Vi, menneskeheten, tilsvarer 0,01 % av jordens eksistens. Likevel er vi den eneste arten i historien som har muligheten til å utrydde oss selv og alle andre dyrearter rundt oss. På den første generalforsamlingen i FN, ble atomvåpen tatt opp som et av de første punktene for fred i verden. 75 år senere er atomvåpen fortsatt på dagsorden. Dette er en eksistensiell trussel som krever globalt samarbeid der hvert land gjør sin del og tar ansvar. I 2017 fremmet FN et forbud mot atomvåpen som gjelder både salg, lagring og produksjon av atomvåpen. 112 land stemte for forbudet, og det fikk sterk støtte fra verdens sivilsamfunn. Forbudet trer først i kraft i dag, 22 januar 2021, etter at det nå er 50 land som har ratifisert avtalen. ‘Fredsnasjonen Norge’ har derimot verken signert eller ratifisert dette forbudet enda. Til tross for at hele 78 % av nordmenn er for forbudet ifølge respons analyse sin undersøkelse. Konsekvensene av atomvåpen Det er ca. 15.000 atomvåpen på kloden akkurat nå. Hver enkelt av disse er en konstant trussel mot menneskeheten. En atomvåpensprengning vil få massive konsekvenser utover et stort område. Det påvirker naturen, økosystemet og matproduksjon på tvers av landegrenser, selv flere år etter hendelsen. Det lever fortsatt i dag mennesker med store helseproblemer forårsaket av tidligere atomsprengninger. En atomvåpeneksplosjon er som alle tenkelige naturkatastrofer på en gang. Det er ingen skille mellom sivile og involverte, og bryter med det mest grunnleggende i folkeretten. Ingen land i verden har en reell kriseplan for et atom-krigsutbrudd, fordi det er umulig å sikre beredskap. Det meste av beredskapspersonell, sykehus og infrastruktur der den sprenges blir ruinert, og nabobyer og naboland vil streve med å komme fram og utsetter seg selv for en stor risiko for radioaktive stoffer. Verden så resultatet av dette for 75 år siden, da USA slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki som drepte over 130.000 mennesker. Atomvåpen medfører også stor risiko tilknyttet ulykker under produksjon, transport og lagring av våpnene, og så klart også prøvesprengninger. Eksempelvis gjennomførte USA 67 atomprøvesprengninger på Marshalløyene i stillehavet mellom 1946-1958. Av Marshalløyene-sprengningene er det bevist en økt negativ helsekonsekvenser og høy forekomst av kreft hos befolkningen. Atomvåpens rolle i internasjonal politikk Norge har avstått fra å støtte nedrusting og avskaffelse av atomvåpen er fordi andre ikke tar det første steget. Det er også oppfatningen til mange land, og har gjort at vi står stille. Dette skurrer med bildet av Norge som en “fredsnasjon” og skaper en konstant trussel for oss alle. Hva det betyr at FNs atomvåpenforbud ratifiseres? Teoretisk sett vil landene som har ratifisert forbys all aktivitet med atomvåpen. Dermed er atomvåpen plassert i samme folkerettslige kategori som kjemisk og biologisk våpen. Ratifiseringen sikrer at land med atomvåpen starter nedrustning og får bistand for gjennomføring via en implementeringsavtale. Februar 2021 utløper Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty avtalen mellom Russland og USA om regulering av kjernevåpen. Dette betyr at det haster å få en ny avtale på bordet. Atomvåpensforbudet vil ikke ha noen utløpsdato, noe som forsikrer at menneskes rettigheter til en bærekraftig og trygg verden blir prioritert uansett om at verken USA eller Russland har ratifisert eller signert atomavtalen. Spire krever at regjeringa jobber for en bærekraftig og rettferdig verden og ikke er låst fast i gamle tanker om atomvåpen som et avskrekkingsmiddel. Spire støtter FNs forbud mot atomvåpen og vil være med på å skape en trygg og bærekraftig politikk mellom land som ikke skal spille på frykt og samling av våpen. Regjeringen forteller deg at vi har atomvåpen for at du skal føle deg trygg. Føler du deg trygg? Ved å støtte forbudet, kan vi som sivilsamfunn bruke stemmen vår til å stå opp for en verden uten frykten for en katastrofe vi ikke kan forbedre oss på eller komme ut av i live. Spire krever at Norge velger å støtte forbudet for å slippe å stole på en skriftlig avtale med utløpsdatoer. Velger å støtte forbudet for å beskytte sivile sine rettigheter. Velger å støtte forbudet for fortiden og for fremtiden. FNs atomvåpenforbud er et viktig og stort steg mot en trygg og bærekraftig verden. Kampen mot atomvåpen er kampen for menneskeheten. Det er flaut at denne kampen skjer uten Norge. Tekst:
Marianne Sønsteby & Maya Hassan Spires internasjonale utvalg Dagens unge får til stadighet høre at de er "fremtidens generasjon". Artikler og medieoppslag konstaterer at det å ikke ta klima- og naturkampen på alvor er et hån mot dagens unge som må rydde opp etter dagens beslutningstakere. Spørsmålet er hvorvidt de unge regnes som nåtidens samfunnsdeltakere?
