Spire er aktuell med rapporten ”Soyalandet - den norske soyaavhengigheten - og veien ut”. Rapporten tar for seg politiske løsninger for å øke bruken av norske ressurser og dreie norsk matproduksjon i en mer bærekraftig retning. Last ned hele rapporten i boksen til høyre! Soya er ingen selvfølge I løpet av de siste ti årene har den norske importen av soya fra Brasil nær doblet seg, og maten vi spiser er et siste ledd i en kjede som har alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. Men verken bønder eller nordmenn flest syns denne utviklingen er positiv. Vi vil ha norsk mat, og vi vil at norsk mat skal være basert på norske ressurser. Heldigvis er ikke soya er den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. I tillegg kan vi øke den nasjonale kornproduksjonen og doble utnyttelsen av beite sammenliknet med dagens nivå. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires rapport fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk. Dette krever Spire Rapporten omtaler hvilke politiske løsninger som må bestemmes for at vi skal legge om til et matproduksjonssystem hvor norske ressurser blir brukt mer enn i dag. Spires hovedkrav er at soyaimporten må reduseres, og norsk matproduksjon må ta i bruk mer norske ressurser. Dette oppnås gjennom følgende punkter: 1. Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport, samtidig som bøndenes inntekt ivaretas 2. Norge grovfôr- og beiteressurser må lønne seg og utnyttes bedre 3. Forbrukerne må oppmuntres til å kjøpe mat laget på norske ressurser 4. Staten må stimulere til næringsutvikling for norsk fôrproduksjon Disse kravene innebærer blant annet at man må øke prisen på soya og korn, gi mer tilskudd til bønder som utnytter beite og grovfôr, gjør at Nyt Norge-merket omfatter kriterier som garanterer en minimumsandel av norske ressurser, og at det bevilges mer penger til forskning og næringsutvikling av norske fôralternativer. Kravene vil danne grunnlag for Spires arbeid med jordbruksforhandlingene og vårt landbrukspolitiske arbeid i 2015. Bruk #norskeressurser Rapporten understreker at det viktigste er å få en mer realistisk forståelse av hvor “effektivt” et bærekraftig landbruk kan være. Spire mener den norske soyaavhengigheten er et symptom på rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår, som presser landbruket til å levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Produktivitetsvekst i landbruket er muliggjort av soyaimport. Men hvor bærekraftig er et system som gjør at vi må transportere miljøskadelig og lite solidarisk soya over halve kloden mens våre egne ressurser blir liggende brakk? Hva kan vi forvente at landbruket skal kunne levere, og på hvilke premisser? Små endringer er ikke nok: vi trenger en grunnleggende endring av landbruket og ideologiene som styrer det. Spire mener det er på tide med en ordentlig debatt om hvordan vi kan dra norsk landbruk i en mer solidarisk og bærekraftig retning. Soyalandet er et bidrag i den debatten. Er du enig med Spire? Skap blest ved å bruke emneknaggen #norskeressurser på twitter, facebook og instagram! Send gjerne twittermeldinger direkte til politikere. Spire lanserer kampanjen Soyalandet ! Siden mai 2014 har Spires kampanjegruppe jobbet med Spires nye kampanje Soyalandet. Nå har vi gleden av å invitere alle våre venner til kampanjelansering, torsdag 26. februar på Kulturhuset i Oslo. Her slipper vi også den helt ferske rapporten vår «Soyalandet- den norske soyaavhengigheten og veien ut».
