Når Oljemessa trumfer lokale matfestivaler, da er det noe systemisk galt

Korona har satt en demper for mange lokale matfestivaler rundt om i landet. I følge Kulturrådet kvalifiseres ikke matfestivalene som kulturarrangement og havner derfor utenfor kulturstøtta fra regjeringa. Matfestivalene er en arena der bønder, kystfiskere og andre småskalaprodusenter kan selge sine produkter og by på det beste av norske råvarer. Videre legger matfestivalene til rette for å fremme den samfunnskritiske rollen våre matprodusenter har, samt styrke vårt forhold til mangfoldet av mat og råvarer i Norge. Ikke bare løfter dette fram kunnskap om norsk matproduksjon, matfestivalene er åpne for allmennheten og den økende etterspørselen etter norsk og lokalt viser til viktigheten av matfestivalene. I tillegg er dette en gylden mulighet til å sette bærekraftig økonomi på dagsorden, der en handler direkte med bonden, fikseren eller produsenten. De lokale matfestivalene er derfor uvurderlige platformer som løfter kultur, rettferdig handel og legger grunnlaget for et reelt matdemokrati. 

​På samme måte som at jordbruket ble utelatt fra krisepakkene, har det også sett mørkt ut for matfestivalene i Norge. Men det er ikke mangel i statskassa som setter en demper på støtten. Pengene i statskassa sitter løst og har bistått med 21 millioner kroner i kulturmidler til Oljemessa i Stavanger. Hvorfor får en kapitalsterk næring kulturstøtte fra regjeringa, mens matfestivalene blir tilsidesatt? Til tross for at kulturminister Raja anerkjenner at mat faktisk er kultur, faller matfestivalene utenfor støtteordningene for kulturarrangementer. Når slike kulturstøtter favoriserer et klimafiendtlig prosjekt framfor bærekraftig og rettferdig næringsutøvelse, er det tydelig at regjeringa har et snevert syn på kulturbegrepet. 

En skulle tro at en global lock-down ville lært politikerne litt og annet om selvforsyning, rettferdig handel, lokal forvaltning, produksjon av råvarer og matsikkerhet. Matprodusenter her til lands utfører hver eneste dag et livsviktig arbeid for å brødfø en hel befolkning. Matfestivalen er en arena for å løfte dette arbeidet og bygge kunnskap om norsk matproduksjon blant befolkningen. Politikerne burde sette pris på det som er lokalt og nært, bære stolthet over norske råvareprodusenter og støtte oppom aktører som viderefører dette. Ved å prioritere Oljemessa over matfestivalene gjør de det motsatte.  

Til tross for at landbruksnettverket i Høyre har jobbet tett med regjeringa for å finne en løsning for matfestivalene, er det noe systemisk galt når Oljemessa kommer foran lokale matfestivaler i prioriteringsrekka på kulturarrangementer. Spesielt er dette kritikkverdig når de lokale matfestivalene kun trenger en sjuendedel av det Oljemessa fikk for å kunne betale husleie, lønn og andre avgifter. En regjering som alltid setter kapitalsterke og klimafiendtlige næringer på en pidestall framfor små, lokale og sirkulære næringer, er ikke en regjering som tilrettelegger for kultur, bærekraft og rettferdighet. Regjeringas kulturforståelse trenger en omdreining, og de lokale matfestivalene må falle under støtteordninger for kulturarrangementer. Det er både god kultur-, landbruks-, havbruks- og næringspolitikk!

Skrevet av: Nestleder Marianna de Almeida Debelian