![]() Regjeringen foreslår i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Oljefondet å legge ned etikkrådet og flytte uttrekksmyndighet fra Finansdepartementet til Norges Bank. Er dette en god idé? I dag er det høring om Stortingsmeldingen. Regjeringen har nylig kommet med Stortingsmeldingen “Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013” der regjeringen foreslår å legge ned Etikkrådet og «samle virkemidlene» under Norges Bank. Det betyr at Norges bank er selv ansvarlig for å følge opp etikken i sine investeringer og de skal også være ansvarlige for uttrekk av selskaper. Forslagene er basert på Strategirådets anbefalinger. På pressekonferansen etter stortingsmeldingen kom ut presiserte Finansminister Siv Jensen at regjeringen skal videreføre og forsterke arbeidet med ansvarlige investeringer i Statens pensjonsfond utland. Argumentet er at arbeidet har blitt svekket under dagens modell fordi vi ikke snakker med én stemme ovenfor selskapene, det er dårlig koordinering mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, det er fare for at beslutninger blir oppfatta politiske, lang behandlingstid (etikkrådet skal gå grundig inn i saken, så skal Finansdepartementet sette seg grundig inn i saken), og en operasjonell risiko (etikkrådet baserer seg på annen informasjon enn det Norges Bank har tilgang på). I forslaget til regjeringen vil vi dermed:
I panelet: Paal Bjørnestad (FrP), statssekretær Finansdepartementet Marianne Marthinsen(AP), stortingsrepresentant, nestleder Finansfraksjonen. Idar Kreutzer, adm. direktør Finans Norge Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Ordstyrer: Journalist Emilie Ekeberg, Klassekampen. Samordne virkemidlene Forslaget fra regjeringen er dermed å samordne virkemidlene til Norges Bank. Statssekretæren pekte på at «hvis etikken lever sitt eget liv utenfor forvaltningen» så kan vi ikke oppnå det vi vil, nemlig mer gjennomslag ovenfor selskapene og mer åpenhet. Marianne Marthinsen (AP) er enig at strategirådets rapport er veldig god og solid og den peker på viktige utfordringer med ordningen vi har i dag. Hun mener det er veldig bra at strategirådet foreslår å ta arbeidet med ansvarlige investeringer inn i mandatet til fondet. Men når det gjelder å flytte etikkrådet inn i banken er de mer usikre. De trenger mer detaljer rundt hva dette ekspertrådet skal være. De ser heller ikke at det er et argument for å legge ned etikkrådet. Vi kan heller flytte uttrekksbeslutningen til banken og la etikkrådet bestå utenfor. En av de største bekymringene til AP er de sakene der etikkrådet har anbefalt uttrekk, men uttrekk ikke skjer. Vil slike saker bli offentliggjort? Det er disse sakene som er viktige siden den etiske vurderingen ikke er krystallklar. Helt klare uttrekksaker er ikke nødvendigvis så viktige siden det står allerede klart i retningslinjene at fondet skal trekkes ut. Jeannett Bergan fra KLP støtter regjeringen og viser til at KLP har fremmet forslag om nettopp dette i mange år. Det er ikke noe problem med sammenslåing siden regjeringen skal legge rammer og strategier for hvordan banken skal operere i forhold til etikk, dette vil skape mer åpenhet. Men det er klart det er vanskelige vurderinger og dette jobber KLP med hele tiden. Og sitat: «sivilsamfunn og interesse organisasjoner må ta ansvar for å forvalte sin påvirkning på en klok måte, fordi med investeringer i så mange selskaper, nesten alle verdens størte selskaper, så vil fondet til en hver tid være investert i selskaper som er kritikkverdige og problematiske. Det må vi faktisk tåle». Et annet sentralt argument for sammenslåing er at beslutninger om uttrekk eller observasjon kan oppfattes som politiske. Ved å legge alle virkemidlene inn i banken, langt fra politikerne, vil muligheten for å tolke en beslutning politisk bli mindre. I følge statssekretæren og Idar Kreutzer (Strategirådet og Finans Norge) vil dette gi en mer effektiv beslutningsprosess og det kan tenkes vi får flere uttrekk i fremtiden, ikke færre. Marthinsen fra