Spires kampanje Soyalandet er basert på feltarbeid i Brasil og i Norge, og ser på hvordan og hvorfor det norske landbruket og oppdrettsnæringen har blitt avhengig av importert soyaprotein fra Brasil. Soyaavhengigheten er et symptom på rasjonaliseringspresset som har preget utviklingen i landbruket i flere tiår - landbruket skal levere stadig mer mat ved hjelp av stadig færre bønder og dyr. Denne utviklingen er langt fra rasjonell sett fra et bærekraftperspektiv, og medfører uunngåelig behov for billige kraftfôrråvarer for å holde prisene nede. Fortvil ikke - det finnes løsninger! Men soya er ikke den eneste mulige proteinkilden. I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires feltarbeid fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk. Kom på Kulturhuset torsdag 26 februar kl. 17:00! Så kan du snakke med oss om den norske soyaavhengigheten, høres på appeller og musikk, og ta med deg en flunkende ny rapport hjem! Du finner Facebook event, her. 2015 er av FN utnevnt til året for jord og Matutvalget i Spire vil i forbindelse med dette sette fokus på det komplekse næringsvevet av organismer i jorda som legger grunnlag for hele vår eksistens - og viser at vi trenger en bærekraftig forvalting av jorda. «En nasjon som ødelegger sin jord ødelegger seg selv», skal tidligere amerikansk president Franklin D. Roosevelt ha sagt. I tråd med dette har FN utpekt 2015 som året for jord, og målet er å øke folks kunnskap om jord og dens betydning, øke beskyttelsen av matjord og promotere en bærekraftig forvalting av jorda.
Det er faktisk slik at jord ofte blir neglisjert, til tross for at den er helt essensiell for vår overlevelse. Sola regnes visstnok som kilden til alt liv, men det er planter som gjennom fotosyntesen og et komplekst samarbeid med jorda og livet i jorda skaper næringsstoffer og kalorier til oss, enten som mat direkte eller via andre organismer i næringskjeden. Dr. Elaine Ingham er en jordmikrobiolog som har gjort mye for å fremme en mer helhetlig tilnærming til forståelsen av livet i jorda. I jorda finnes det milliarder av organismer som alle er avhengige av hverandre, sammenlenket i et komplekst næringsvev, på engelsk «the soil food web». I dag driver Elaine Ingham og hennes forskerteam et konsulentfirma som gjør mikroskopanalyser av jord og gir råd til folk som ønsker å legge om til mer bærekraftige dyrkingsmetoder. I begynnelsen av januar holdt Elaine Ingham en workshop i Oxford, England, hvor Spire var til stede. Hva er jord? Jord består av mineraler, organisk materiale, organismer og abiotiske faktorer. Berggrunnen brytes ned av kulde, varme og mikroorganismer til sand, silt og leirpartikler rike på mineraler. Det organiske materialet (herav mye karbon) er rester fra døde planter og dyr, i tillegg til karbohydrater som utsondres av planter, såkalte roteksudater. Organismene er alt levende, slik som bakterier, sopp, mark og nematoder, for å nevne et fåtall. Det abiotiske, ikke-levende, er kjemiske og fysiske faktorer slik som pH, lys og temperatur. Livet i jorda – et komplekst næringsvev Mikroorganismene på det laveste «nivået», bakterier og sopp, danner enzymer som trekker ut mineraler fra sand, silt og leirpartiklene for eget bruk. Disse bakteriene og soppene blir så spist av mikroorganismer på høyere nivåer, og disse blir i sin tur spist av andre. Overflødige mineraler, som organismene på høyere nivå ikke trenger, slippes ut i jorda som avfall, i en løselig form tilgjengelig for plantene. Men det er ikke bare mikroorganismene som forsyner plantene med mineraler; plantene gir noe tilbake til mikroorganismene. All energi en plante behøver, dannes over jorda ved hjelp av fotosyntesen. Det som planten ikke bruker til å vokse, går ned i røttene. Der går en del av denne energien, i form av roteksudater (sukker, aminosyrer og karbohydrater), ut i den omkringliggende jorden, hvor de fôrer bakteriene og soppene nærmest røttene. Det foregår altså en kontinuerlig bytteprosess, hvor planten forsyner mikroorganismene med energi, og mikroorganismene gjennom livssyklusen forsyner planten med livsviktige næringsstoffer. Bakterier limer seg fast