I nye nasjonale læreplaner fra høsten 2020 var budskapet tydelig: Norsk utdanningssystem skal være en viktig nøkkel i bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt. De som fulgte prosessen med utvikling av nye læreplaner kjenner seg gjerne igjen i at denne prosessen ikke var en rolig søndagstur fra start til slutt. Det var rekordmange innspill gjennom høringer, opprop og store overskrifter i media både fra enkeltpersoner med ansvar for utdanning, samt faggruppene oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Summen av dette resulterte i at utfallet av søndagsturen ble den nye nasjonale læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Selv om utdanning for bærekraftig utvikling i varierende grad har hatt en plass i utdanningssystemet, signaliserte de nye læreplanene noe viktig: Bærekraftig utvikling løftes frem som ett av tre overordnede tverrfaglige tema sammen med demokrati og medborgerskap. Listen for hva dagens elever skal lære er lang. Hva som ligger i utdanning for bærekraftig utvikling handler kanskje like mye om øyet som ser, som forskningen som ligger til grunn. Eksempelvis vet man i dag at over halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder, og flere strømmer til. Disse områdene står for om lag 75 prosent av verdens klimagassutslipp. Dette betyr også at byene må være en sentral del av løsningen i å kutte utslipp og sikre gode kår for både mennesker og miljø. Et dypdykk i forskning på feltet utdanning for bærekraftig utvikling signaliserer et tydelig budskap på veien mot målet. En ensidig undervisning med formidling av teoretisk kunnskap om de store verdensspørsmålene er utilstrekkelig. Elevene må delta aktivt i undervisningen, utforske relevante problemstillinger innenfor bærekraftig utvikling, og ikke minst øve seg på å stille kritiske spørsmål til informasjonshavet og spekteret av løsninger som finnes. I forbindelse med Spires skoleprosjekt var vi på besøk i bærekraftsukene hos førsteårselever på Natur videregående skole. Prosjektet vi gjennomførte sammen med lærerne tok for seg bærekraftig utvikling av elevenes nærområder, knyttet opp mot utfordringer med urbanisering, klimagassutslipp og løsninger i byer. Jeg stilte elevene et spørsmål om hvor mange som hadde hørt at de er fremtidens generasjon. Alle hender opp. Oppfølgingsspørsmålet om noen hadde blitt spurt om hva de synes om sine egne nærmiljø, de som jo bor i disse urbane områdene. Ingen hender opp. I løpet av prosjektet skulle elevene i denne klassen utforske sine nærmiljø og sette ord på hva de observerer. Videre skulle, de som er fremtidens generasjon, samarbeide om løsninger på de observerte utfordringene. I iveren kan det glemmes hvor komplisert det kan være som ung å medvirke i et system som ikke er lagt opp til å inkludere alle grupper. Dette var elevene raske å minne meg på, for hvordan kan unge faktisk påvirke nærmiljøene sine i praksis? For å oppnå målet om at utdanningssystemet i Norge skal være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt, er det viktig at elevene både får kunnskap, ferdigheter og holdninger som kan anvendes i møte med nærområdenes utvikling. Samtidig er de nevnte kritiske spørsmålene fra elevene om reell medvirkning i urbane utviklingsprosesser dessverre legitime. Til tross for at elevene vet at de er fremtidens generasjon, kan man stille spørsmål ved den reelle muligheten de får til å være nåtidens samfunnsborgere gjennom inkluderende medvirkningsprosesser. Svaret på dette er både ja og nei. På den positive siden skjer det viktige endringer i et forsøk på å inkludere flere grupper i medvirkning til en bærekraftig utvikling av nærområder. Likevel er kanskje svaret også negativt siden en økende tendens til urbanisering også har en skyggeside hvor planprosesser effektiviseres og markedskrefter ofte blir drivkraften i utviklingen. Dette kan skyve grupper ut av medvirkningsprosessen, deriblant de unge. Høye krav til faglig kompetanse, komplisert fagspråk og manglende tilgjengelighet og oversikt over utviklingsprosesser i nærområder kan mildt sagt dempe de unges motivasjon til å medvirke. Spires nærmiljø-prosjekt i skoler tilstreber å ta for seg viktige elementer i bærekraftig utvikling av nærområder, samtidig som man belyser medvirkningsprosesser i denne utviklingen. Demokrati og medborgerskap handler om mer enn å stemme ved valg når man har nådd stemmealder. Det handler også om reell mulighet til å påvirke samfunnet rundt oss. Nemlig å være skodd med de kunnskapene og