Rissa kommune i Sør-Trøndelag planlegger å bygge vei som vil sluke 70 til 100 dekar av kremen av norsk matjord. Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder for Spire Trondheim, skriver i Adresseavisen om hvorfor det er en veldig dårlig ide. Dette leserinnlegget var på trykk i Adresseavisen onsdag 23. april.
I disse dager er forbedring av veitilbudet på Stadsbygd i Rissa kommune oppe til høring, med frist 25 april. Et flott tiltak dersom kommunen, med visjonen jordnær lykke, hadde utbedret den eksisterende veien. Dessverre er det foreslått å gjøre inngrep i et meget verdifullt naturområde med en unik flora, utrydningstruede dyrearter, gravhauger og 6000 år gamle helleristninger. Det foreslåtte tiltaket vil også sluke med seg over 70 dekar med kremen av norsk matjord, ca. 60% bedre kvalitet enn landsgjennomsnittet. Nedbygging av matjord betyr dårligere matvaresikkerhet, ikke bare for Trøndelag, men for hele Norge. Når bare litt over 3% av norsk areal er dyrkbar jord, og tusenvis av mål omdisponeres hvert år, er det på høy tid med et nasjonalt forbud mot å fortsette dette sjansespillet. I følge den ferske delrapporten til FNs Klimapanel, vil klimaendringene utgjøre en betydelig trussel mot verdens matvaresikkerhet. I tillegg til dette vil en kontinuerlig nedbygging av norsk matjord også øke befolkningens sårbarhet i møte med andre globale kriser. Som vi kunne se under matvarekrisa i 2008, vil ikke matproduserende land nøle to ganger med å innføre forbud mot eksport for å sikre mat til sin egen befolkning. Med all sin rett og matsuverenitetsprinsippet i ryggen. Som en konsekvens av eksportstoppen i 2008 innførte rike importavhengige land og internasjonale selskaper en ny strategi for å sikre mat til egen befolkning. Fenomenet går under navnet landran og er en moderne versjon av kolonitidens Scramble for Africa. I dette tilfellet, et kappløp om store landområder med matjord. Dette blir betegnet som et ran fordi fattige småbønder blir fratatt sitt levebrød uten tilstrekkelig samtykke, konsultasjon og kompensasjon. Hvem skal vi ta matjord fra etter at vi har bygget ned vår egen? Hvor mange flere klimagasser vil frigis når maten vår må transporteres over lengre avstander? Er det riktig å ta sjansen på at matproduserende nasjoner skal prioritere de rike i Nord når befolkningspress, fosformangel, tørke og jorderosjon blir for stor? Foreløpig mangler vi en nasjonal strategi som sørger for et ambisiøst og helhetlig jordvern. Politiske avveininger er ofte vanskelig og beslutningstakere har en lei tendens til å prioritere umiddelbare behov framfor langsiktige hensyn. Derfor behøves det sårt en ekstern instans som taler på vegne av rettighetene til våre barnebarn, slik at også de får sikret sin tilgang på mat. 37 organisasjoner, med Spire i spissen, står bak forslaget om å opprette et Framtidsombud som vil kunne være en viktig og nødvendig bidragsyter i slike beslutninger. Inntil videre ligger mye av ansvaret på de lokale myndigheter. Rissa kommune, grip sjansen til å framstå som handlekraftige forbilder, for en jordnær lykke, også i framtida. Bevar den dyrebare matjorda! Mette Bjørnsdatter Hafskjold, leder for Spire Trondheim Syns du et framtidsombud er en god ide? Skriv under oppropet vårt! Comments are closed.
|