15. januar inviterte Spire til årets første Spireforum. Spireforum er en serie åpne arrangement hvor alle som vil kan komme. Gjennom denne serien ønsker Spire å løfte frem tema som vi jobber med og mener fortjener oppmerksomhet. Kveldens tema var jord. De ca 40 personene som hadde møtt opp fikk servert currygryte og fire kortere foredrag om jord. Foredragene ble holdt av fagkyndige, og dekket områder som jordens mikroliv, markkompost, jordens fruktbarhet og karbonlagring i jord. Kveldens foredragsholdere var Vibhoda Holten fra Vital Analyse, Alene Alemu Thesfamichael i Lindum, Jørgen Anda Narvestad, bonde og student, og Aksel Nærstad fra More and Better Network.
Jord og jordsmonn er et mysterium for oss mennesker. Foreløpig. Vi vet så lite om dens mekanismer, hva den liker og tåler. Samtidig er det livsviktig, både for den og for oss mennesker, at vi forstår hva jordsmonn består av, hva som foregår der og hvorfor. Derfor ønsker Spire å trekke jordsmonn inn i debatten om jordbruk i Norge og i verden. Her kommet et lite sammendrag fra kvelden. Gjensidig samspill Vibhoda Holten fra Vital Analyse var først ut. Han pratet om plantenes samspill med mikrolivet i jorda, som enkelt forklart utspiller seg omtrent som dette: Plantene mater mikrolivet i jorda gjennom røttene og tilfører jorda verdifull næring som kan utnyttes av bakterier, sopp eller andre jordlevende dyr. Til gjengjeld gjør mikrolivet nødvendige næringsstoffer, som nitrogen, tilgjengelig for planten. Betydningen av dette gjensidige samspillet er sterkt redusert i dagens jordbrukspraksis, som ofte har form som monokulturer. Holten poengterte at for å få en frisk og sunn jord er det nødvendig å etterligne naturen i større grad. Dette kan blant annet gjøres ved at man sår en ny kultur med en gang den første er høstet, eller ved å bruke fangvekster og underkulturer. Dette gir et mangfold av planter, og jordas såkalte næringsnett forsterkes. Målet er å unngå at jorda legges brakk i lengre perioder. Etter at for eksempel kornet er høstet inn, bør det stå igjen virksomme vekster som holder liv i jordsmonnet og de verdifulle mikroorganismene fram til neste sesong. Riktig og gal kompost Alene Alemu Thesfamichael, som jobber med jordforbedring og kompost i Lindum, var neste ut. Han pratet om alle de gode fordelene med kompost. Kompostering er en biologisk prosess hvor mikroorganismer omsetter organisk materiale som f.eks. planterester eller husdyrgjødsel. Det finnes mange ulike måter å kompostere organisk materiale på, som varmkompost, kaldkompost eller markkompost. Kompost kan forbedre jordstruktur, gjør at jorda holder bedre på vann, øker det organiske innholdet og gir næring til jorda. Han fortalte at kompost kan fungere som en biologisk kontroll mot forskjellige skadedyr, ved at det tilfører jorden et rikt og mangfoldig spekter av mikroorganismer, som hjelper plantene med å beskytte seg mot skadelige og sykdomsframkallende organismer. Jørgen Anda Narvestad, student og bonde, påpeker på sin side at det det viktig med riktig type kompost og gjødsel. Gjødsel som er i feil biologisk fase, f.eks. under en forråtnelsesprosess i stedet for en komposteringsprosess, fører til oksidasjon og mineralisering, som vil si at viktige næringsstoffer går tapt. Klima, jord og matsikkerhet går hånd i hånd Aksel Nærstad løftet blikket ytterligere og trakk fram viktigheten av en helhetlig fremgangsmåte og tankegang: “Vi kan ikke prate om matproduksjon, uten å snakke om miljøet”. Om vi skal produsere nok mat til en stadig økende befolkning, er vi helt avhengig av spille på lag med naturen, i stedet for å bekjempe den. Det spiller liten rolle om vi produserer nok mat til alle hvis vi samtidig ødelegger naturen. Et bærekraftig jordbruk og en sunn matjord gir oss nemlig mye mer enn bare mat; jorden fungerer også som blant annet karbonlager, flomdemper og vannrenser, ved siden av å ha et rikt biologisk mangfold i seg selv. Bare begynnelsen Jord er en av våre aller viktigste ressurser, likevel bygges den ned, utarmes og blir neglisjert. For å få til bærekraftige matsystemer som kan sørge for mat til jordens befolkning i uoverskuelig framtid, kreves det endringer både i politikk og forskning, ved siden av endringer i selve jordbrukspraksisen. Spire kommer til å jobbe målrettet for å få jord høyere på agendaen i