ferdighetene som trengs, i møte med tilrettelagte og tilgjengelige medvirkningsprosesser for de unge, dagens samfunnsborgere. Spire søker vikarierende prosjektkoordinator i et 70 % engasjement! Engasjementets varighet er satt til ett år fra oppstart, med mulighet for forlengelse (videreføring avhenger av midler til prosjektet). Prosjektkoordinatoren skal videreføre et skoleprosjekt hvor Spire samarbeider med videregående skoler om utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Prosjektet består i å finne og samarbeide med skoler som ønsker å gjennomføre et tverrfaglig undervisningsopplegg utviklet av Spire. Undervisningsopplegget er i dag for Vg1 og tar for seg bærekraftig utvikling med fokus på klimaendringene. Formålet er å utvikle handlekraftig ungdom med tro på egen påvirkningskraft, et positivt syn på at framtida lar seg påvirke og endre. Et mål i løpet av våren 2021 er å utvikle en interaktiv nettportal med undervisningsopplegg, hvor innholdsproduksjon og kvalitetssikring av opplegg blir en sentral del av arbeidsoppgavene. Det er også et mål å involvere Spires lokallag i større grad i å nå ut til skoler i resten av landet. Stillingen forutsetter god kjennskap til skolesystemet, samt god evne til å strukturere eget arbeid og ta initiativ. Stillingen innebærer, men er ikke begrenset til følgende arbeidsoppgaver:
Ønskede kvalifikasjoner:
Vi tilbyr:
Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. En del reising vil forekomme. Tiltredelse: Snarest. For mer informasjon, kontakt Spire ved: Prosjektkoordinator Hilde Storhoug: hildestorhoug@spireorg.no eller Generalsekretær Erlend Olafsrud: erlend@spireorg.no Skriftlig søknad med CV sendes til hildestorhoug@spireorg.no innen 7. februar. Aktuelle kandidater innkalles til intervju i løpet av uke 6/7. Om Spire Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å endre de strukturene i verden som fører til urettferdighet og negative konsekvenser for miljø og klima. Spires arbeid drives i stor grad av frivillige studenter og andre unge voksne som ønsker å gjøre en forskjell i verden. Vi arbeider politisk og med informasjonsspredning for å skape en forandring i verdenssamfunnet. Våre hovedtema er matsikkerhet, klima, handel og bærekraftig byutvikling. Syns du det er urettferdig at dagens økonomiske system prioriterer kortsiktig profitt foran mennesker og miljø? Har du lyst til å påvirke politikken som føres, spre informasjon, arrangere aktiviteter, få ny kunnskap og møte nye mennesker? Da er Spire noe for deg! Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon for unge voksne som arbeider for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Spire ser de store sammenhengene i verden, og jobber derfor med flere forskjellige områder. Vi har fem politiske utvalg som sitter i Oslo og arbeider med våre kjerneområder. Utvalgene arbeider politisk med å utvikle og fremme Spires synspunkter. Utvalgene møtes en gang i uken hvor de arbeider med kampanjer, arrangerer debatter og arrangementer, skriver kronikker og høringsinnspill, sitter i samarbeidsnettverk, deltar i internasjonale konferanser, og møter lokale, regionale og nasjonale politikere. Våren 2021 søker vi nye medlemmer til Byutvalget, Handelsutvalget og Matutvalget. Gjennom å være med i et utvalg får du muligheten til å lære mye om politikk, utvikling og bærekraft, være med på å utforme og påvirke politikk, og møte andre unge engasjerte. Dersom du er interessert i å bli med i et politisk utvalg kan du sende noen ord om deg selv og hvilket utvalg du har lyst til å være med i til christian@spireorg.no innen 22. januar. Mer informasjon om utvalgene under bildet. Byutvalget
Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i urbane områder. For å få til en bærekraftig framtid er det nødvendig å møte utfordringene der de skjer. I Byutvalget jobber vi for bærekraftig byutvikling nasjonalt og globalt. Vi jobber for byer som tar vare på både mennesker og miljø, hvor alle har en plass, blir hørt og tatt vare på. Utvalget arbeider med å utvikle og fremme Spires politikk bl.a ved å utvikle og gjennomføre kampanjer, skrive kronikker og høringsinnspill, møte politikere, delta på konferanser og arrangere debatter og andre arrangementer. Byutvalget jobber for tiden mye med medvirkningsprosesser i arealplanlegging og for å få urban bistand på agendaen. Byutvalget møtes hver uke på onsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Byutvalget kan du ta kontakt med koordinator Amalie Hilde, på amalie@spireorg.no