Åpent brev med krav til klimameldingen

Foto: Kari-Anne Isaksen

- Det var viktig å få ut dette brevet nå, fordi arbeidet med Klimameldingen drar ut. Vi krever at den blir handlingsorientert. I utgangspunktet er kanskje klimaforliket for svakt, hvis vi skal ta hensyn til det forskerne sier. Handlingene det legges opp til, er langt fra nok, sier initiativtaker Svein Tveitdal, og viser til at FNs klimapanel har spådd økninger på mellom 2 og 6 grader i dette århundret.

Det er et mangfold av organisasjoner som har stilt seg bak utspillet, også organisasjoner utover miljøbevegelsen.  Alt fra Tekna til Yrkesorganisasjonens Sentralforbund, speidere og kirkelige organisasjoner stiller seg bak.

- Dette viser at det er en bred oppslutning om at Norge må ta klimaansvar, sier Kari-Anne Isaksen, koordinator for Spires Klimautvalg.

Her kan du lese brevet til Jens Stoltenberg:

Åpent brev om Klimameldingen – Klimavalg 2013
Sterk grunn til bekymring
Undertegnede organisasjoner er dypt bekymret for den norske og den globale klimapolitikken. Vi krever rask politisk handling for å forhindre farlige klimaendringer vi nå ser begynnelsen på. I sin siste hovedrapport (2007) sier FNs klimapanel (IPCC) at en temperaturøkning på mer enn to grader, regnet fra førindustriell tid, kan få katastrofale følger for natur og mennesker. På klimatoppmøtet i 2009 støttet et flertall av deltakerlandene dette målet, men det hører også med at enkelte forskere (James Hansen) og nasjoner (små øystater) mener at en oppvarming på to grader innebærer en for stor risiko for irreversible prosesser som havstigning. Rapporten fra klimapanelet viste videre at temperaturen vil øke mellom 2 og 6,1 grader i dette århundre, avhengig av klimapolitikken. Dette bekreftes av Det Internasjonale Energibyrået (IEA) som i sin siste hovedrapport fra november i fjor frykter en gjennomsnittlig global oppvarming på inntil 6 grader uten nye tiltak. Dette er oppskrift på klimakatastrofe. Begge institusjoner opererer med svært korte tidsfrister for å snu utviklingen, slik at oppvarmingen kan begrenses til to grader. IPCC sier 2015, IEA sier 2017.

Vi krever handling nå
Det siste klimatoppmøtet i Durban gir marginal innvirkning på reduksjon av de globale utslippene frem mot 2020, og det er stor sannsynlighet for at togradersmålet kan glippe. Det er derfor viktigere enn noen gang at land, byer, næringsliv og folk flest gjør hva de kan for frivillig å redusere utslipp av klimagasser nå.

Klimameldingen må komme nå og innholdet i klimaforliket må ikke svekkes
I denne svært alvorlige situasjonen, er det sterkt beklagelig at regjeringens klimamelding stadig blir forsinket. For hvert år som går, uten tilstrekkelige tiltak i det korte tidsvinduet vi har igjen, øker kostnadene og størrelsen på nødvendige årlige utslippskutt for å nå togradersmålet. Vi forventer at Regjeringen snarlig legger frem en ny klimamelding som legger til rette for en handlekraftig og virkningsfull klimapolitikk som gir raske resultater i form av klimagassreduksjoner. Det er svært beklagelig at samfunnsdebatten rundt klimaspørsmål i den senere tid har dreiet seg om å senke ambisjonene i klimaforliket. Verken forskning eller utviklingen av det internasjonale klimaarbeidet understøtter en slik retning. Tvert imot, etter mange års diskusjoner om mål og visjoner, trenger vi konkret handling nå.

Klimarettferdighet
Det er en grunnleggende urettferdighet at rike land har bidratt og fremdeles bidrar til karbonutslipp og klimaendringer som gjør livsvilkårene svært vanskelige i fattige land. Rike land har bidratt med over 80 % av de akkumulerte klimagassutslippene i atmosfæren og slipper fortsatt ut mer enn tre ganger så mye i gjennomsnitt per hode enn fattige. For å få til en nødvendig global klimaavtale må rike land gå foran med utslippskutt hjemme og bidra finansielt til klimatilpasninger og utbygging av fornybar energi for fattigdomsbekjempelse som ikke øker de globale klimagassutslippene. Dette gjelder også for oljenasjonen Norge. Det ligger heller ikke økonomisk gevinst i å utsette nødvendige utslippskutt i Norge til det tvinges gjennom av en internasjonalt bindende avtale. Slike kutt blir tvert imot dyrere å gjennomføre, jo lenger de utsettes.

