Spire
  • Om oss
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
    • Bærekraftsmålene
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer >
      • Makt over maten
    • Klimaforhandlingene
    • Skole
    • Utveksling
    • Foodsharing Ås
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
      • Fagrådet
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et lokallag!
  • FOR MEDLEMMER
    • Kalender
    • Organisasjonsnytt
    • Verving
    • Verktøykassa
    • Profilmateriell
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • ENGLISH
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
      • CONTACT US
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • SØK

NYHETER

Makt og avmakt

14/9/2022

 
Tekst: Juliane Thorbjørnsen, kampanjeleder for Hvem har makta?
Kampen for rettferdighet og bærekraft er overkommelig hvis mange nok står sammen.
Den siste tiden har nyhetene vært sterkt preget av Russlands invasjon i Ukraina: Skremmende bilder og grufulle fortellinger om folk som må flykte for livet, familier som splittes, mennesker som dør og byer som bombes sønder og sammen.

I møte med kriser blir det fort slik at vi som enkeltpersoner føler oss maktesløse. Likevel finnes det et lite tall som gir store håp om de betydelige endringene som kan komme fra fredelige folkebevegelser – tallet 3,5 prosent.
Picture
Foto: Li An Lim, via Unsplash
Når vi tenker på hvordan vi kan hjelpe folk i nød og sterkt urettferdige situasjoner så er det ofte de samme virkemidlene man tar i bruk. Ja, vi kan donere penger, spre gode budskap på sosiale medier, eller møte opp på støttemarkering og demonstrasjoner. Men for mange av oss er det vanskelig å vite hvordan vi kan utgjøre en forskjell ut over dette.

Og uansett hvor mange ganger vi samles utenfor Stortinget er det til sjuende og sist myndigheter og næringsliv som bestemmer – og de fortsetter som regel slik de alltid har gjort uansett.
Det er lett å føle på avmakten. Men å føle seg hjelpeløs hjelper ingen. Vi må våge å håpe på en bedre verden. Mens klimaangst og framtidsuro sprer seg i befolkningen, er det viktig ikke å gi opp håpet om en rettferdig og bærekraftig verden.

Faktisk kan fredelige demonstrasjoner ha enorme følger om bare en stor nok andel av befolkningen engasjerer seg. Det er vist at for å få gjennomslag for store politiske forandringer må rundt 3,5 prosent av befolkningen delta aktivt i en fredelig folkebevegelse. Tallet er basert på en gjennomgang av 323 voldelige og fredelige kampanjer fra 1900 til 2006 og er omtalt i en artikkel publisert av BBC Future.

Mange kriser og mye urettferdighet har utspring i dagens skjeve maktfordeling. Urettferdige maktstrukturer gjennomsyrer alle deler av samfunnet.


Uansett hvordan man definerer makt – om det så er tilgang på ressurser, medlemskap i en majoritetsgruppe, kunnskap eller innflytelsesevne – så ser vi at makten påvirker enhver sektor eller sosial samfunnsgruppe: Hvem som får tilgang på den utdanningen de ønsker seg, tilgang på ren luft, vann og naturområder, økonomi for å livnære seg og sin familie, eller lån fra banken – alle disse utfallene er påvirket av samfunnets maktstrukturer.
Picture
Vi lever i et system som legger mye makt hos veldig få mennesker, og som er en del av grunnen til denne urettferdige fordelingen. Maktsentreringen finner vi hos alt fra beslutningstagere og myndigheter til hvem som eier mediehus, hvem som har definisjonsmakt, eller hvem som bestemmer premissene for debatt.

Dagens skeive maktstrukturer eksisterer på grunn av det politiske og økonomiske systemet vi lever i – i tillegg til den friheten store selskaper har til å prioritere sin egen økonomiske vekst og handlingsevne over andre hensyn som menneskerettigheter, klima og natur.

Når problemer er veldig store, virker det som om vi og våre bidrag er veldig små. Å handle i møte med en annen stor krise – klimakrisen – føles som å kaste et glass vann på en ti-etasjes boligblokk som står i brann. Men hvis mange nok står sammen kan branner slokkes.

