Setter vi pris på naturen?

Bør vi sette en prislapp på naturen, eller kan og bør vi klare å opprettholde naturens egenverdi? Og hvis vi skal prissette naturen - hvordan kan det gjøres?

Onsdag 24.april fylte Klima- og naturutvalget U1-puben på Eilert Sundts hus på Universitetet i Oslo. Det var duket for panelsamtale om prissetting av natur. Panelet bestod av: 

• Erik Gomez Baggethun, økonomiprofessor ved NMBU
• ​Anders Bryn, økolog og forsker ved UiO.
• Ingeborg Sætre Heltne, nestleder i Spire og Norges ungdomsdelegat til naturforhandlingene.

Guro Handeland, medlem i klima- og naturutvalget, modererte samtalen. 

Samtidig som nordmenn fremstilles som eksepsjonelt glade i naturen, har mange det siste året fått øynene opp for at også Norge ødelegger enorme mengder natur. Dagens økonomiske system beslaglegger stadig mer natur og overskrider flere og flere av planetens tålegrenser. Klimautvalget 2050 anbefaler at naturen må få sette grensene for økonomien - men hvordan ser det ut i praksis? 

Panelsamtalen startet med en samtale om hva egenverdi egentlig er, og om vi kan si at naturen har egenverdi i Norge. Baggethun utfordret vårt syn på verdi og egenverdi ved å understreke at verdi blir definert av mennesker. Derfor har det som faller innenfor markedet også endret seg gjennom historien. Bryn løftet så frem at å sette tall på naturens verdi er en umulig oppgave, både på grunn av kulturelle nyanser av verdi, og fordi vi mangler kunnskap om hvordan naturen økosystem er avhengig av seg selv. Sætre Heltne ble utfordret til å argumentere mot Spires egen politikk på naturprising med spørsmålet: hvorfor er det en god idé å prissette naturen? Her kom det frem at argumentene for prissetting av naturen er sterke på kort sikt, men mangelfulle med et langsiktig perspektiv.

Naturprising kan sees som en kortsiktig løsning på problemet med at økonomisk vekst trumfer bevaring av natur, ved at naturens pris vil få gehør i økonomiske avgjørelser. Men dersom naturen innlemmes i dagens økonomiske system, kan konsekvensen være økt maktskjevhet.

​De med størst økonomisk makt vil igjen kunne bestemme i økonomiske avgjørelser, og naturen vil likevel kunne bygges ned til fordel for kortsiktig økonomisk vekst. Det er også problematisk å lage en økonomisk modell for naturen, ikke bare fordi det er vanskelig å prissette ulike naturelementer, men også fordi all markedsverdi er dynamisk definert av markedet selv. Dette fører oss tilbake til problemet vi ser i dag: naturen blir definert på bekostning av økonomisk vekst. 

Klima- og naturutvalget vil takke paneldeltakerne for en ærlig, innholdsrik og lærerik samtale, og publikum for deltakelse, applaus og latterglimt. Vi håper denne samtalen bærer frukter, og vi fortsetter arbeidet for at naturens egenverdi er tydeligere i Norge og i verden.