Overordnede krav til klimameldingen
Våre organisasjoner mener klimameldingen må bygge på at verden fortsatt skal nå togradersmålet, og at vi må følge forskernes råd for hvordan dette kan oppnås. I en overgangsperiode hvor fornybar energi gradvis erstatter fossil energi, må Norge tilrettelegge for grønne arbeidsplasser og ny næringsutvikling, slik det ble tilrettelagt for etablering av petroleumsindustrien på 1970-tallet. Viktige punkter til innhold i klimameldingen er:

• Målene som er satt for klimagassutslipp i klimaforliket er et absolutt minimum. I utgangspunktet er disse målene, både totalen og andel som skal tas hjemme, ikke tilstrekkelige for at vi skal bidra med vår andel til å nå togradersmålet.
• Dagens politikk med å være en pådriver i de internasjonale forhandlingene må videreføres. Norge må forplikte seg til å kjempe for klimarettferdighet i årene som kommer.
• Beskrivelse av virkemidler som gir utslippsreduksjoner og energieffektivisering med umiddelbar virkning.
• Sørge for at el-sertifikatmarkedet virker etter intensjonene; og sørge for at den økte produksjonen av fornybar energi brukes til å redusere klimagassutslipp, for eksempel gjennom økt elkraftutveksling med utlandet, elektrifisering av sokkelen og elektrifisering av transportsektoren.
• Tilrettelegge for betydelig flere grønne arbeidsplasser

Aksjon Klimavalg 2013
Våre organisasjoner meddeler også gjennom dette brevet at vi vil samarbeide om en ”Aksjon Klimavalg 2013” som vil rette seg mot velgere, politikere og politiske partier. Fortsatt kan verden unngå en klimakatastrofe, men det forutsetter vilje til meget rask handling. Det er nå vi trenger politikere som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring; å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige og de som faktisk blir iverksatt.

Med vennlig hilsen undertegnede organisasjoner:
4H Norge, Kari Heggelund (leder)
Attac, Bendikte Pryneid Hansen (leder)
Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik (leder)
Changemaker, Markus Nilsen (leder)
Concerned Scientists Norway, Beate Sjåfjell (styreleder)
Forum for Utvikling og Miljø, Andrew Preston (leder)
Framtiden i Våre Hender, Arild Hermstad (leder)
Greenpeace, Truls Gulowsen (leder)
Grønn Hverdag, Tone Granaas (daglig leder)
Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland (leder Utviklingspolitisk avdeling)
Kvinner Frivillige Beredskap, Anne-Lise Johnsen (leder)
Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy (generalsekretær)
Miljøagentene, Tove Veierød (leder)
Natur og Ungdom, Silje Lundberg (leder)
Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken (leder)
Naturviterne, Merete Skaug (generalsekretær)
Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland (leder)
Norges KFUK-KFUM, Adelheid Firing Hvambsal (generalsekretær)
Norges KFUK-KFUM-speidere, Mats Billermark (generalsekretær)
KFUK-KFUM Global, Fredrik Glad-Gjernes (utenlandssjef)
Norsk Geofysisk Forening, June Lunde (leder)
Norsk Klimanettverk, Inge Olav Fure (generalsekretær)
Norsk nettverk for klima og helse, Lars Thore Fadnes (leder)
Spire – Utviklingsfondets ungdom, Julia Dahr (leder)
Tekna, Teknisk-naturvitenskapelig forening, Marianne Harg (president)
WWF, Verdens villmarksfond, Rasmus Hansson (generalsekretær)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS, Tore Eugen Kvalheim (leder)
Zero, Einar Håndlykken (leder)

Spire er en av 28 frivillige organisasjoner som har sendt et åpent brev til Jens Stoltenberg med krav om rask handling for å unngå farlige klimaendringer. Brevet har konkrete til krav til hva regjeringens klimamelding må inneholde og lanserer kampanjen ”Klimavalg 2013" som vil rette seg mot velgere og politiske partier.

---