"Småbrukere", tenker du. Bakstreverske? Usexy? Gammelmodige? Fattige folk som nekter å modernisere seg? Disse mytene står for fall. I mine kretser, hvor vi jobber med globale miljø- og utviklingsspørsmål, får verdens matproduksjon mye oppmerksomhet. Det er ikke så rart. For det første er mat noe vi alle er avhengige av, enten vi er rike eller fattige. For det andre utgjør forskjellen på bærekraftige og ikke-bærekraftige jordbruksmetoder et hav av forskjell for klima og miljø. For det tredje gir landbruket et levebrød for flertallet av verdens befolkning, og en stor del av disse, er fattige mennesker. Organisasjonen Spire kjemper for en mer rettferdig og bærekraftig verden. I denne kampen er det noen hardnakkete myter vi må bruke ekstra mye krefter på å avskaffe. Den mest sentrale er myten om at industrielt og intensivt landbruk - hvor maskiner og giftmidler har tatt over menneskenes plass - er framtiden vi bør satse på. I dette verdensbildet, hvor menneskene skal herske over naturen og utpine dens ressurser, fins det ikke noe rom for å snakke om bærekraftighet eller fattigdomsreduksjon. Verst av alt dekker dette bildet over for virkeligheten, nemlig at småbøndene som bor i verdens rurale strøk, er de faktiske superheltene. Kontrasten er enorm. Industrielt landbruk drives ved hjelp av enorme mengder sprøytemidler (som utraderer biomangfoldet og fyller maten vi spiser med giftstoffer), kunstgjødsel (som gir plantene "fast food" uten at kvaliteten i jorden tas vare på), hybridfrø (som selges av multinasjonale selskaper og som må kjøpes på nytt hvert år) og tunge, bensinkrevende maskiner. I motsetning til dette står det bærekraftige landbruket, som en stor del av verdens småbønder står for. Sentralt her er det at man skal produsere mat på lag med naturen, og ikke mot. Et eksempel er superbonden Edin Olivas i Nicaragua. Tidligere drev Edin og familiens hans industrielt landbruk. Innsatsmidlene var dyre, de dyrket få sorter og landbruket ga stadig dårligere avlinger. Derfor bestemte de seg for å legge om til et bærekraftig landbruk. De introduserte mange forskjellige vekster, fikk husdyr og anla fiskedam. Gjennom nye jordbruksteknikker og mer klimarobuste metoder, har de fått en imponerende produksjonsøkning. Dette er viktig for inntekten. I et land hvor 80 % av landets fattigste er avhengige av landbruk for å overleve, kan denne typen landbruk gjøre enormt mye for å hjelpe folk ut av fattigdom. Etter åtte år med bærekraftig jordbruk, er Edin sin jord blitt rehabilitert etter skadene som mange år med bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel har påført. Småbøndene i verden produserer allerede mesteparten av maten. Ved å kombinere århundrer med kunnskap sammen med moderne vitenskap, kan småbøndene produsere enda mer mat, på en måte som ikke bidrar til miljøødeleggelser eller klimaendringer. Dette er noe det industrielle landbruket bare kan drømme om. Derfor mener vi at verdens småbønder fortjener langt mer oppmerksomhet! I høst arrangerer Spire kampanjen Superbonden sammen med vår moderorganisasjon Utviklingsfondet. Vi vil bidra til å skape nye og mer positive oppfatninger av de virkelige superheltene i verden. I forbindelse med kampanjen, reiser kunstutstillingen "Hva er du stolt av?" på Norgesturné. Utstillingen viser superbønder fra Nicaragua, som viser fram noe de er stolt av til tilskuerne. Den 28. oktober til 7. november er utstillingen på plass på biblioteket på Dragvoll. Vil du få deg en tankevekkende opplevelse og utvide ditt perspektiv på superhelter, bør du få med deg denne. Går du inn på www.superbonden.no, kan du også lese mer om kampanjen og bli bedre kjent med superbonden Edin. Han representerer sammen med millioner av andre småbønder framtidens løsninger! Mari Gjengedal (Leder for Spire) og Hans Inge Alander (Leder for Spire Trondheim) Denne kronikken stod på trykk i Dusken 22.okt-5.nov. Comments are closed.
|