønsker tettere bånd mellom handel og utvikling. Dette innebærer økt risiko for landran. De fleste av verdens fattige er småskala matprodusenter, og effektive utviklingstiltak forutsetter dermed at deres behov blir satt i sentrum. For å sikre fattigdomsreduksjon og menneskeretten til mat, bør Regjeringen ta til orde for at all norsk finansiering av landran må opphøre.

Skrevet av: Mari Gjengedal og Maria Underdal

Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 22.11.2013
Les om Spires kampanjen #StoppNorskLandran.

Forestill deg at et selskap en dag kommer hjem til deg og ber familien din om å flytte. Jorda du bor på er nemlig blitt solgt, uten at du er blitt involvert i avgjørelsen. Du står tomhendt igjen uten rettigheter, et sted å bo eller land å dyrke mat på. Dette ville heldigvis aldri skjedd i Norge. Dessverre er dette realiteten for mange mennesker i utviklingsland; en realitet Norge i dag er med på å bidra til.

Kva er viktig for at du skal engasjere deg? Spire har fleire aktive enn nokon gong og har lagt en eineståande aktiv haust bak seg. Vi har snakka med Anna Karlsson om kvifor ho har vald å bli aktiv i Spire.

Kvifor er du med i Spire? Eg er med i Spire fordi det er ein fantastisk organisasjon som jobbar med akkurat det som ligg mitt hjarta nærast. Dette er viktige saker som hastar, og eg er glad for at eg kan få vera med å virke inn på mi eig og andre si framtid. Eg meiner me har eit ansvar for å seia i frå når det er noko me ikkje er einige i, og akkurat no er det ein heil del ting som skjer i verda som eg ikkje syns er ok.

Kva for moglegheiter har du til innverknad ved å vera med i Spire? Spire har eit stort netteverk, så det fins mange moglegheiter til å knyta nye kontaktar, og så når me ut til mange menneskjer gjennom våre arrangement og gjennom at me er synlege i media. Dessutan er me med på mange politiske prosessar, me kjem blant anna med innspel og råd til vedtakstakarar.

Kva lærer du av Spire? Eg har lært mykje! Eg har fått ny kunnskap om dei tema me jobbar med, men eg lærer også mange praktiske ting, som korleis ein organisasjon fungerer, formidla kunnskap til andre, snakka framfor folk og gi intervju!

Kva er kjekkast med Spire? Spire er ein relativt liten organisasjon med utrulig dyktige og hyggelige medlemmer som er veldig aktive, imøtekomande og inkluderande! Det er alltid noko på gong, og eg har kjent meg som ein del av organisasjonen frå dag ein. Det er kjekt å jobba saman med andre for noko som er så viktig!

Kva grønsak synes du er best og kvifor? Akkurat no på hausten må det bli ein type kål. Villkål kanskje. Den er kjempegod å wokka saman med andre grønsaker, eller å lage ekte surkål av. Eller gulrot, i gulrotsuppe, som den er eller i smoothies! Hadde eg fått spørsmålet om sommaren hadde det sikkert vore noko anna….

Spire deler sine opplevelser fra klimatoppmøte i Polen

Akkurat nå møtes alle landene som har skrevet under på FNs Klimakonvensjon, til toppmøte i Polen. Også miljøorganisasjoner fra hele verden er til stede, flere fra Norge. Vi er fire ungdommer som representerer Spire, og vi er her for å minne forhandlerne på at en klimaavtale må være rettferdig. Det er de rike landene som har sluppet ut mest klimagasser hittil, derfor må de redusere mest i fremtiden. Vi minner også de rike landene på at klimaendringene først skjer i de fattigste landene - slik som tyfonen i Filippinene og tørken i afrikanske land nå viser oss.

Står i GrunnlovenUngdommer har flere muligheter til å påvirke avgjørelsene som tas på møte. En av måtene vi kan gjøre det på, er ved å holde appeller til de voksne som sitter i møter. I appellene presenterer vi oss som en samlet ungdoms- og miljøbevegelse, og forteller hva vi mener det er viktig å fokusere på. Man må være skikkelig modig og tålmodig - de voksne bruker lang tid på å forhandle.

En av Spire sine viktigste saker handler om de kommende generasjonene - barnebarna våre - og hvilken verden de skal leve i. Vi mener at de ikke skal måtte leve med ekstremvær og global oppvarming. Det eneste problemet her er at ingen som blir født om 30 år er tilstedet på møtene. Det er derfor det er så viktig at vi som ungdomsrepresentanter overbeviser forhandlerne om at i det minste må høre på oss som er unge i dag.

Det er ikke lett, men det er viktig; vi må passe på jorden vår slik at vi forlater den i minst like god stand som vi fikk den. Dette står til og med i den norske grunnloven.  Vi i Spire mener at de som forurenser mest, også må ta størst ansvar for å redusere klimagassutslippene.