Handelsutvalget Handel er ikke et mål i seg selv, men et av mange virkemidler i utvikling av et lands produksjonsstruktur, økonomi, sysselsetting og uavhengighet. Spire er ikke mot handel, men mener dagens spilleregler og systemer er urettferdige og påfører jorda og samfunn store negative konsekvenser. De fattige landene og aktørene taper i møte med mektige land og selskaper, dette fører til en urettferdig utvikling av verdenssamfunnet. Handelsutvalget jobber for tiden med en kampanje om globale verdikjeder og følger hele tiden utviklingen som skjer med bilaterale handelsavtaler og innad i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Handelsutvalget møtes hver uke på tirsdager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Handelsutvalget kan du ta kontakt med koordinator Caroline, på caroline@spireorg.no Matutvalget Spire er opptatt av at alle skal ha nok mat både i dag og i framtida. Når en milliard mennesker sulter eller lever på grensa til sult, er vi i dag langt fra målet, spesielt når vi egentlig har muligheten til rettferdig fordeling av mat til alle. Vi vet også at verdens befolkning kommer til å vokse de neste årene, og at vi kommer til å ha behov for mer mat. Dette er et problem som både må og kan løses med de rette politiske virkemidlene! Matutvalget arbeider med å spre informasjon til den norske befolkningen og påvirke politikerne våre. Derfor deltar vi aktivt inn i Norges nye handlingsplan på bærekraftige matsystemer, deltar på internasjonale og nasjonale konferanser om matsikkerhet og er tydelige i den offentlige debatten. Matutvalget møtes hver uke på mandager og har åpne møter i løpet av januar om du er nysgjerrig. Vil du være med i Matutvalget kan du ta kontakt med koordinator Anne-Berit, på anneberit@spireorg.no 'En tredje rullebane på Gardermoen er helt enkelt en dårlig idé. Utbyggelsen vil gå på bekostning av viktig jordvern for matsikkerhet og naturmangfold, bidra til økte klimagassutslipp og føre til støy. Det vil også koste enorme summer som vi kunne brukt på nødvendige miljøtiltak. I tillegg ser vi det antatte behovet for en tredje rullebane slettes ikke er nødvendig med økte muligheter for digitale møter og reduserte jobbreiser' sier leder i Spire, Julie Rødje. Spire har lenge vært imot utbyggingen av en tredje rullebane på Gardermoen, som bunner i at klimaet åpenbart ikke tåler dagens allerede høye utslipp. Dette betyr at en tredje rullebane vil kun bidra til økt utslipp som medfører større skade på miljøet. Når regjeringa i tillegg har satt som mål at Norge skal kutte 50-55% klimagassutslipp, kan vi ikke samtidig legge opp til store utslipp og økt flytrafikk. Vi vet også at en slik utbygging ville gått på bekostning av jord med høy kvalitet. 3.rullebane er dårlig for klima, naturen og økonomien. Sammen med en rekke organisasjoner har vi skrevet et felles brev til samferdselsminister Knut Arild Hareide og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Vi trenger ingen tredje rullebane på Gardermoen
Avinor planlegger fortsatt for at det skal bygges en tredje rullebane på Gardermoen, for å kunne øke trafikken ytterligere. Organisasjonene bak dette brevet er uenige i det fordi en ny rullebane og ringvirkningene av den gir høyere klimagassutslipp og mer støy og vil beslaglegge store arealer, derav verdifulle jordressurser. Avinor sier at prosjektet vil bli utsatt som følge av utfordringene i luftfarten på grunn av covid 19, men vil ikke skrinlegge prosjektet. Behovet for en tredje rullebane er høyst usikkert, og de negative effektene er store. Vi ber derfor om følgende: • Gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033 eller ny eiermelding om Avinor må det slås fast at arbeidet med planlegging av en tredje rullebane må stanses. • Planprosessen for luftfartsinfrastruktur må likestilles prosessen for store vei- og baneutbygginger. • Dagens virkemidler som stimulerer flytrafikken, må fjernes. Sammen med andre virkemidler må dette hindre at flytrafikken vokser opp til gamle høyder. Nordmenn flyr svært mye Fly står for halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser. Flytrafikken er en betydelig støykilde. Flere studier viser at flystøy gir økt helserisiko for dem som bor i nærheten av flyplasser. Ser vi bort fra situasjonen nå under covid-19, har flytrafikken i og til/fra Norge vært svært stor. I Europa var det er bare øystatene Island, Malta og Kypros som har flere flypassasjerer fra sine flyplasser enn det Norge har, målt per innbygger. Tross