Matjorda trenger et juridisk vern, sier Spire, Bygdeungdomslaget og flere andre organisasjoner i denne felleskronikken som var på trykk i Stavanger Aftenblad 27. februar.
Bare tre prosent av Norge brukes til matproduksjon, og bare en tredjedel av dette arealet er egnet til å produsere matkorn. For hvert eneste dekar matkornjord som dekkes av asfalt har vi mistet muligheten til årlig å produsere tusen brød, i all fremtid. Matjord er en forutsetning for all matproduksjon, og er en ikke-fornybar ressurs. I en verden med stadig flere munner å mette må vi verne om det produksjonsgrunnlaget vi har. Norge trenger en jordvernpolitikk som av hensyn til framtidige generasjoner sikrer disse viktige produksjonsressursene. Den brutale sannheten er at vi har bygd ned over 310 000 dekar matjord de siste 20 åra, noe som tilsvarer 48 500 fotballbaner. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Landets befolkningsvekst innebærer at stadig flere trenger korn på bordet og tak over hodet. Mye av denne veksten skjer i og rundt byene. Landets beste jordbruksarealer er under stadig press på grunn av bygging av veier, boliger, næringsbygg og så videre. Dette kan vi bygge mange steder, men det fulldyrka jordbruksarealet vårt utgjør kun 1,6 dekar per innbygger. Dette er et historisk lavt tall. Til syvende og sist er mat vårt mest grunnleggende behov. Tendensen med at jordvernet viker for andre interesser må snu - nå er det på tide å styrke jordvernet. Det er ikke bare i Norge vi får flere munner å mette. Norge må ta sin del av ansvaret med å produsere mat til en økende befolkning i hele verden og der en milliard mennesker lever på, eller under, sultgrensa i dag. Klimaendringene truer verdens matproduksjon og et styrket jordvern er både solidarisk og god beredskapspolitikk. Venstre har i Stortinget fremmet et forslag om en helhetlig jordvernplan. Dette er et viktig steg i riktig retning. Kunnskapsgrunnlaget må forbedres, blant annet gjennom bedre kartlegging av matjordas kvalitet. Kommunene må ta hensyn til faglige råd tidlig i planleggingsprosessen. Det er stortingspolitikernes ansvar og regjeringens plikt å se på jordvernet fra et nasjonalt perspektiv, og å ta det helhetlige samfunnsansvaret som matforsyning er. Dette kan en helhetlig jordvernplan bidra til. Matjorda trenger et juridisk vern, og myndighetene må gi klare føringer, slik at fornuftig og langsiktig forvaltning av matjorda vinner over kortsiktig økonomisk gevinst. Dyrket og dyrkbar jord bør gis et juridisk vern som i utgangspunktet forbyr nedbygging, og behandling av dispensasjonssøknader bør ligge hos landets sentrale myndigheter. Rom for dispensasjon bør kun gis i tilfeller der arealene utnyttes svært effektiv, og hvor det hele er ledd i en helhetlig plan som reduserer arealinngrep totalt sett. Våre knappe jordressurser må forvaltes og bevares for framtidige generasjoner. Vi står sammen for å styrke jordvernet. Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Bygdeungdomslag Mari Gjengedal, leder i Spire Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom Einar Enger, styreleder i Norske Felleskjøp Arnstein Vestre, leder i Natur og ungdom Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke Tysdag 18. februar arrangerte Spire alliansemøte. På møtet kom representantar frå heile 19 ulike organisasjonar- det viser at Framtidsombodet engasjerer og interesserer! I fjor valde 29 organisasjonar å støtta kampanjen. I desse finst det mykje erfaring, kunnskap og kompetanse som me i Spire kan dra nytte av. På møtet kom alt frå Forfattaranes Klimaaksjon 110b og re:act til Ungdommens Røde Kors og SU. Alle har dei ulike utgangspunkt for å gje si støtte kampanjen. Berre med ei slik brei samanslutning av støtteorganisasjonar og den legitimiteten dei gir kampanjen, kan Framtidsombodet bli ein realitet ein dag.