AP svarte derimot at politikken blir ikke borte ved å føre etikken inn i banken. Hun pekte også på at selskapene skjønner det ikke er en politisk beslutning når de får forklart at dette er samme praksis ovenfor alle selskaper. Eksempel; sak der selskaper bygde muren på Vestbredden, da tok staten Israel kontakt: «hvorfor i all verden bruker dere fondet på denne måten ovenfor oss». Men når de får vite at det ikke er en reaksjon mot staten Israel, men at det er felles retningslinjer ovenfor selskaper, blir dette forstått. Det som er viktig er å ha noen grunnkriterier. Interessekonflikt mellom avkastning og etikk En hovedbekymring med den nye modellener hvordan forholdet mellom avkastning og etikk skal forvaltes. KLP ser ingen problemer med det siden fondet skal forvaltes innenfor begrensninger og banken skal være pålagt åpenhet. Kreutzer stiller spørsmålet; hva er det etikkrådet gjør i dag? Det er ikke de som utøver etikken. Dermed vil operasjonaliseringen av etikken blir bedre når alt ansvar ligger ett sted. Strategirådet har også brukt tid på å utvikle referanseporteføljer slik at banken skal måles på riktig måte. Det blir veldig feil, peker han på, at en skal bli straffet for å ha tapt avkastning fordi en tok hensyn til etiske retningslinjer. En skal måles ut fra det settet med forutsetninger som man er tildelt (retningslinjene fra finansdep.), dette kaller vi tilpasning av benchmarks og tilpasning av referanseporteføljer. Han legger til at dette er en praktisk måte å gjøre det på og det er fullt mulig. AP peker her på at det er selvfølgelig at Finansdepartementet skal sette de etiske rammene, men det som er diskusjonen er hvorvidt Norges Bank følger opp dette hvis vi fjerner kompetanse på utsida. Det er heller ikke negativt at etikkrådet sitter på annen informasjon enn det Norges bank har tilgang til, det er en styrke. Statssekretæren avsluttet debatten og spesifiserte at dette skal være krystallklart: det skal ikke være en avvveining mellom etikk og avkastning, er det grove brudd på menneskerettigheter eller miljøforurensing skal fondet trekkes ut! Spire mener det er unødvendig og en dårlig ide å legge etikkrådet inn i banken. Det vil svekke uavhengigheten til rådet og vi er bekymret for at de etiske vurderingene vil bli mindre åpne. Vi vedkjenner at det er problemer med dagens modell, men mener det kan endres med å gi etikkrådet mer ressurser og beslutningsmyndighet. Hvis man ser for seg at ekspertrådet innenfor banken skal gjøre en vurdering av bankens investeringer og så skal banken ta beslutningen om uttrekk, så ser ikke Spire hvorfor ikke etikkrådet kan fylle denne rådgivende rollen. Det vil dermed ikke blir så tidkrevende siden det ikke er behov for mer undersøkelser og ikke være et “behov for å sette seg grundig inn i saken” siden etikkrådet har gjort denne jobben grundig. Forslaget som er lagt frem i Stortingsmeldingen som omhandler ekspertrådet er også veldig vagt og er bare omtalt i noen setninger. Ekspertrådets mandat, arbeidsform og sammensetning skal først avklares etter Stortinget har gitt sin tilslutning til forslaget. Dette mener gir for mye usikkerhet i hvordan ekspertrådet skal fungere. Det sies det skal skape offentlig debatt med sine rapporter, men vil ekspertrådet kunne motta tips fra sivilsamfunnet? Det er heller ikke overbevisende når regjeringen viser til at det skal settes krav til åpenhet og at kriteriene for utelukkelse og observasjon skal legges inn i mandatet til SPU, men hvordan er det i seg selv en garanti for at de etiske retningslinjene blir fulgt opp i investeringene? De etiske retningslinjene har vært der siden 2004, men Norges bank har fortsatt investert i selskaper som bryter med retningslinjene og de har til og med nektet for at de har ansvar for menneskerettighets brudd i forhold til OECD retningslinjene og vist liten samarbeidsvilje og åpenhet med OECDs kontaktpunkt. Styrk etikkrådet, ikke legg det ned, er vår anbefaling. Skrevet av Anniken Storbakk, Spires handelsutvalg Comments are closed.
|