vesentlig flere innbyggere i Sverige var det flere flypassasjerer fra norske enn fra svenske flyplasser.3 Tre av Europas fjorten mest trafikkerte flyruter var i 2018 norske innenlandsruter (Oslo–Trondheim, Oslo– Bergen og Oslo–Stavanger). Det er utenlandstrafikken som har hatt den kraftigste veksten i antall passasjerer. Også veksten i klimagassutslippene fra denne trafikken har vært stor, til tross for mer drivstoffeffektive fly. Fra 2002 og fram til 2018 har utslipp av klimagasser fra flytrafikken fra Norge til utlandet økt med nærmere 140 prosent. Det høye trafikknivået og en fortsatt trafikkvekst stimuleres ytterligere av blant annet følgende: • Det er ingen CO2-avgift på flytrafikk over landegrensene, altså for utenlandstrafikken til og fra Norge. • Flytrafikken ut av EU/EØS-området er ikke en del av EUs kvotesystem. • Det er fritak for merverdiavgift på flyreiser til og fra utlandet. • Flytrafikken til og fra utlandet subsidieres gjennom en ulogisk taxfree-ordning. Internasjonalt, utover EU, er det heller ingen løsninger i sikte som vil bringe luftfartens klimautfordringer i tråd med Parisavtalen. Den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO jobber med et markedsbasert system, men det er blitt sterkt kritisert for blant annet å ha altfor svake ambisjoner. For å påskynde trafikkveksten har statlige Avinor operert med et mål om at antall langruter til og fra Norge skal økes, og selskapet har til og med en bonusordning som premierer flyselskap med trafikkvekst, i motsetning til Samferdselsdepartementets belønningsordning som premierer byer som greier å redusere biltrafikken – og Avinor har i tillegg også en tilskuddsordning for å støtte nye, kommersielle flyruter. Mengden flyreiser påvirkes i stor grad av både pris og inntekt.6 Særlig er fritidsreiser følsomme for prisendring. Det betyr at det er store muligheter for å styre etterspørselen etter flyreiser med økonomiske virkemidler. Nå får nok være nok. Regjeringen bør gi et tydelig signal om at flytrafikken ikke får vokse tilbake til gamle høyder. Det vil skape større forutsigbarhet for en bransje som sliter. Usikkerhet om framtidig trafikkutvikling Forventninger om fortsatt trafikkvekst ligger til grunn for planene om en tredje rullebane på Gardermoen. Ifølge Meld. St. 30 (2016–2017). har dagens to rullebaner en kapasitet på 85–90 flybevegelser per time. Avinor mener at denne kapasitetsgrensa tilsvarer om lag 35 millioner passasjerer og anslo tidligere at den vil nås rundt 2030. Nå, med fortsatt uante konsekvenser av covid-19, anslår Avinor at behovet for ny rullebane vil komme 5–10 år seinere. I 2019 var trafikken på 28,6 millioner passasjerer. Med den nye terminalen, ferdigstilt i 2017, har flyplassen en terminalkapasitet på 32,5 millioner passasjerer. Med ytterligere planlagte terminalutvidelser kan kapasiteten økes til 42 millioner passasjerer. Det har alltid vært usikkerhet omkring trafikkprognoser og luftfartens utvikling. Dette er ikke blitt mindre nå. Økt klimabevissthet begynte å slå inn før covid-19, og i Sverige førte dette til en merkbar reduksjon i flytrafikken. Covid-19 har naturligvis tatt bort inntektsgrunnlaget for mye av flytrafikken mens pandemien pågår, men de langsiktige effektene er mer interessante. Bruken av digitale kommunikasjonsløsninger har økt kraftig, og av dette kan det bli permanente endringer i det fysiske reisebehovet, noe som er både kostands- og tidsbesparende for virksomheter og arbeidstakere. Videre kan det også oppstå varige endringer i turismen, kanskje i retning av mer kortreiste ferier. Planene om tredje rullebane er et ledd i en konkurranse mellom hovedflyplassene i Norden om langruter til andre kontinent. En slik konkurranse vil med stor sannsynlig øke den totale flytrafikken og dermed dens klimagassutslipp og støybelastning. Men den er også en økonomisk risiko, både for statlige Avinor og for de andre berørte flyplassene – og denne risikoen er neppe blitt mindre av økt klimabevissthet og ekstra usikkerhet som følge av covid 19. Det er nemlig ikke små beløp som investeres på Gardermoen. Ny terminal til 14 milliarder kroner var ferdig i 2017. Ytterligere terminalutvidelser ligger på tegnebrettet. Hvor mange milliarder en tredje rullebane vil koste, har vi ikke sett oppdaterte anslag på. Konkurransen mellom flyplassene kan gi en betydelig overkapasitet. Når investeringene først er gjort, må de nedbetales – eller tapet må minimeres. Det vil sannsynligvis redusere politikernes vilje til å iverksette