I Norge vil «3,5 prosent-regelen» tilsi at man trenger nesten 190.000 mennesker til å handle aktivt. Det vil si at om alle innbyggerne i Stavanger og Sarpsborg hadde slått seg sammen ville de kunne fått gjennomslag for nasjonale politiske endringer. Eller om befolkningen i bydelene Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker og Nordstrand i Oslo hadde samlet seg for en felles sak, ville de kunne fått til det samme.

Picture
3,5 prosent-regelen gjør at kampen for en rettferdig og bærekraftig verden føles overkommelig. Spesielt i et land som Norge med lavt innbyggertall og stor politisk og økonomisk handleevne – både nasjonalt og internasjonalt. Men det krever at vi som befolkning engasjerer oss og står samlet i møte med kriser og urettferdighet.

Folk med mye makt vil som oftest gå langt for å beholde den, og samfunnet er strukturert slik at det er lettere nå enn før å gjøre nettopp det.

Vi må bryte ned den strukturelle makten som favoriserer en veldig liten gruppe mennesker til fordel for det store flertallet. Én måte å gjøre dette på er å organisere oss og stå samlet for de verdiene vi tror på og den verden vi ønsker oss. Først da vil vi gå fra avmakt til handling.

Om vi er mange nok – hvem vet hva slags endringer vi kan få gjennomslag for?


Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen, 19.04.2022


Comments are closed.
    Picture

    Categories

    All
    Aksjoner
    Arrangementer
    Bærekraftsmålene
    Byutvikling
    Handel
    Handel Og økonomi
    Internasjonale Konferanser
    Internasjonalt Samarbeid
    Kampanje
    Klima Og Natur
    Mat Og Landbruk
    Medlemsnytt
    Politisk Innspill
    Spire
    Statsbudsjett 2023
    Utlysning
    Verdens Beste Nyheter

Adresse: Schweigaards gate 34C, 0191 Oslo

Org.nr: 912 159 167
E-post: post@spireorg.no

Kontonr: 1506.48.89408


​
Vipps: #11378
Picture
Picture
Proudly powered by Weebly
Photos used under Creative Commons from Aircaft @ Gloucestershire Airport By James, School Strike 4 Climate, katerha
  • Om oss
    • Om oss >
      • Rahttá Davvisámegillii
    • Kontakt oss
    • Vår historie
    • Styrende dokumenter >
      • Vedtekter
      • Spires strategi 2020-2025
      • Prinsipprogram
      • Arbeidsprogram
      • Politiske resolusjoner
  • Vår politikk
    • Matsystemet
    • Klima og natur
    • Internasjonal handel
    • Urban utvikling
    • Bærekraftsmålene
  • Vårt arbeid
    • Nyheter >
      • Nyhetsarkiv
    • Politiske innspill
    • Kampanjer >
      • Makt over maten
    • Klimaforhandlingene
    • Skole
    • Utveksling
    • Foodsharing Ås
    • RESSURSER
  • Engasjer deg
    • Bli medlem
    • Bli fast giver
    • Gi en gave
    • Utvalg >
      • Klima- og naturutvalget
      • Matutvalget
      • Byutvalget
      • Handelsutvalget
      • Fagrådet
    • Lokallag >
      • Spire Tromsø
      • Spire Oslo
      • Spire Ås
      • Spire Bø
      • Spire Trondheim
      • Spire Bergen
      • Spire Stavanger
      • Start et lokallag!
  • FOR MEDLEMMER
    • Kalender
    • Organisasjonsnytt
    • Verving
    • Verktøykassa
    • Profilmateriell
    • Etiske retningslinjer
    • Jeg vil varsle
  • ENGLISH
    • ABOUT US >
      • OUR STRATEGY
      • ORGANIZATIONAL STRUCTURE
      • CONTACT US
    • WHAT WE DO >
      • PARTNERSHIP
      • SUMMITS AND CONFERENCES
    • GET INVOLVED >
      • LOCAL CHAPTERS
      • COMMITTEES
  • SØK