til små partikler, røtter og hverandre. Soppene danner tråder som binder sammen disse klumpene til større klumper. Dette, sammen med det organiske materialet, bygger jordas struktur. Organisk materiale Strukturen er viktig for at oksygen og vann skal kunne komme ned i jorda. Organisk materiale, som kan være både dødt plantemateriale og roteksudater, kan holde opp til ti ganger sin egen vekt i vann! Det organiske materialet inneholder som nevnt mye karbon, som blir nedbrutt av bakterier og sopp. En del brukes til formering av mer bakterier og sopp, en del blir sluppet ut i atmosfæren som CO 2 og noe blir igjen i jorda som avfall. Bakterier og sopp bruker ulik mengde med karbon for å formere seg. Omgjort til en enhet sukker, bruker bakterier 20 % til å formere seg, de slipper ut 60 % som CO 2 , og 20 % blir igjen som avfall. Sopp, på den andre siden, bruker 60 % til å formere seg og slipper ut kun 20 % som CO 2 . Dette betyr at der sopp dominerer blir mye karbon bundet i jorda. Dette sammenfaller også med det faktum at skoger er sopp-dominerte økosystem, mens dyrket jord som oftest er bakterie-dominerte. Riktig biologi betyr friske planter og sunn, fruktbar jord Mikroorganismene som omgir planterøttene danner en tjukk «vegg», som helt dekker alle plantens overflater. Denne veggen av mikroorganismer beskytter plantene mot patogenere og andre skadelige organismer, som blir utkonkurrerte eller spist opp før de i det hele tatt er i nærheten. I tillegg til å forhindre sykdommer, vil riktig biologi i jorda også kunne bryte ned giftstoffer, holde på vann og se til at næringsstoffer ikke lekker ut av jorda men blir hvor vi vil ha dem – nær røttene. Men det er ofte ikke sånn det ser ut i dagens dyrkede jorder. Hva gjør mineralgjødsel og plantevernmidler med livet i jorda? Enkelt forklart består kunstgjødsel, eller mineralgjødsel, av noen av de aller viktigste næringsstoffene plantene trenger. I hovedsak nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) – såkalt NPK-gjødsel. Plantene trenger derimot langt flere næringsstoffer enn dette. All mineralgjødsel klassifiseres som salter, og salter dreper de minste organismene som lever tett innpå plantene. Med færre «små hjelpere» blir planten mye lettere utsatt for skadelige organismer, og plantevernmidler blir en nødvendighet. Bruk av mineralgjødsel fører også til at en del av jordens struktur og evne å holde på vann med mikroorganismer reduseres, noe som resulterer i at næringsstoffer i jorda blir vasket bort og ender opp i vassdrag og andre steder. Elanie Ingham mener at bare 20 % av næringsstoffene tilført gjennom kunstgjødsel faktisk blir igjen og brukes opp, mens resten lekker ut i vassdrag og lignende. En annen ting som bidrar til dette er bar mark. Hvis du ikke har planter i jorda finnes det ingenting som holder på næringsstoffene – slik at bar mark aldri er bra. I tillegg vil bruken av plantevernmiddel alltid ha konsekvenser for ikkemålorganismer, det vil si andre organismer enn skadedyrene de er rettet mot. Det er faktisk slik at mer enn 99 % av alle sopparter som lever i jorda ikke lar seg dyrke i et laboratorium. Dette begrenser naturligvis hva man kan teste av sprøytemidlers konsekvenser for ikkemålorganismer. I tillegg gir det en pekepinn på hvor lite vi egentlig vet om livet i jorda og om konsekvensene av våre inngrep i den. Elaines budskap er først og fremst at man må ha en holistisk tilnærming og forstå systemet som en helhet. Tar man vekk en del, har det konsekvenser for resten. Alle organismer har sin plass i økosystemet, og sin rolle, fra de minste organismene hele veien opp til oss. Vi mennesker er på toppen av næringsvevet, og gjennom å sørge for å opprettholde balansen i systemet kan vi dyrke de plantene vi ønsker. På så måte danner det sammenlenkede næringsvevet i jorda grunnlag for hele vår eksistens. Skrevet av Anna Karlsson Januar er blitt til februar og de aller fleste har kanskje alt satt sine nyttårsforsetter for 2015. Er du blant de som har bestemt seg for å bli mer samfunnsengasjert? Om du ikke har satt ditt forsett til livs enda, så er det på tide å bli med i Spire nå! Hvem er Spire?