nødvendige miljøtiltak, og det vil også kunne slå beina under satsing på jernbanen som alternativ til fly på kortere distanser. En rapport fra European Environmental Agency peker på risikoer for såkalte «lock-in»-effekter innen luftfart og sjøfart samt andre barrierer som må overvinnes for å redusere miljøulempene fra denne typen transport. Store negative konsekvenser for lokalsamfunn og jordressurser En ny rullebane krever store arealer. Over 3000 dekar dyrkbar og dyrka jord vil gå tapt som en direkte konsekvens av den planlagte rullebanen. I tillegg kommer nedbygging av verdifulle matjordressurser og andre områder som følge av etablering av annen arealkrevende nærings- og handelsvirksomheter nær flyplassen og i aksen mellom denne og hovedstaden som utløses av flyplassekspansjonen. Behovet for å ta vare på jordressursen blir bare større og større når presset for nedbygging øker fra mange hold. Vi trenger god jord for å produsere mat til en økende befolkning globalt og her hjemme. Global usikkerhet, som forsterkes av klimaendringene, setter spørsmålet om matvaresikkerhet enda høyere opp på agendaen. Rullebanen vil bli en potensiell forurensingskilde over det enorme grunnvannsbassenget under stein- og grusmassene på Gardermoen. Og ifølge masterplanen for Oslo Lufthavn fra 2012 vil ny rullebane ha store negative konsekvenser for Elstad landskapsvernområde, som har unike grytehullsjøer. Enda en rullebane gjør at nye områder vil få direkte overflygninger, med nye inn- og utflygningstraseer. Antall beboere i de omkringliggende kommuner som plages av støy, vil øke betraktelig. Støybelastningen fra flytrafikken rundt Gardermoen er allerede stor, og vi frykter at den vil bli enda større som følge av ny rullebane og økt trafikk. Både veksten i flypassasjerer og de indirekte effektene vil øke presset på transportårene i regionen ytterligere. Mer veitrafikk vil gi ytterligere lokale miljøulemper i form av blant annet støy og svevestøv. Kapasiteten på jernbanen vil fylles fortere opp, og flere flytog vil gi mindre muligheter for å utvide den øvrige togtrafikken til regionens beste. Eventuelle behov for ny utbygging av infrastruktur som utløses av en tredje rullebane, vil gi ytterligere arealekonflikter i form av press på matjord og natur og i tillegg koste store beløp. Nye teknologi – muligheter og usikkerhet Den økte kapasiteten som ny rullebane gir, vil utløse en ny trafikkvekst med tilhørende økte klimagassutslipp. Dette står i sterk kontrast til at Norges og verdens klimagassutslipp må reduseres raskt og mye. Vi har et gjenværende utslippsbudsjett å forholde oss til, og jo lengre tid det tar før vi greier å kutte signifikant, jo mer drastiske tiltak må iverksettes seinere. Vi kan ikke lenger bare lene oss tilbake og håpe på at ny teknologi en gang i framtida vil redusere våre klimagassutslipp. Teknologi vil kunne bidra til utslippskutt i luftfarten, men vi har ikke råd til at disse gevinstene spises opp av at trafikken igjen vokser, kanskje til og med over 2019-nivået. På kort sikt er det mer energieffektive fly og bruk av biodrivstoff som ofte trekkes fram som utslippsreduserende tiltak. Alternative drivstoff kan redusere sektorens klimagassutslipp, men gevinsten er usikker. Biodrivstoff er en knapp ressurs. Hele verden må kutte sine utslipp raskt og mye, i alle sektorer. Mengden bærekraftig og klimavennlig biodrivstoff vil neppe kunne dekke mer enn en brøkdel av behovet globalt, og da er det høyst usikkert om det gir noen gevinst å bruke bioressursene i luftfarten kontra i andre sektorer. Allokering av knappe bioressurser må gjøres med tanke på å oppnå størst miljøgevinst globalt. Og det er viktig at høsting av bioressurser ikke skaper nye klima- og andre miljøutfordringer. Hensynet til naturmangfold og karbonlagring i skog står her sentralt. Også bruk av syntetisk drivstoff produsert av elektrisitet og CO2 (såkalt e-fuel) har en usikker klimaeffekt. Kraftbehovet vil være stort, noe som kan redusere mulighetene for klimagassreduksjoner i andre sektorer eller bidra til ytterligere tap av naturmangfold som følge av kraftproduksjon. Og om CO2-kilden er gass som alternativt kunne vært gjenstand for stabil lagring, vil klimaeffekten kunne være null. Alternative drivstoff for forbrenningsmotorer framstår derfor ikke som noen løsning som kan forsvarer en vekst i trafikken. Hver ekstra dråpe drivstoff som trengs til flytrafikken, vil fører til at det er mindre bioressurser tilgjengelig til andre formål. Helelektriske