norsk politikk. Er du interessert i å lese mer om hva jord egentlig er? Sjekk ut denne saken om livet i jorden, som Spires matutvalg skrev i anledning av at FN utpekte 2015 som året for jordsmonn. Neste Spireforum Neste Spireforum er mandag 5. februar klokka 16:30 til 18:00 på Miljøhuset i Oslo, Mariboes gate 8. Temaet denne kvelden blir peruansk Amazonas. Regnskoglinja på Sund Folkehøgskole kommer for å fortelle fra da de var på studietur til Amazonas i Peru høsten 2017. Spireforum er åpent for alle, og det trengs ingen forkunnskaper for å delta. Vel møtt! Torsdag 19. januar gikk årets første «Bok i Parken» av stabelen på Vitenparken i Ås. Boka som skulle diskuteres var Roman Eliassens oppgjør med økonomifaget i «Hysj, vi regner. Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten» (Manifest forlag 2016). I denne boka kritiserer forfatteren økonomifaget for å ha blitt abstrakt og ute av stand til å forklare virkeligheten. I tillegg til forfatteren selv bestod panelet av Anette Alstadsæter, professor i økonomi ved NMBU, Maria Reinertsen, journalist i Morgenbladet, og Fredrik Andersen, filosof ved NMBU. Ordstyrer var kommunikasjonsansvarlig på Vitenparken, Solveig Arnesen.
Debatten åpnet med et innlegg fra Roman Eliassen, der han forklarte om bakgrunnen for boka, og hans misnøye med økonomifaget. Han fortalte om sin egen opplevelse av økonomifaget da han i 2008 begynte å studere samfunnsøkonomi ved Universitet i Bergen, og finanskrisen samme året knapt ble nevnt på forelesning. Hovedargumentet til Roman Eliassen var at økonomifaget er inne i en identitetskrise. Han argumenterte for at økonomifaget oppfører seg som at det er et objektivt verktøy for å beskrive virkeligheten, men at det egentlig er en normativ, politisk vitenskap. Videre argumenterte han for at økonomifaget - slik det er lagt opp i dag - ser helt vekk fra viktige aspekter av virkeligheten og at man ikke «trenger å vite så mye om økonomien for å bli økonom». Etter Eliassens åpningsinnlegg gikk ordet videre til de andre deltakerne i panelet for kommentarer på det som hadde blitt sagt. Professor i økonomi ved NMBU, Anette Alstadsæter, satte spørsmålstegn ved Eliassens noe brede penselstrøk i boka, og pekte på at det finnes stor variasjon innenfor økonomifaget. Fredrik Andersen, filosof ved NMBU, mente at det ikke bare er økonomifaget som sliter med en identitetskrise; han poengterte at det er en konstant maktkamp blant de største disiplinene, som fysikk og filosofi, om hvilken som best kan forklare virkeligheten. Han var likevel enig i at det oftest er en eller annen form for økonomi som vinner den kampen. Journalist i Morgenbladet, Maria Reinertsen, stemte i og argumenterte for at det har vært en enorm utvikling i økonomifaget siden Eliassen studerte samfunnsøkonomi i Bergen, og kritiserte at eksemplene hans hovedsakelig bygger på en selvopplevd anekdote. Etter en liten diskusjon tok ordstyrer Solveig Arnesen igjen kontrollen, og panelet fikk spørsmål om hvordan dagens økonomiske system kan hjelpe oss til å løse klimakrisen og andre problemer verden står ovenfor. Og så la hun til: «Eller er det økonomiske systemet selv en del av problemet?» Til dette spørsmålet kom det ingen klare svar fra økonomene i panelet, men Roman Eliassens kommentar understreket noe Spire og sikkert mange andre også mener, nemlig at dagens økonomiske system faktisk ikke er forenlig med prinsippet om bærekraftig utvikling. Systemet vi har i dag bygger på evig økonomisk vekst med tilhørende økt ressursbruk, men jordas ressurser varer ikke evig. Derfor mener Spire at vi trenger store endringer i måten økonomien vår er organisert på, slik at det som er bra for økonomien også er bra for kloden. Økonomien må ses på som en del av naturen og de økosystemene som økonomien opererer innenfor, heller enn at naturen blir sett på som noe som ligger utenfor økonomien, hvor vi «henter» ressurser som brukes som grunnlag for økonomisk aktivitet. Spørsmålene fra salen tydet på at flere var enige i Eliassens kritikk, selv om den kanskje ble opplevd som litt for lettvinn og kunne hatt godt av litt grundigere og oppdaterte undersøkelser om hvordan økonomifaget foreleses i dag. Et betimelig spørsmål fra en tidligere økonomistudent tok opp problemet med å bruke matematiske modeller til å forklare menneskers atferd, og