Soya er kanskje ikke det første du forbinder med Norge. Men visste du at det det norske kjøttet, melka, eggene og fisken du spiser ikke ville blitt produsert uten? En fersk rapport fra Framtiden i Våre Hender viser at det går med nesten en halv kilo soya for å produsere en kilo svinekjøtt, og 350 gram soya per kilo kyllingkjøtt. Den norske matproduksjonen er altså avhengig av store mengder soyaprotein i kraftfôr og fiskefôr for å kunne opprettholde effektiviteten.
Soyaindustrien har imidlertid mange uheldige konsekvenser, både for lokalbefolkning og miljø i Brasil, hvor mesteparten av den norske soyaen importeres fra. I tillegg utfordrer soyaavhengigheten den norske matsikkerheten. Våren 2015 lanserer Spire kampanjen Soyalandet, som vil fremme alternativer til soya. Som en del av forarbeidet til Soyalandet har Spire denne høsten reist på gårdsbesøk til ulike gårder rundt om i Norge. Vi ville høre hva bøndene selv tenker om soyaproblematikken. Økt bruk av grovfôrressurser - Hadde det vært et økologisk alternativ, uten [soya], hadde jeg valgt det, forteller en av bøndene vi besøkte. Sammen med kona si driver han et gårdsbruk utenfor Trondheim med 70 kyr, og dyrker flere gamle kornsorter. For å stimulere bønder til å legge om driften foreslår kvegbonden å øke prisene på kraftfôr slik at bønder baserer seg mer på grovfôrressursene. Dette er et argument helt i tråd med det Spire vil oppnå. For å dreie kraftfôr-bruken vekk fra soya og mot andre proteinkilder vil vi se en langsiktig omstilling der vi tar i bruk flere av Norges ressurser samtidig som bøndenes inntekt ivaretas. Soyaprisen må økes ettersom man bygger opp andre alternativer. Norsk gras <3 En sauebonde vi besøkte på Ringerike mener beite er den beste løsningen. Han og kona har sauene ute på beite året rundt, fordi de gjennom å beite riktig kan oppnå samme resultater som ved kraftfôrbruk. – Vi må jobbe med naturen, ikke mot den, forteller han. Spire mener at Norge har et stort potensiale, for vi kan doble antall dyr på utmarksbeite. Om vi utnytter utmarksbeiteressursene bedre kan vi spare innmarksarealer for beiting, og dermed få økt produksjon av vinterfôr. Fôrfirmaene sitter med nøkkelen Soyaen er viktig fordi den på en billig og enkel måte gir effektiv energi, forteller en hønsebonde på Røros. Men dersom det finnes et miljøvennlig fôralternativ er det ingenting i veien for å bytte den ut. Fôrfirmaene sitter med nøkkelen, de må finne alternativer for at norsk landbruk skal kunne bli mindre avhengig av soya, mener bonden. Tilgang til informasjon om gode alternativer er noe Spire vil gjøre lettere. I forbindelse med Soyalandet-kampanjen vil vi lansere en rapport der vi samler og legger frem gode forslag til hvilke alternative proteinkilder norske bønder kan benytte seg av. At norsk mat er dyr er en myte En av gårdene i Stange kommune er stolte av å klare seg uten eksterne innkjøp. De har mellom 60-80 høner, over 20 melkekuer, en liten flokk sauer og et par griser. Av fôret som brukes er ca. 10-15 prosent kraftfôr – men dette er helt fritt for soyaprotein. Driften er lagt opp slik at de kan forsyne alle dyrene med fôr de dyrker og produserer selv. Å produsere mat på en slik bærekraftig måte gjør at man nødvendigvis må betale litt ekstra, men prisnivået på kjøtt og fisk i dag er kunstig lavt og bidrar til en usunn utvikling der vi stadig vil betale mindre for mer. Med tanke på de eksterne kostnadene som ikke er inkludert i salgsprisen er det helt feil å hevde at norsk mat er dyr. "Jorda er fremtiden" Det forteller en bonde vi besøkte utenfor Bergen. Han driver med villsau og spælsau, og har ikke gjort seg så mange tanker om soyabruk - rett og slett fordi det ikke er noe man bruker mye av når man driver med villsauer. Kraftfôr bruker han mest når han skal lokke sauene til seg når han skal samle dem. Han forteller at han mener vi må gå tilbake til mindre småbruk, til et mindre-skala-landbruk. Den norske landbrukspolitikken legger til rette for en sentralisering av landbruket med færre og større bruk i sentrale strøk, der det er dårligere beiteforhold og derfor et større behov for soya. Bevisste forbrukere - Man kan ikke drive jordbruk etter bedriftsøkonomiske prinsipper, forteller et ektepar i Gudbrandsdalen. De driver gård med melkekyr og høner. - Det handler også om forbrukerne. Når du står foran varen i butikken må du spørre deg selv hvordan og hvor den er produsert, og om det kommer noe godt eller vondt ut av at du kjøper den. Spire er enig, og vil at Norge skal få en haug med bevisste forbrukere som ikke kjøper mat som er produsert på en ikke-bærekraftig måte. Spires feltarbeid for å kartlegge norske bønders holdning til soyabruk er ennå ikke avsluttet. Du vil kunne lese flere historier i rapporten som lanseres i februar. Comments are closed.
|