Spire er organisasjonen for deg som har et forsett om å bidra til en mer bærekraftig og rettferdig verden. Dersom vi skal påvirke utviklingen i en mer positiv retning, må vi angripe problemene fra flere vinkler. Derfor er Spire opptatt av de store sammenhengene som skaper og opprettholder urettferdighet og ulikhet i verdensbildet, og jobber tverrpolitisk innen: klima og miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. Vårt våpen i kampen er ikke sverdet, men selvfølgelig ordet – vi skaper endring gjennom folkeopplysning og politisk påvirkning. Spire er opptatt av at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan man kan jobbe med politikk. Alt fra debatter, foredrag og kronikker til gatekunst, stunts og filmproduksjon, kan være virkningsfulle verktøy for å påvirke. I tillegg samarbeider vi tett med våre partnerorganisasjoner i Sør for å sørge for at vi bidrar til et globalt samstemt arbeid. Løpende opptak av nye frivillige Spire ønsker alltid nye, engasjerte mennesker velkommen, uavhengig av faglig kompetanse og bakgrunn. Det venter mange spennende muligheter i Spire. Her kan du opparbeide relevant arbeids- og organisasjonserfaring, reise på feltreiser og internasjonale konferanser, samt bli en del av et sosialt miljø med andre engasjerte, likesinnede folk. Ditt valg! Er du interessert i alle Spires tema- klima og miljø, matsikkerhet og internasjonal handel? Vil du lære mer om ledelse, organisasjonsarbeid og gjennomføre arrangementer i og rundt Oslo? Da anbefaler vi deg å bli med i vårt lokallag. Er du interessert i å fordype deg i- og bli ekspert på ett av våre politiske tema? Vil du drive lobbyarbeid, skrive kronikker og holde foredrag? Da anbefaler vi deg å bli med i ett av våre politiske utvalg. I løpet av 2015 skal Spire gjennomføre morsomme og viktige aktiviteter for å skape blest om den bærekraftige verden vi ønsker å leve i. Her følger en smakebit på noe av det du kan bli med på i Spire – og hvordan: Oslo lokallag Lokallaget i Oslo jobber hovedsakelig ved UiO og HiOA. I 2015 skal Spire Oslo blant annet arrangere filmvisninger i samarbeid med Spires klimautvalg og arrangere Ny Debatt på Litteraturhuset om økososialisme. 23. februar velger de nye styremedlemmer og her kan nye medlemmer også stille til sentrale verv. Om du synes denne typen arbeid er spennende, er det bare å ta kontakt med Spire Oslo på e-post: spireoslo@gmail.com og melde din interesse! Bor du ikke i Oslo? Spire har også lokallag i Ås, Bergen, Trondheim og Kristiansand som du kan bli med i! Les mer om våre lokallag her. Er det sånn at Spire ikke har et lokallag der du bor men du allikevel synes at det virker helt topp å være en del av Spire? Da kan du starte ditt eget lokallag! Ta kontakt med lokallagskoordinatoren på astorbakk@gmail.com så hjelper vi deg opp på organisasjonsbeina! Politiske utvalg i Oslo: Matsikkerhet og matproduksjon Spires matutvalg har i 2015 valgt å fokusere på matjord, fordi dette er FNs år for jord. De skal produsere en bærekraftig kokebok med informasjon om hvordan man kan ta mer bærekraftige valg i hverdagen. I tillegg skal de ta med seg boka på foredragsturne til vgs over hele landet for at norske elever skal lære mer om tema. I oktober arrangerer de dessuten MatBeat- en fest for retten til mat. Her kombinerer vi utradisjonelle virkemidler som konserter og kunst med informasjon om viktige utviklingspolitiske spørsmål. Matutvalget håper på flere matinteresserte medlemmer som vil bli med på å markere viktigheten av tilgang til god matjord gjennom hele 2015 – i så fall er det bare å kontakte koordinator Solveig Lygre på e-post: solveiglygre@gmail.com. Klima og miljø I Spires klimautvalg treffer du en gjeng mennesker som er over middels interesserte i å stanse klimakrisa. I løpet av 2015 skal de jobbe spesielt med å følge norske politiske prosesser knyttet