Eit mogleg rettsleg argument for eit framtidsombod i den norske forvaltninga finn me i grunnlovsparagraf 110b, som mellom anna seier at ”Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.” Difor hadde me invitert leiar i Norsk Klimastifting og tidlegare høgsterettsdommar Pål W. Lorentzen til å innleia. Han fortalde om den såkalla miljøparagrafen og moglege rettslege grep som kan takast i bruk for å stilla myndigheitene til ansvar for passiviteten deira i møte med klimaendringane. Han uttalte at togradarsmålet ikkje lenger er realistisk og at me står ovanfor ein potensiell klimakatastrofe. Myndigheitene bryt difor ei rettsleg forplikting og opptrer rettsstridig og aktlaust når dei ikkje fylgjer 110b. Han meinte at kampanjen for eit framtidsombod bør bruka paragrafen aktivt retorisk, og at denne kan vera eit viktig fundament for Framtidsombodet. Andre innleiar var styreleiar i LNU, Stian Seland, som fortalde om kvifor paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjonar valde å stilla seg bak kampanjen. Ungdom veit ikkje kva dei skal gjere i framtida og er tent med ei betre verd, i tillegg er det ei gruppe som i liten grad blir definert og gitt noko real innverknadskraft. Eit framtidsombod vil kunne fungera som eit viktig korrektiv til dette. På møtet fortalde òg kampanjeleiar Lina Hamre om planane til kampanjeutvalet, og om korleis me jobbar for å få politisk støtte og gjera konseptet om eit framtidsombod allment kjend. Etter ein pause med noko for å auka blodsukkeret, fekk ei aktiv forsamling høve til å myldra idear om korleis dei ulike organisasjonane kan bidra til kampanjen. Mykje gode og konstruktive forslag kom fram. Kampanjeutvalet ser fram til vidare samarbeid med desse flotte organisasjonane framover våren! Bli kjent med månedens spire, Mari Aspen. Mari er leder Spires internasjonale utvalg og sitter i kjernegruppa, Spires styre. Hvem er du?
Jeg er Mari, en 24 år gammel jente fra Bergen, men for tiden bor jeg i Oslo og studerer utviklingsstudier. Jeg er veldig glad i musikk, filmer, reising og organisasjoner som bryr seg om viktige ting! Hva driver du med i Spire? I Spire er jeg internasjonalt ansvarlig, som vil si at jeg sitter i Kjernegruppen og skal sørge for å få frem sakene som gjelder blant annet samarbeidet vi har med våre partnerorganisasjoner i Sør. I tillegg leder jeg det internasjonale utvalget, som har ansvaret for det internasjonale arbeidet i Spire. Hvorfor velger du å engasjere deg i internasjonale spørsmål? Jeg har alltid brydd meg om rettferdighet, og jeg synes jeg har både et ansvar og gode muligheter til å gjøre det jeg kan for å bidra til å rette opp urettferdigheten som finnes i verden. Vi har det jo såpass greit her i Norge, at jeg føler jeg har overskudd til å gjøre noe for andre som ikke har de samme forutsetningene som jeg har fått! Hvorfor engasjerer du deg i akkurat Spire? Det er en organisasjon hvor man har veldig mange muligheter og får jobbe med det man interesserer seg for. Man får stort spillerom til å velge både saker å engasjere seg i og måter å gjøre det på. Jeg synes også at Spire har et veldig godt perspektiv på sammenhengen mellom de ulike temaene de jobber med, og hvordan alt til sammen vil skape en bærekraftig fremtid. I tillegg er det masse fine folk i Spire og et åpent miljø som jeg trives godt i! Hva er det beste minnet du har fra Spire? Det beste minnet tror jeg også er det travleste og mest frustrerende, men i høst var jeg med på FNs klimatoppmøte i Warszawa. Det var kult å være der og se hvordan det hele foregår, og å kunne komme med innspill til de norske forhandlerne. Vi fikk både et innblikk i de travle dagene til forhandlerne og muligheten til å følge forhandlingene, selv om de ofte gikk treigt og dreide seg om små detaljer som ikke syntes å gå noen