fly vil sannsynligvis komme på kortere ruter med lav trafikk, men det vil neppe bidra til signifikante utslippsreduksjoner fram mot 2030. Widerøes innenlandstrafikk sto i 2019 for om lag 5 prosent av drivstoffsalget til luftfarten i Norge. Skulle vi komme dit at helelektriske løsninger vil kunne tas i bruk på mer enn kortbanetrafikken, vil det oppstå mange spørsmål og behov for nytenking, også i debatten om en tredje rullebane. Er det virkelig en ny rullebane for store fly det da er behov for? Risikoen for feilinvesteringer kan øke ytterligere. Andre elektriske løsninger er også aktuelle, men det er en lang vei å gå, og det gjenstår mange ubesvarte spørsmål med tanke på blant annet energibruk og øvrige miljøkonsekvenser. Å legge enda mer arealer under asfalt eller betong er uansett ingen løsning for framtida, som trenger mer bærekraftig matproduksjon, intakte økosystemer og friluftsområder til beste for folkehelsa. Dette ligger fast, uavhengig av flyteknologi og drivstoff. For å takle miljøutfordringene fra luftfarten trengs det mange tiltak og virkemidler, og det framstår ingen «quick fix». Ny teknologi vil være viktig, men effektene vil komme gradvis over lang tid – og kan fort utliknes av trafikkvekst, i en periode der det trengs kraftig utslippsreduksjoner og andre miljøforbedringer for befolkningen. Derfor vil det også være nødvendig å dempe etterspørselen. Oppsiktsvekkende plan- og beslutningsprosess Det er vanskelig å forstå at en tredje rullebane i prinsippet ikke trenger å behandles av Stortinget. Gjennom Avinors eiermelding ga Stortinget i juni 2017 selskapet grønt lys til videre planlegging, men den endelige avgjørelsen av en slik sak med så store konsekvenser skal fattes av Samferdselsdepartementet. Avinor er heller ikke – i motsetning til hva som kreves for veier og jernbaner – pålagt å gjennomføre såkalte konseptvalgutredninger med ekstern kvalitetssikring, som må vurdere alternative løsninger på utfordringene enn bare å bygge ut enda mer infrastruktur. Dette poenget er ikke blitt mindre aktuelt nå, med økende usikkerhet som følge av økt klimabevissthet, direkte og indirekte konsekvenser av covid-19 samt nye mulige teknologiske løsninger. Motstanden mot en tredje rullebane er stor. Ved Stortingets behandling av Avinors eiermelding ville Høyre og Fremskrittspartiet at selskapet fortsetter planlegging, men tok ikke stilling til utbygging. Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har alle tatt et klart standpunkt mot utbygging. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartiet har bedt om at saken forelegges Stortinget for behandling før eventuell konsesjon for utbygging gis. Det er med andre ord ikke flertall på Stortinget for den beslutningsprosessen Høyre og Fremskrittspartiet la opp gjennom Avinors eiermelding i 2017. Debatten om lufthavnutvidelser pågår flere steder i verden. Planene om utbygging av en tredje rullebane på Heathrow i London er kjent ugyldige av ankedomstolen, da utvidelsen av flyplassen strider med Parisavtalen. I dag kom regjeringas klimamelding. Solberg har helt rett når hun sier klimapolitikk ikke én ting, men summen av alt. Dessverre gjenspeiles ikke dette i selve meldinga. Skal Norge ta sitt historiske ansvar for dagens stadig økende miljøødeleggelser må målsettingen styrkes. ‘Stadig flere kjenner de tøffe konsekvensene av Norges manglende miljøtiltak. Vi må kutte minst 60% av våre utslipp. Hvis denne planen er det ‘historiske taktskifte’ Rotevatn hevder, er det svært bekymringsverdig’ sier leder i Spire, Julie Rødje som samtidig er positiv til at Klimameldinga viser en plan for hvert år. Målene i Parisavtalen tilsier Norge må kutte minst 55%. Det er derfor nødvendig med en helhetlig klimaplan. Likevel har regjeringa gjort minimalt for å redusere utslipp i kvotepliktig sektor. Norsk eksport av fossile utslipp er ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Klimakrisa bryr seg ikke om landegrenser. ‘I klimameldingen fortsetter regjeringen å prioritere miljøskadelig, usikker industri. Vi vet at jordkloden ikke tåler mer olje- og gass, og det er derfor uansvarlig med minimale utslippskutt på en sektor som må utfases’ fastslår Rødje og henviser til UNEP-rapporten ‘Production Gap Report’ som viser at Norge er det landet med de beste forutsetningene til å fase ut olje- og gassutvinning. Naiv tro på grønn vekst og teknologioptimisme Solberg fremhever også i fremleggelsen av klimameldingen at økonomisk vekst er en forutsetning for kutt i utslipp. Dette