til klimatoppmøtet i Paris i desember, hvor man skal prøve å bli enige om en ny globalt bindende klimaavtale. Det er selvsagt at Spire skal sende en delegasjon for å påvirke under forhandlingene – og om du blir med i klimautvalget nå, så kan det bli deg! Som en del av dette arbeidet skal klimautvalget også arrangere filmvisninger i flere norske byer, i samarbeid med Sør I Fokus. De produserer i disse dager en ny dokumentar om hvordan den kenyanske småbonden Kisilu Musya bekjemper klimaendringer. Vi håper at dette vil være med på å vekke engasjement for hva som skjer på forhandlingene, her hjemme. Dersom du vil bli med- ta kontakt med koordinator Are Skau på e-post: are.skau@gmail.com. Internasjonal handel Spires handelsutvalg består av de som brenner for å forstå hvordan handelspolitikk påvirker utvikling og fordeling av verdens ressurser. I løpet av 2015 skal de blant annet jobbe med å se på hvordan internasjonale handelsavtaler som TTIP og TISA, påvirker norske matstandarder. I tillegg er handelsutvalget aktivt med i nettverksorganisasjoner som f.eks Handelskampanjen. Om du har lyst til å bli med i handelsutvalget kan du skrive en epost til koordinator Mariel Nwosu, på e-post: nkechiii93@gmail.com. Internasjonalt samarbeid Spires internasjonale utvalg har som oppgave å sikre godt samarbeid mellom Spire og våre internasjonale partnerorganisasjoner, og etablere nye kontakter. Vil du lære mer om tverrkulturell kommunikasjon? Ønsker du erfaring med internasjonale prosjekter og samarbeid med ungdomsorganisasjoner fra Sør? Da må du bli med i det internasjonale utvalget. I 2015 planlegger de bl.a. et samarbeidsprosjekt med ungdom i Malawi og Etiopia om klima og ung deltagelse. Høres dette spennende ut? Send en e-post til koordinator Mari Aspen: mariasp.spire@gmail.com Vi krysser fingrene for at vi kan hjelpe noen med å nå nyttårsforsettene sine i år også. Samtidig som vi sammen kan ta et svært skritt mot en mer bærekraftig verden i 2015. Velkommen til et spennende år som aktivist i Spire. Dersom du har generelle spørsmål kan du også ta kontakt på spire@utviklingsfondet.no Regjeringen har kommet med en Stortingsmelding om menneskerettigheter. Spire har skrevet et høringsinnspill som ber regjeringen styrke arbeidet med retten til mat. Mer fokus på retten til mat
I Stortingsmeldinga legger regjeringa stor vekt på sivile og politiske rettigheter, mens sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter kanskje har havnet litt i bakgrunnen. Men hva skal man med politiske rettigheter om man går sulten? Meldingen anerkjenner at mat er en grunnleggende rettighet og et middel til å oppnå bedre helse, men Spire vil gå enda lenger. Vi mener retten til mat er en forutsetning for realiseringen av mange andre rettigheter. Uten nok og næringsrik mat kan man ikke dra nytte av skolegang, man kan ikke arbeide, og man kan ikke delta i eller påvirke samfunnet. Derfor etterlyser Spire mer fokus på retten til mat og matsikkerhet i regjeringens arbeid. I meldingen anerkjennes det også at sårbare gruppers tilgang til mat må styrkes i tillegg til deres muligheter selv å produsere mat. - Svært mange av verdens fattige og sultende er småskala matprodusenter. Det er et uttalt mål for norsk utviklingspolitikk å redusere fattigdom. Derfor må arbeidet med matsikkerhet settes høyere på den utviklingspolitiske dagsorden, sier Mari Gjengedal, leder for Spire. En videreføring av matsikkerhetsstrategien I meldingen viser regjeringen til matsikkerhetsstrategien “Matsikkerhet i et klimaperspektiv” som er et dokument som skal gi retning til norske myndigheters utviklingsarbeid på landbruksområdet. Denne strategien er datert 2013 til 2015, men nå sier altså denne Stortingsmelding at strategien skal bli videreført. - Det er kjempebra om regjeringen vil videreføre matsikkerhetsstrategien! Spørsmålet er