Auksjon for lave ambisjonerAndre ting vi gjør her nede er å skape blest om enkeltsaker. Vi holder demonstrasjoner med plakater og bannere for å skape oppmerksomhet, og for å få budskapet vårt ut til resten av verden. Mange av oss som er her nede har reagert på at det er så innmari mange regler for hva vi får lov til å gjøre, mens private selskaper får mer å si enn før. For å demonstrere hvordan dette ser ut for oss, lagde vi derfor en auksjon.

Flere ungdommer kledde seg ut som businessmenn, med logoene til miljøforurensende selskaper som sponser møtene. En auksjonarius ropte ut hva firmaene kunne by penger på; lave ambisjoner, vraking av FNs klimapanel og inkludering av "rent kull" ble solgt til høystbydende. Budskapet vårt er enkelt; selskaper som tjener penger på at vi ikke får en god klimaavtale burde ikke ha så mye innflytelse på en klimakonferanse. Det blir det samme som å invitere et tobakkselskap som hedersgjest på en konferanse om global helse.
Hvem synes du skal ha størst mulighet til å påvirke fremtiden?

Skrevet av Spire ved Arne Einari Skau, Elna Bastiansen, Lene Elizabeth Hodge og Jérémie Jaeger

Saken er skrevet for Si:D og aftenposten.no.

 En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge leder an under klimatoppmøtet i Warszawa.

Kjære klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.
Mandag startet FNs årlige klimatoppmøte, denne gangen i Warszawa. FNs klimapanel sin nye rapport slår fast det vi allerede vet: Utslippskuttene som er planlagt hittil er langt fra det som er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser av klimaendringene.

Tiden til å gjennomføre utslippskutt er knapp. Det er nødvendig å øke ambisjonene på kort sikt og å få på plass en ambisiøs, rettferdig og internasjonalt bindende avtale fra 2020. Skal vi få enighet om en ny avtale innen 2015, er vi avhengig av at det skjer store fremskritt på klimatoppmøtet i Warszawa.

En samlet norsk ungdomsbevegelse krever at Norge, med de gode forutsetningene vi har, tar ansvar og viser vei i forhandlingene.

Her er våre forventninger til årets klimatoppmøte:

En ansvarlig bindende avtale fra 2020
Den globale avtalen som skal tre i kraft fra 2020 må bygge på bevisstgjøring av hvert lands ansvar for klima og ansvarlighet mellom generasjonene. Rike land må ta størstedelen av ansvaret for utslippskutt.

I Norge har vi bygget vår store velstand på å selge og produsere det som er kjernen i klimaproblemet: olje og gass. Vi har både økonomien og teknologien som trengs for å skape et nullutslippssamfunn.

Vi krever derfor at Norge forplikter seg til utslippskutt som er i samsvar med det historiske ansvaret vi har for klimaendringene og FNs klimapanels anbefalinger. Disse utslippskuttene må tas på hjemmebane.

Handling før 2020
«Vi må ikke bare sitte og vente på de store prosessene og på avtaler som skal begynne å gjelde om sju år», sa du i et intervju med NRK 19.10.

Vi er helt enige! Siden vi ikke har en stor og bindende internasjonal avtale før 2020, er det enda viktigere at enkeltland går foran og viser vei. Norge må ta sitt ansvar, og iverksette ambisiøse utslippskutt før 2020.

Dersom tilliten mellom rike land og utviklingsland i klimaforhandlingene skal opprettholdes, er vi avhengig av at den rike delen av verden viser vilje til sette i gang store utslippskutt omgående.

Tilpasning og finansiering
Klimaendringene er allerede i gang og noen konsekvenser av dem er uunngåelige. Millioner av mennesker i utsatte områder opplever problemer som sult på grunn av endret værmønster eller trues av økende havnivå i nærmeste fremtid.

Siden disse endringene forårsakes av våre klimagassutslipp, må vi bidra med finansering slik at mennesker i utsatte områder kan tilpasse seg klimaendringene som truer deres livsgrunnlag.

Rike land har forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, et mål vi er langt fra å nå i dag. Pengene som hittil er gitt til klimafinansiering er i stor grad eksisterende bistandspenger: Det har altså kommet lite nye penger på bordet. Rike land som Norge må komme med løfter om betydelige offentlige midler. Bare dét kan gjenvinne tilliten fra utviklingsland og sørge for enighet om en klimaavtale som gjelder alle.

Den norske delegasjonen er ambisiøs, men den trenger et spark bak: Det nytter ikke å ha de rette meningene, dersom forhandlerne ikke slår i bordet med dem. Den nye regjeringen må derfor øke ambisjonene i klimapolitikken. Norge må tørre å heve stemmen i klimaforhandlingene: Vi må legge press på land som ikke vil være med å dra lasset.