etterlyste rom for andre disipliner som kanskje er bedre rustet til å takle den oppgaven enn økonomi, som psykologi og filosofi. Selv om det tydelig var mye motstridende meninger i panelet, resulterte debatten i noen forslag til endringer av økonomifaget, som det virket som alle i panelet kunne være enige i. Blant disse var et ønske om å få økonomisk idéhistorie inn i pensum, og at studenter må lære om alternativer til dagens økonomiske system. Dette kan åpne for nye måter å tenke på, der naturen og mennesket står i fokus, ikke evig økonomisk vekst. Se hva Spire mener om alternativer til dagens økonomiske system her. Arrangementet var et samarbeid mellom Rethinking Economics, Samfunnsøkonomene og Vitenparken Campus Ås. Her kan du lese et intervju med Eliassen i DN fra 2016. Spire er en av 50 organisasjoner som har gått sammen om et felles opprop til Venstres leder Trine Skei Grande om en gjeninnføring av en utviklingsministerpost i regjeringen. I dag aksjonerte vi foran Stortinget, og Trine Skei Grande var tilstede. Posten som utviklingsminister ble fjernet da Høyre og Frp kom til makten. Oppgavene til utviklingsministeren ble da lagt til utenriksministerposten. Intensjonen da postene ble slått sammen var at utenrikspolitikk og utvikling skulle integreres og settes inn i en større sammenheng. Dessverre har ikke dette vært utfallet, og i mange saker har utviklingspolitikken havnet i skyggen av utenrikspolitikken. Uten utviklingsminister halverer Norge dessuten muligheten sin for å delta på høyeste politiske nivå i viktige møter og prosesser om utviklingspolitikk. Det er også en forskjell mellom hovedoppgaven til en utenriksminister og til en utviklingsminister. En utenriksminister skal først og fremst sikre Norges interesser, mens en utviklingsminister skal jobbe for utviklingslands interesser. - Når disse hensynene kræsjer med hverandre er det fare for at de norske interessene får første prioritet, og at viktige utviklingspolitiske hendelser blir nedprioritert. Det har vi sett under forrige stortingsperiode. Det er ikke greit, mener Spires leder Anna. Derfor ønsker Spire også utviklingsministeren tilbake. De siste årene har vist flere interessekonflikter i norsk utenrikspolitikk. Blant annet har Norge fremmet en handelspolitikk som går imot mange av utviklingslandenes ønsker, for eksempel ved å delta i forhandlingene om den kontroversielle tjenesteavtalen TISA, og ved å avholde handelspolitiske møter utenfor den konsensusbaserte Verdens handelsorganisasjon. Norge eksporterer også militært materiell til land som bryter mot menneskerettighetene, som de landene som kriger i i Jemen. Her kan du lese mer om norsk eksport av krigsmateriell til Jemen, og også skrive under på Changemaker og Redd Barna sitt opprop om at Stortinget skal stanse all eksport av forsvarsmateriell og strategiske varer til landene som kriger i Jemen. Dagens aksjon var en tydelig støtte og en påminnelse til Venstres leder Trine Skei Grande, som har sagt at partiet ville kreve en gjeninnføring av posten dersom de kom i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Og der er vi nå - Venstre sitter i disse dagene i intense regjeringsforhandlinger sammen med Høyre og Frp. Denne aksjonen hadde god timing, mente Trine fra talerstolen, siden de ennå ikke har kommet til dette temaet i forhandlingene. Hun ville derimot ikke love gjennomslag, men gjentok at Venstre ønsker å få utviklingsministeren tilbake. - Spire krever en utviklingspolitikk som ikke bare forsvarer egeninteressene til Norge, men som setter hensynet til bærekraftig utvikling og global rettferdighet først. For en ny eventuell utviklingsminister vil samstemthet i norsk politikk, klimafinansiering og bekjempelse av skatteunndragelse være viktige temaer for oss i Spire, avslutter Anna. Nå håper vi i Spire at Venstre får gjennomslag for sitt ønske. Spire ønsker Venstre lykke til i innspurten av forhandlingene! Du finner hele oppropet oppe til høyre under "relaterte ressurser". Over lengre tid har Spire jobbet med Klimasøksmål Arktis. I november 2017 var søksmålet oppe i Oslo tingrett. I dag fikk vi dommen. Klimasøksmålet legger til grunn §112 i den norske Grunnlov som sier at “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.” Paragrafen sier også at “statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”.
