Den 16 oktober går årets MatBeat av stabelen på Blå i Oslo. Det blir en helkveld med både faglig innhold, mat og underholdning. En av kveldens artister er Nora Konstanse, som blir beskrevet slik:
Nora Konstanse er singer/songwriteren som forteller store historier med små ord og skaper alternativ folk-pop med tekster på både engelsk og kav helgelandsdialekt. Musikken beveger seg et sted mellom Ane Brun, Joni Mitchell og Susanne Sundfør samtidig som Nora pakker tørrfisk, midnattsol og norsk visetradisjon inn i et moderne lydbilde fylt av kontraster. I løpet av 2015 har helgelandsjenta spilt en rekke fine festivaler som; Polarjazz, Trænafestivalen, Festspillene i Nord-Norge og Sommerfesten på Giske. I høst spiller Nora Konstanse konserter fra Nordkapp til Oslo og 16. oktober tar hun og bandet turen innom Blå for å spille den første Oslo-konserten etter at bandet flyttet sin hovedstasjon til hovedstaden. Spire gleder seg til å høre mer neste fredag, og har i mellomtiden stilt noen spørsmål til Nora. Hvordan ville du beskrevet musikken din? Alvorlig og leken, opp og ned, høyt og lavt, enkel og dynamisk. En blanding mellom den trauste tørrfisken og den urbane storby-trikken som jeg syns er litt skummel. Hva ønsker du å kommunisere med din musikk, og hva handler sangene som oftest om? Bak hver sang skjuler det seg en person. Som oftest en jeg kjenner. En som inspirerer, provoserer og vekker følelser i meg. Det er så deilig å gripe tak i disse følelsene, få de ned på et ark uten linjer, ut i et rom og ikke minst kjenne på at historiene som betyr noe for meg kan bety noe, eller noe annet, for den som hører på. Jeg tenker at musikken er en slags katalysator som ikke betyr noen verdens ting før noen hører den. Og det er viktig for meg. At jeg bare legger til rette for at musikken kan oppfattes som meningsfull for en eller ei som lytter. Hva inspirerer deg til å lage musikk? Folk. Og historiene som skjuler seg bak det man kan se med det blotte øyet. Hva er planene dine for året som kommer? Planen er å bli litt bedre kjent med Oslo og frilanstilværelsen, strekke musikken så langt som jeg kan og skrive. Masse. Er det noen forskjell for deg å spille på et arrangement som MatBeat som har et ganske tydelig budskap, og en vanlig konsert? En forskjell - det er det absolutt. Å spille på et arrangement som MatBeat er som å pakke musikken inn i resirkulert matpapir i stedet for cellofan. På en måte. Og det er jo bra. Å gjøre at denne musikalske katalysatoren reagerer til en viss grad. Årets MatBeat handler om matjord – en viktig ressurs som er lett å ta for gitt. Har du en sterk relasjon til jord? Som dere sier selv, er nok jord en resurs som får for lite oppmerksomhet og prioritet i en verden der mat er en mangelvare. Jeg syns det er viktig å ta vare på de 3 prosentene med dyrkbar jord vi har i Norge. Vi har jo kunnskap, kapasitet og kapital til å gjøre det. Selv stikker jeg ikke fingrene i jorda for ofte, men jeg har en spirende drøm om å en dag sette meg på min oldefars gråtass og vekke den gamle familiegården til liv igjen. På tal om mat, finnes det noen bra sanger som handler om mat? Knutsen og Ludviksen er de jeg kommer på først, som har skrevet bra sanger om bra mat som ligger i pakke og ikke på fat. Og så popper den derre ”Milkshake” fra det gode 2000-tall inn i hodet mitt, men om den kvalifiserer til ”bra sang om mat” er jeg ikke like sikker på. For å få vite mer om Nora kan du sjekke ut hennes hjemmeside, og her kan du se og høre hennes sang “Wonder”. Hvis du vil vite mer om hvorfor matjord er en så viktig ressurs anbefales en tur innom www.matjorda.no, FAOs hjemmesider, og du kan også ta en kikk på denne artikkelen og dette blogginnlegget fra Spirebloggen! Vi sees på Blå den 16 oktober! Comments are closed.
|