til tross for at all empiri viser noe annet. ‘Økonomisk vekst, klimagassutslipp og overbruk av naturressurser henger uløselig sammen på global skala. Målet om økonomisk vekst er derfor et farlig sidespor. Vi står overfor to avgjørende samfunnsoppgaver: løse klima- og naturkrisa og redusere ulikhet i makt og rikdom. Da er dette som må være målet, ikke vekst for vekstens skyld’ sier Rødje. Videre har Solberg og Rotevatn har uttrykket en nærmest blind tro på teknologiske løsninger for å redusere klimagassutslipp. Blant annet skisseres elbilsatsning og industriell karbonfangst- og lagring. ‘Dessverre belager mye av dette seg på usikkerhet og teknologi vi fortsatt ikke har eller ikke vet i hvilken grad vil bidra. I tillegg medfører det ofte høye kostnader’, sier Rødje som fremhever videre hvilke løsninger Spire gjerne ville sett mer av: ‘Vi savner et sterkere fokus på naturlig karbonfangst i jord og myr, samt bevaring og ikke kun restaurering av natur. Dette er både billigere, og har den goden at det også bidrar til økt biologisk mangfold og matsikkerhet. Det er slike tiltak, som har en rekke positivt forsterkende effekter vi virkelig trenger i møte med både en klima- og naturkrise’. Trenger en sosialt rettferdig klimapolitikk Bærekraftige valg må oppmuntres og gjøres enklere og billigere. Samtidig kan vi ikke legge ansvaret på enkeltmennesket alene. ‘Vi blir alle nødt til å gjøre endringer i livene våre. Samtidig må de som har best forutsetning og høyest inntekt betale den største prisen. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig, og ta hensyn til forhold som bosted, inntekt, helse og familiesituasjon. Hvis ikke bidrar vi til å øke forskjellene i landet, noe som verken tjener miljøet, tilliten i befolkningen eller samholdet’ påpeker nestleder i Spire, Elise Åsnes Spire er glad for en gradvis økende karbonavgift. Det er samtidig viktig at det sikres en rettferdig fordeling av disse midlene. Det bør derfor utvikles en konkret plan for hvordan befolkningen skal få disse inntektene tilbake. Bli med å starte opp et lokallag for Spire, da vel! Eller bli med i et våre eksisterende lokallag.
Har du lyst til å bruke litt av din fritid til å jobbe for en bærekraftig og rettferdig verden? Kanskje du har sittet mye inne og har lyst til å engasjere deg i noe større en deg selv? Savner du et felleskap som er interessert i utvikling og miljøspørsmål? Da er vi interessert i å komme i kontakt med deg! I løpet av januar ønsker Spire starte opp nye lokallag i forskjellige studentbyer i Norge og vi ser etter nye Spirer som vil være med på laget! Å være med å starte opp et nytt lokallag er utrolig gøy! Som medlem i Spire kan du være med å påvirke politikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Ved å starte opp et lokallag kan få muligheten til å lære massevis om bærekraft på en praktisk og sosial måte. Du må absolutt ikke være ekspert på landbrukspolitikk eller klimaavtaler for å være med. Et lokallag er som regel satt sammen av mange ulike typer mennesker med ulike interesser og kvaliteter. Noen har Parisavtalen i hodet, og skriver kronikker til Aftenposten, mens andre er gode på å skape gode relasjoner til andre organisasjoner og politikere. Andre er mer praktisk anlagt og vil sette opp en workshops, seminarer eller fikse-kvelder. Noen sørger for at det alltid er god stemning på møtene og arrangerer sosiale kvelder, mens andre tar hånd om økonomistyringen. I Spire er du velkommen som du er, og uansett hvor mye eller lite du kan om miljø og utvikling vil du lære utrolig mye gjennom ditt engasjement i Spire. Som en del av Spire nasjonalt vil du ha muligheten til å være med på hyggelige hytteturer, spennende seminarer og være med å bestemme hva vi skal jobbe med i tiden som kommer! Alt som trengs for å bli med å starte opp et lokallag er at du og minst to andre vil være med å jobbe for en bærekraftig og rettferdig verden. Vil du lære mer om Spires politikk kan du finner du mye interessant her. I 2021 har vi spesielt fokus på å sette lys på grensene for økonomisk vekst, blant annet gjennom kampanjen vår Grønn Overvekst. Les mer her. Høres det ut som noe for deg? Ta kontakt med organisasjonsrådgiver Sigrid på sigrid@spireorg.no Fortell litt deg selv og stedet du bor, så hjelper vi deg i gang for å få på plass et lokallag eller melde deg inn i et av våre eksisterende lokallag! Vi er spesielt interessert i å starte opp lokallag i Hamar og Kristiansand så dette er en liten ekstra oppfordring til å ta kontakt! |