Kan tang og tare i Norge bli en bærekraftig suksess?

Dyrking av sukkertare utenfor Frøya. Foto: Seaweed Energy Solutions AS.

I en tid hvor klimakrisen er over oss, leter vi etter bærekraftige løsninger på mange områder i samfunnet. En økning i plantebasert kosthold og kortreist mat vil høyne sjansen for at vi kan nå klimamålene. Vi er i større grad opptatt av vegetarisk og plantebasert mat, fordi vi vil leve mer miljøvennlig og sunnere. En næringskilde som er nyttig for både helse og miljø, og som vi kan bruke mer av i Norge, er tang og tare, kjent under fellesbetegnelsen alger.  

Tang og tare er makroalger som vokser langs fjellsider under havet og på steinbunn. I store deler av Asia har alger lenge blitt brukt som ingrediens i matretter. Norge og andre europeiske land er mindre vant med bruken av alger, men beveger seg likevel i samme retning. I Europa finnes de største bestandene av alger langs norskekysten.

I denne anledningen har Spire Trondheim intervjuet Elin Njåstad, forsker på makroalger ved NTNU og Diogo Raposo tra trønderbaserte Seaweed Energy Solutions AS, som dyrker tare utenfor Frøya.

Fra toppen, sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). Foto: Seaweed Energy Solutions AS.

Blant de mange sortene alger som finnes i Norge er sukkertare og butare blant de vanligste å bruke i mat. Disse inneholder viktige vitaminer som vitamin A og C, proteiner, antioksidanter, i tillegg til mineralet jod. På grunn av de gode forutsetningene for vekst av alger i Norge, menes det at makroalger kan bli en langt større industri enn hva den er i dag (Johansen & Rogne 2020; Skoglund 2020; Helledal 2020). Norge har en lang kystlinje som får naturlig tilførsel av næringsrikt vann. Dette muliggjør taredyrking uten kunstig gjødsling. I 2018 ble det kultivert 169 tonn i Norge, og den årlige produksjonen er estimert å øke til 20 millioner tonn i 2050 (Broch et al., 2019).
 
Tang og tare har et bredt bruksområde. Det kan for eksempel brukes som fiske-og dyrefôr, krydder, smaksforsterkere, snacks og tilbehør til hovedretter. To norske studenter, Frida van der Drift Breivik og Frøya Thue, fikk i januar DOGA´s pris for nyskapende design for sin spiselige emballasje av tare som erstatter for plastemballasje (Nordbø 2020).
 
Interessen for blå vekst er lovende for tareindustrien mener Diogo Raposo, som jobber som produksjonskoordinator for Seaweed Energy Solutions. Prosjekter som SINTEF´s PlastiSea og ProSeaFood, om henholdsvis bioplast og prosessering for matkonsum, kan gi oss økt kunnskap og nye bruksområder for brune alger.
 
Tang og tare i kostholdet - hvor mye er sunt?
Ettersom inntak av tang og tare har økt i Norge, har Mattilsynet særlig vært opptatt av jodinnholdet i disse (Mattilsynet, 2019a). Selv om nordmenn generelt er lave på jod, er verken et for høyt inntak eller en brå økning i jodinntak å anbefale (Folkehelseinstituttet, 2018). Ubehandlet kan noen tarearter overskride anbefalt dagsinntak for jod, og Mattilsynet anbefaler derfor at folk ikke spiser store mengder tang og tare i påvente av mer kunnskap (Mattilsynet, 2019b). Dette kan imidlertid være innen rekkevidde - hos Havforskningsinstituttet pågår det et femårig forskningsprosjekt på sjømat og fôrressurser som blant annet ser på mattrygghet hos makroalger til humant konsum (Havforskningsinstituttet, 2020). Raposo poengterer at vi kan lære av Asia, som blansjerer mesteparten av taren som spises.
 
Vi kan redusere jodinnholdet ved å blansjere tang og tare i varmt vann. Blansjering kan redusere jodinnholdet i taren med opptil 90 prosent (Nielsen et al., 2020). Varmebehandlingen får tangen og taren til å skifte farge fra brun til grønn, og den smaker fremdeles veldig godt.

Fra venstre, blansjert sukkertare og butare. Foto: Seaweed Energy Solutions AS.

Hvordan produsere bærekraftig?
Taredyrking har flere egenskaper som legger til rette for en bærekraftig blå industri. Det krever minimalt med landareal og ferskvann, og hverken sprøytemidler eller gjødsel tilføres. Makroalger tar opp nitrogen og fosfor som er naturlig tilgjengelig i vannsøylen. I tillegg binder makroalgene CO2, noe som ifølge Njåstad motvirker havforsuring. En av utfordringene tareindustrien har er tilstedeværelsen av mosdyr (“skadedyr” som vokser på tang og tare), som stopper tarehøstingen om våren. Raposo bekrefter at dette er en utfordring for næringen; “Vi planlegger innhøstingen med tanke på mosdyrene, siden vi ikke kan selge tare til mat med dyr voksende på.”. Mosdyrene dukker opp på våren, muligens som et resultat av vårsola og økte temperaturer. Økte havtemperaturer grunnet klimaendringer kan starte denne naturlige prosessen tidligere, og potensielt bli et fremtidig problem for industrien, sier Njåstad.

Hvilken effekt økt biomasse i form av makroalger kan ha på marine økosystemer, er noe Njåstad forsker på ved prosjektet Kelppro, ved NTNU. Hvis Norge skal begynne med storskala produksjon er det viktig med økt kunnskap om økosystempåvirkninger. Blant annet kan denne kunstige tareskogen - produksjonsanleggene - utgjøre nye habitat for arter som lever langs kysten, og fungere som matfat, gjemmested og oppvekstområde for småfisk og annen marin fauna.

Diogo Raposo forteller også at bransjen på eget initiativ har utviklet retningslinjer for å ta hensyn til tilpasninger og genetikk hos artene som naturlig vokser langs kysten. Som medlemmer av Norsk Taredyrkerforening følger de anbefalingene om å bruke mange morplanter funnet innenfor 100 km fra dyrkningsanlegget. Dette er et tiltak for å ta hensyn til de lokale tilpasningene som er lagret i makroalgenes genotyper. “Vi er også med på å utvikle retningslinjer for god praksis i andre europeiske land”, forteller han.

Tips til tang- og taresanking
For å komme i gang anbefaler de to å ta en rekognoseringstur i nærområdet, plukke med seg noen arter hjem og lese litt om dem. Fingertare er eksempelvis god til chips (!) og bør plukkes ved lavvann. Støvler, vadebukser eller badetøy kan være nødvendig for å nå noen arter. Det finnes mange gode ressurser på nett om man vil prøve å høste selv, for eksempel tingmedtang.no, som har en rekke tips, oppskrifter og informasjon om ulike arter tang og tare. Noen av disse er:
●      Velg et sted med god vanngjennomstrømning, og ikke i nærheten av utslipp og kai.
●      Tenk bærekraftig: La festet stå, og ikke sank alt av en art i et område.
●      Sank fra tang som vokser fast, ikke det som flyter i land.

Lyst til å lære mer?
Søndag 30. august arrangerer Spire Trondheim en tang og tare-workshop ved Ladekaia, i samarbeid med Elin og Diogo. Her blir det både teori og praksis rundt sanking og bruk av tang og tare – se Facebook for påmelding til arrangementet!
 
​
Tekst: 
Sandra Erima Bazil & Hanne Bjørnås Krogstie i Spire Trondheim