Vil vi at norske bønder skal produsere mat til oss i framtida? For mange bønder blir resultatet av jordbruksoppgjøret et være eller ikke være. Dessverre forstår ikke staten alvoret. Kyra på Hessdalen seter i Trøndelag på beite. OPPDATERING: I dag, 16. mai, kom Bondelaget og staten fram til en enighet i jordbruksforhandlingene. Her er det viktige satsinger på miljøtiltak, økologisk- og grøntproduksjon, og på velferdsordninger. Men dette er fortsatt langt fra godt nok for å nå målene om selvforsyning og inntektsopptrapping fra Hurdalsplattformen, og enda lenger unna det matsystemet vi trenger i dag og i framtida. Selv jordbrukets krav fra Bondelaget var ikke godt nok for å sikre bærekraftige matsystemer på sikt. Vi forventer at Stortinget kjenner sin besøkelsestid og arbeider for å styrke oppgjøret når det skal opp til behandling i juni. Skrevet av: Mari Jensen Aas og Lise Saga, nestledere i Spire Hva er jordbruksforhandlingene? Jordbruksoppgjøret er forhandlinger om bondens inntektsmuligheter til neste år. Det handler også om hvordan mat skal produseres i Norge. Staten må sikre at målene for jordbrukspolitikken nås. Et eksempel er målet i Hurdalsplattformen om 50 % sjølforsyning. Jordbrukets samfunnsoppdrag er også å sikre norsk matproduksjon og en bærekraftig forvaltning av jord, planter og dyr. Skal bøndene kunne sikre oss matforsyning og pleie av kulturlandskapet, må de ha en lønn å leve av. I dag må mange bønder ha andre jobber for å finansiere matproduksjonen. De produserer maten vår nærmest på dugnad. Det er ikke bærekraftig. Kostnadene av effektivisering Kostnadene øker, gjelda øker, mens bondens inntekter står nesten helt stille. De siste tiårene har det vært en massiv effektivisering i jordbruket. Noen gårdsbruk har blitt større, samtidig har nesten halvparten av alle gårdsbruk blitt nedlagt siden 2000. Selv de bøndene som har løpt raskere og raskere og investert etter statens føringer, ser ikke resultatet av dette på lønnsslippen. Bønder tjener i snitt 212 000 kroner, godt under minstelønn. Med stadig færre gårder, og mindre penger til bøndene, mister vi grunnlaget for matproduksjon. Dette betyr mindre jord i hevd og tap av verdifull kunnskap om norsk kulturlandskap og jordbruk. Å gå inn i en usikker framtid med stadig minkende matproduksjon er mildt sagt lite lurt. Invester i bonden og i norsk mat Hvordan vi fordeler pengene i jordbruksforhandlingene setter rammer for hele matsystemet. Vi spiser alle mat, derfor angår dette oss alle. Vi krever et bærekraftig matsystem. Økt inntekt til bonden er både et middel for å oppnå mål om bærekraftig matproduksjon på norske ressurser, i tråd med målene i Hurdalsplattformen, og et mål i seg selv for å sikre et anstendig liv for bonden. Mislykket landbrukspolitikk Dagens landbrukspolitikk har mislykkes i å oppnå sjølforsyning og bærekraft. Fjorårets oppgjør var en viktig redningsaksjon, men reelle endringer krever sterkere virkemidler. Det må lønne seg å drive på det lokale ressursgrunnlaget. I dag fordeles mange av tilskuddene basert på kilo eller liter produsert. Bonden bør få tilskudd basert på bærekraftig bruk av jord som beitetilskudd og jordforbedringstiltak. Slik kan vi sikre økt sjølforsyning og solidaritet. Økt norsk sjølforsyning er solidarisk med matprodusenter og lokalsamfunn verden over, og fører til råderett over lokale ressurser. Statens tilbud er milevis unna å nå målene fra Hurdalsplattformen, og enda lenger unna det matsystemet vi trenger i dag og i framtiden. Jordbrukets krav er også for lavt for å sikre bærekraftige matsystemer på sikt. Vi kan ikke la norske bønder stå alene i denne kampen. Vi må sammen kreve en rettferdig og bærekraftig matpolitikk. Under kampanjemarkeringen 1. mars 2023, hvor vi krevde solidaritet i matkrisa. Les mer om kampanjen Makt over maten her.
Comments are closed.
|