Dommen Dommen ble offentliggjort torsdag 4. januar klokken 15:00. Staten ble frifunnet for brudd på Grunnloven, og saksøkere må betale 580.000 i saksomkostninger. - Dette er selvsagt ikke resultatet vi har håpet på, men vi har hele veien vært klar over at dette har vært en vanskelig sak, sier Anna, leder i Spire. Retten er enig i tolkningen av §112, og viser til at det er en rettighetsbestemmelse for miljø- og klimasaker. Derimot er retten uenig i hvor bredt en skal kunne tolke grunnloven. Retten legger til grunn at klimaskader som kommer av norsk olje og gass i utlandet er irrelevante for §112, og at det er kun utslipp i Norge som kan regnes med. - Dommen ser på utslipp som et isolert fenomen som kjenner landegrenser, men vi vet at klimaendringene er globale og forskningen er klar på at verden ikke tåler mer utslipp fra olje og gass. Derfor bør det ligge til grunn for slike vedtak at globale utslipp også regnes med og kan prøves i §112, sier Hege Skarrud som er politisk nestleder i Spire. Hege har koordinert Spires arbeid med klimasøksmålet. Søksmålet I søksmålet krever en bred koalisjon av organisasjoner og enkeltpersoner, med Natur og Ungdom, Greenpeace og Besteforeldrenes Klimaaksjon i spissen, at regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet trekkes tilbake. - Vi ser det som vår plikt å kjempe for at staten overholder sine forpliktelser til å ivareta naturen, som i siste rekke utgjør vårt livsgrunnlag, sier Anna. Derfor har Spire vært en del av dette søksmålet fra dag én! Selv om resultatet i denne instansen ikke er som vi har håpet, er dette et historisk søksmål og det første av sitt slag i Norge. Søksmålet har bidratt til å virkelig gjøre folk oppmerksomme på sammenhengen mellom norsk oljeproduksjon og klima. Det har også fått mye internasjonal oppmerksomhet, noe som er viktig for å skape et mer rettferdig bilde av Norge internasjonalt. - Hele verdens øyner har vært rettet mot Norge. Det bør ikke lenger være like lett for Erna Solberg å lukke øynene for de alvorlige konsekvensene som vi ved å fortsette å pumpe opp norsk olje pådrar mennesker hvor klimaendringene rammer hardest, fortsetter Anna. Folkets rettsak - Dette klimasøksmålet er først og fremst folkets rettssak. Målet er å sikre alle menneskers rett til et sunt miljø og et levelig klima – for nåværende og fremtidige generasjoner. Der forvaltningsorganer feiler er det vår rett å prøve deres vedtak for en domstol, sier Hege Skarrud. Både før og under rettssakens gang var det mobilisert bredt over hele Norge. Fra Stavanger til Tromsø og tilbake til Oslo har det vært arrangert samtaler, aksjoner, konserter og kunstutstillinger for å vise frem både problematikken i forvaltningsvedtaket og det brede engasjementet rundt klimasaken generelt. Til tross for at regjeringsadvokaten kalte arrangementene et sirkus, har det mobilisert befolkningen til å ta stilling i oljepolitikken, noe som lover godt for fremtidige vedtak. - Den store og brede støtten for klimasøksmålet viser hvordan regjeringen ikke har den nødvendige støtten fra befolkningen for sin politikk, sier Hege Skarrud. Veien videre En viktig del av saken fra saksøkeres side har vært at det har blitt funnet store feil i oljeforvaltningen. Blant annet har staten har gjort en grov regnefeil på hvor lukrative oljefeltene kan være, hvor en har lagt til grunn at de kan gi hundrevis av milliarder kroner mer enn hva de faktisk vil. Anketiden er på fire uker. Dommen må leses grundigere før det vedtas om saken skal ankes eller ikke. Du kan lese mer om Klimasøksmål Arktis på: www.klimasøksmål.no |