Fra vekst til velferd

Denne kronikken av leder i Spire, Julie Rødje, ble først publisert i Klassekampen 19.februar 2021

Når premisset for samfunnsutviklinga baseres på økonomisk vekst, hvilket er uforenlig med et bærekraftig samfunn, blir dessverre konklusjonen dyster.  Spådommen må brukes som en advarsel heller enn en prediksjon. 
 
Fredag kom Perspektivmeldingen 2021 fra regjeringa. Den ble presentert under dystre overskrifter i en rekke medier. Enkelt forklart er perspektivmeldingen en spåkule som viser Norge fram mot 2060 med fokus på landets økonomiske situasjon. Dessverre kan både spåkula og spåkona, her i klærne til regjeringa, gi både unge og eldre søvnløse netter. Norsk økonomi vil bli dårligere, og med det også velferden. 
 
Men perspektivmeldingens hovedspørsmål baserer seg på et tilhørende premiss: velferd er økonomisk vekst. Økonomien, og da helst i form av økt BNP, er det som legger rammene for hvilke velferdsgoder staten kan tilby og med det hvor gode liv vi kan ha. Dette er en forenkling av virkeligheten. Målet bør være å sikre alle mennesker gode liv nå og i framtida, og da trenger vi en bærekraftig forvaltning av alle våre ressurser. Økonomisk vekst er ikke nødvendigvis nøkkelen for å oppnå dette. 
 
Det er grundig bevist, samt konkludert med i FNs naturpanel, at det er en klar korrelasjon mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Det betyr at gjennom å basere oss på evig vekst vil vi forverre livskvaliteten for mennesker lokalt og globalt. 
 
Vekst i seg selv sier heller ikke noe om hvem de økonomiske ressursene tilfaller. Er det småbarnsfamilien i distrikts-Norge som lever fra måned til måned, eller er det eiendomsinvestoren i storbyen med 50 utleiehybler og hytte i Hemsedal? Og benyttes veksten til gode velferdsordninger for lavtlønnede og å bedre helsetilbudet, eller for å redusere eiendomsskatten og sikre skattekutt for de rike? 
 
Når den økonomiske situasjonen står i sentrum, følger spørsmålet om vekst etter som en hale. Grunnlaget for Norges velstand og velferd måles raskt ved hjelp av BNP og dens vekstrate. Men hva tilsier at levestandard er synonymt med økonomisk vekst? Hva om vi kan endre hele premisset for den dystre spådommen mot 2060?
 
En løsning kan være iført drakten av en smultring. Smultringøkonomi (originalt doughnut economics) et teoretisk rammeverk for å omstrukturere det økonomiske systemet vi har i dag og som har skapt sosiale og økologiske kriser. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv. 
 
Ved å holde seg inne i smultringen, uten å legge press på ytterpunktene, kan vi oppnå et bærekraftig og rettferdig samfunn. En rekke byer, og stater, i verden har startet prosessen med å ta i bruk smultringen, og ved hjelp av en rekke verktøy endret sin økonomiske styring i tråd med modellen. 
 
Perspektivmeldingen spår dagens unge og de framtidige generasjoners liv og framtid. Et sentralt spørsmål er da: - hvilke liv ønsker framtidas generasjoner? Og hvilket samfunn vil verden kreve av oss fram mot 2060? 
 
Mange av dagens unge ønsker oss ei framtid hvor vi tar vare på hverandre og samhold er i sentrum. En hverdag hvor vi har tid og overskudd til å leve litt mer, gjerne med litt mindre. Et samfunn der mennesker og miljø spiller på lag med hverandre. Dette er også svaret på det andre spørsmålet, hva verden kreve av oss. Det kan også være Norges framtid. 
 
Selvsagt vil vi møte utfordringer, men endrer vi målet og premisset for god samfunnsutvikling kan vi endre den dystre spådommen som ble lansert før helga. Et første steg kan ikke være å skissere hvordan framtida vil se ut dersom vi fortsetter i dagens spor. I stedet må vi undersøke hvordan vi ønsker at framtida skal se ut, for så å fastsette tiltak for å oppnå dette. Smultringmodellen vil kunne være et nyttig verktøy i denne prosessen. Slik kan vi endre spådommen, ta kontroll over samfunnsutviklinga og sikre velferd for alle - også i 2060.