hvordan prosessen fram mot en ny strategi vil bli. Vi håper på en samarbeidsprosess der innspill både fra norske organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsland og akademiske instanser blir tatt på alvor. Vi har mye å bidra med, sier Nora Bækkelund som har arbeidet med høringsinnspillet om Stortingsmeldingen. Mye positivt med menneskerettighetsmeldingen Det er mye som er positivt med meldinga. Den både trekker fram marginaliserte grupper slik som småbrukere og kvinner, og anerkjenner viktigheten av sivilsamfunnets og bondeorganisasjoners arbeid for å fremme et rettighetsbasert matsikkerhetsarbeid. Både i Stortingsmeldinga og i matsikkerhetsstrategien finner man fokus på mat både som menneskerettighet og som middel for å oppnå andre menneskerettigheter, fattigdomsreduksjon, miljømessig bærekraftig landbruk, klimatilpassing, styrking av de marginaliserte sine rettigheter, småbønders behov for produktivitetsøkning, sikrere landrettigheter og bedre organiserte bønder. Dette er svært gledelig, men det må også gjenspeiles i det faktiske utviklingsarbeidet i årene som kommer. På dagen da regjeringen flyttet iskanten og varslet utlysningen av 57 nye felter på norsk sokkel, sparket vi i Spire i gang Folkefest for Framtiden. Med arrangementer i Bergen, Trondheim og Oslo, var Folkefest for Framtida, en videreføring av Spires arbeid med å få på plass et framtidsombud i Norge. Spire startet dette arbeidet i 2013, og målet er å få på plass et ombud som skal jobbe for å sikre grunnleggende rettigheter for de ufødte, framtidige generasjoner, og sikre et mer langsiktig perspektiv i dagens politikk.
Folkefestene ble særdeles hyggelige og det gav oss muligheten til å spre informasjon og skaffe enda større oppslutning rundt ideen om et framtidsombud. Med et bredt lag av appellanter i alle byer, fra erfarne travere i miljøbevegelsen som Halfdan Wiik (Besteforeldrenes Klimaaksjon) og Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet), biskopen i Bjørgvin, til unge engasjerte stemmer i Framtiden i Våre Hender, Concerned Students, Norges Bondelag og MDG, fikk vi mange gode argumenter og ulike perspektiver på hvorfor et framtidsombud er viktig. Alle hadde klar tale: "Framtida teller, og den teller nå!". Det var inspirerende for oss i Spire å få gode støtteerklæringer fra mange ulike organisasjoner, og budskapet var også reflektert i musikken. Fra unge, fremadstormende og flinke band som Violet Hill og Iffy Orbit, kløktige og reflekterte sanger/låtskrivere som Nora Konstanse, Maylen Rusti, Ida Svanes og Josefin Winther, til etablerte ringrevene i Gatas Parlament og Tommy Tokyo, var stemningen en magisk forbrødring av musikere i forskjellige stadier av karrieren, som alle samles rundt gleden av musikken og idealismen i Framtidsombudet. Takk til alle band som var med på å sette rammene for minneverdige arrangementer i alle byer! Framtidsombudet handler om å tilrettelegge for det samfunnet vi har lyst til å gi til generasjonene etter oss. Dette er ikke et ungdomsopprør, dette er et opprop fra alle oss som er bekymret over hvilken verden vi skal gi fra oss. Vi står samlet, gamle som unge, og sier at vi bryr oss om dem som kommer etter oss, og at vi vil at de skal ha en god og sunn planet å bo på. Nettopp derfor er det viktig at vi tilrettelegger for at de valgene vi tar i dag ikke bare gagner oss i dag, men også fremtidens verdensborgere. Dette er budskapet vi vil formidle, og som vi har fått fullt gehør for på Folkefestene. Det var flott å snakke til nye og engasjerte mennesker som møtte opp på festene, og se at folk vil være med og støtte oss. Dette engasjementet tar vi med oss videre i jobben for å få etablert et Framtidsombudet! Takk for laget, og for en flott fortsettelse på et arbeid som ennå ikke er ferdig. Har du ikke signert oppropet for et framtidsombud? Gjør det her! |