FNs klimarapport: Det er nå eller aldri

Foto: Matt Palmer, via Unsplash

---

Tekst: Sigrunn Johanna Thorkildsen, leder i Spire Trondheim

4. april lanserte FNs klimapanel (IPCC) tredje delrapport i sin sjette hovedrapport om klima. Den sier at vi ikke er i rute til å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
Vi har allerede nådd 1,1 grader oppvarming i gjennomsnitt, og uten forsterket klimapolitikk er vi på vei mot 3,2 grader global oppvarming. Rapporten sier heldigvis også at utslippene kan halveres innen 2030, men da må tiltak være flere, mer ambisiøse og gjennomføres raskere.
Rapporten er en fortsettelse av første del som kom i august 2021 og andre del som kom i februar 2022. Denne gangen retter IPCC søkelyset mot løsninger, og legger fram hvordan vi på en bærekraftig måte kan begrense klimaendringene - helt elementær kunnskap dersom vi skal ha sjans til å løse klimakrisa.

Vi har lenge blitt advart mot klimakrisa, og verdens ledere er fullt klar over at handlingsrommet minker for hver dag som går. Så hvorfor gjør de ikke noe? Kanskje de ikke vet hva de kan gjøre? Heldigvis for dem viser IPCCs tredje delrapport til løsningene for å begrense klimaendringene; kutte utslipp, investere i fornybar energi og verne natur og biomangfoldet. Denne rapporten er veldig viktig og politisk ansvarsfraskrivelse er ikke lenger en mulighet. Løsningene finnes - nå må de bare gjennomføres!
Klimaendringene og tapet av biologisk mangfold som vi ser i dag, og vil se mer av i framtiden, har kritiske konsekvenser for menneskers liv og helse. Allerede ved forrige delrapport-lansering 28. februar sa forskerne at vi «har et kortvarig mulighetsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle», og dette mulighetsrommet blir bare mindre og mindre. Forhåpentligvis tar verdens ledere innover seg løsningsforslagene presentert i den tredje delrapporten, slik at vi kan endre kurs før det er for sent.

Foto: Markus Spiske, via Unsplash

Vi har alle et ansvar, men i ulik grad. Det er ikke bare verdens ledere som har ansvar for å snu skuta som er i full fart mot klimakatastrofe. Vi må alle ta i et tak. Likevel er det viktig å huske at noen har mer ansvar enn andre - slik som maktinnehavere og utslippsgiganter.
Maktinnehavere som politiske ledere, bedriftsledere, næringslivstopper og andre mennesker med enorme påvirkningsmuligheter er nødt til å stå i bresjen av omstillingen. «Vanlige folk» har ikke sjans til å skape ekte endring om ikke de med makta tilrettelegger for det. Tog må bli billigere, kortreist mat og økt selvforsyning må prioriteres, reparasjon og gjenbruk må belønnes, og miljøvennlige alternativ må bli mer tilgjengelige - for å nevne noe.
Det er også helt nødvendig at klimaløsningene er rettferdige, i form av fordeling av goder og byrder. Utslippsgiganter, både på individnivå og landsbasis, er nødt til å ta det største ansvaret. I dag er det slik at 10 prosent av verdens rikeste slipper ut 40 av verdens utslipp. Norge som en av verdens største utslippsnasjoner har et stort ansvar for å kutte utslipp og finansiere for klimatilpasningen i særlig utsatte land. Det er bare rett og rimelig at de som har bidratt mest til klimaendringene tar størst del av ansvaret for å løse dem.

Det er nå eller aldri. Det er ingen tvil om at klimaendringene kommer, og de vil ramme oss alle - noen mer enn andre. Spire følger spent med på hvilke tiltak politikerne nå legger frem etter rapportlanseringen og forventer intet mindre enn en helomvendende og ambisiøs klimapolitikk i et stadig kortere mulighetsrom.

Denne teksten ble først publisert i Adresseavisen, 6. april 2022. Redaksjonelle endringer er gjort for å reflektere at IPCCs tredje delrapport ble lansert 4. april 2022.