Kjære Sundtoft, vi gleder oss til å være din vaktbikkje for klimaet. Vi ser frem til å bli gamle i en verden som faktisk samlet seg om en felles løsning på klimaproblemet når det gjaldt som mest. Norge må være en pådriver for løsningen, ikke en passiv brobygger.


Signert CM, Spire, NU, KFUK-KFUM og LNU, GU, AUF, KrFU, UV og UH
Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring 13.11.2013

Ny rapport på vegne av generalsekretær Ban Ki Moon, henviser til Spires kampanje for et framtidsombud!

I fjor sommer, på Rio+20-konferansen, jobbet Spire sammen med ungdomsorganisasjoner fra hele verden for å få intergenerasjonell solidaritet godt forankret i FNs politikk. Forslaget som lenge lå på bordet, var å få på plass en høykommissær for framtidige generasjoner. Vi fikk etterhvert overbevist Norges delegasjon til å støtte forslaget, men på ekte FN-vis gjorde frykten for forpliktelser at forslaget ble presset ut. Det vi til slutt satt igjen med var paragraf 86 som oppfordret generalsekretæren til å produsere en rapport som tok for seg nødvendigheten av å promotere intergenerasjonell solidaritet i bærekraftig utvikling. Rapporten er nå ferdigstilt og utgitt, og har tittelen Intergenerasjonell solidaritet og framtidige generasjoners behov. Rapporten evaluerer hvordan hensyn til framtidige generasjoner kan forankres i FNs politikk men også i nasjonal politikk.

Rapporten trekker frem ideen om å opprette høykommissærer, ombud eller såkalte “guardians” for framtidige generasjoner både i FN og på nasjonalt nivå. Her blir Norge trukket frem som et eksempel på hvor sivilsamfunnet har engasjert seg og satt i gang en prosess for å få forankret hensyn til framtidige generasjoner i en statlig, politisk uavhengig institusjon. Altså, det er referert til en Spirekampanje i en FN-rapport! Det er ganske kult, og selv om det bare er snakk om et par setninger, er det absolutt noe Spire kan klappe seg selv på skuldra for! 

Denne rapporten vil forhåpentlig fungere som en pådriver for prosessen som starta på Rio+20. Vi håper at det vil vokse frem en annerkjennelse i verdenssamfunnet om at det å styrke hensyn til framtidige generasjoner i nåtidens politikk er strengt nødvendig. Dette vil hjelpe oss veldig nå når vi skal jobbe for å overbevise den nye regjeringen og det nye stortinget om at opprettelsen av et framtidsombud vil være en klok avgjørelse.

Se rapporten om intergenerasjonell solidaritet her.
Les mer om kampanjen for et framtidsombud, her.

Den heldige vinneren stikker av med pengepremie og gavepakke fra Friends Fairtrade Norge!
Spires vervekonkurranse har startet og alle kan delta!

Spire trengs, og du trengs!
Jo flere medlemmer Spire får, jo mer kan vi utrette. I år har vi et mål om å nå mer enn 300 medlemmer under 26 år. Dette er et viktig mål for å forbedre Spires økonomi.

Flotte premier
Den som klarer å verve flest nye medlemmer vinner en pengepremie på 500 kroner og en flott gavepakke med fairtradeprodukter fra Friends Fairtrade Norge! I tillegg velger vi ut en heldig vinner blant alle ververne, som mottar en av de kule superhelt-kappene vi har laget til Superbondekampanjen! Garantert håndlaget og eksklusiv!

Slik gjør du
Spør dine venner, søsken og bekjente om de vil bli medlem i Spire. Medlemskapet koster kun 50 kroner i året!

Den du verver sender en SMS til 2434 med
"SPIRE sin@epost.no Vervet av Ditt Navn"
Eksempel:"SPIRE kari@gmail.com Vervet av Ola Nordmann".

Hvorfor melde seg inn i Spire?
Alle kan bli medlem av Spire, uansett alder! Alle medlemmer er viktige fordi hver stemme teller. Jo flere medlemmer Spire har jo større politisk tyngde og gjennomslagskraft får vi! Medlemskap i Spire gir deg mulighet til å ta ditt engasjement ett skritt videre -påvirke politikk i Norge og internasjonalt og lære mer om bærekraftig utvikling og internasjonal politikk. Dessuten kan alle medlemmer

også bli aktive i Spire dersom de ønsker det. Dette gir deg
mulighet til å reise nasjonalt og internasjonalt for å holde foredrag,
delta på konferanser, drive kampanjearbeid og jobbe med
viktige politiske saker!

Siste frist for å delta i konkurransen: 10. desember (kl. 24:00)
Vinneren hyllest dessuten på Spires julebord 13. desember!