vei. Det var spennende å være med på. Også kan jeg nevne julebordet vi hadde i desember. Det var kjempegøy og koselig. Hvilken farge er det på tannbørsten din? Å, den er veldig fin! Den er hvit, men den har bilder av røde jordbær foran. Så den liker jeg godt, bare synd det ikke er tungebørste på den. Hva liker du aller best å gjøre? Noe av det beste jeg vet er lange bussturer om sommeren. Spesielt å kjøre rundt i Norge og ha musikk på øret, når jeg kan sitte i mange timer og bare tenke og leve i mitt eget hode. Det er koselig! Representantar frå Venstre har fremja eit forslag om å utarbeida ein heilskapleg jordvernplan. Me stilte, i likskap med fleire andre organisasjonar, til open høyring i dag for å møta politikarane og fortelja dei kor viktig jordvernet er. Me menneske er i stadig evolusjon, men enkelte ting endrar seg lite. Ein av konstantane er tendensen til å setja kortsiktig vinning over framtidig vinning. Dette har mellom anna vorte påpeikt av økonomen Katrine Nyborg i skildring hennar av det økonomiske menneske. Medan Homo Oeconomicus, økonomane sin idealtype for menneskeleg økonomisk tenking, alltid vil maksimera økonomiske nytte, er me ekte menneske skrudd saman noko annleis. Me har mellom anna evna til å tenkja på andre enn oss sjølve, og til å tenkja på andre ting enn pengar. Desverre har me òg nokre irrasjonelle eigenskapar som gjer at me lett vel vinning i dag framfor større vinning i framtida. Dette kan vera dumt for enkeltindivid, men dess mykje verre når den kortsiktige tenkinga vert løfta opp på eit kollektivt nivå.
Sidan andre verdskrig har me i Noreg omdisponert omtrent 1,2 millionar dekar dyrka og dyrkbar mark. Dette skjer trass i at berre 3% av landarealet i Noreg kan nyttast til landbruk, og kun 1,3% er av god nok kvalitet til å produsera matkorn. Alle veit at me må ha mat. Dei færraste er så naive at dei trur at andre land vil eksportera maten sin dersom det vert dårlege tider. Me veit altså at det på lengre sikt er risikabelt å bygga ned matjorda. Kvifor gjer me det då? Litt enkelt sagt er det den kortsiktige økonomiske vinninga som vert sett i førarsetet, medan matjorda som skal nyttast både av oss og dei som kjem etter oss vert lagt under asfalt. Venstre har no fremja eit forslag om å utarbeida ein heilskapleg jordvernplan. Forslaget kan du lesa her. Mellom organisasjonane som møtte opp på høyringa var det stor semje om at jordvernet må styrkast. Det vart særleg peikt på at jorda må få sterkare juridisk vern, og at arealdisponering i større grad må reknast som eit nasjonalt (heller enn kommuanlt) anliggande. Det vart påpeikt frå fleire hald at nydyrking er eit dårleg alternativ til jordvern, både fordi me treng den skogen me har til å binda karbon, og fordi dei areala me eventuelt kan dyrka opp ikkje har halvparten så høg produksjonsevne som jorda i pressområda. Me meiner at eit Framtidsombud, som ein politisk uavhengig instans, vil kunna sørga for meir langsiktig tenkning, òg når det gjeld arealbruk og jordvern. Framtidsombodet skal mellom anna bidra med grundige utgreiingar av konsekvensar av dagens politikk. På den måten kan det hjelpa politikarane til å tenkja meir langsiktig slik at dei betre kan forvalta ressursane våre, som dyrebar jord, på ein meir rettferdig og berekraftig måte. Framtidsombodet skal vera framtidige generasjonars talerøyr i dagens politikk. Det skal difor arbeida for ei langsiktig forvalting av naturressursane våre, og sørgja for at regelverk som omfattar desse, slik som ein eventuell jordvernplan, blir overhaldt. For jorda vår er dyrebar, og me treng nokon som kan koma på banen kvar gong andre samfunnsinteresser gløymer dette. Nokon som kan minna oss om at dagens handlingar har ringverknadar for barnebarna våre. Spire meiner at me treng eit framtidsombod i Noreg. |