Tirsdag 28. februar møtes flere europeiske miljøministre for å behandle det europeiske kvotesystemet for 2021-2030 i EUs ministerråd. Spire og 12 andre organisasjoner har ett klart budskap til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Han må jobbe for at EUs kvotesystem styrkes i tråd med Paris-avtalens forpliktelser!

EUs kvotesystem er ett av flere virkemidler som skal bidra til å nå målet om å redusere klimagassutslippene i Europa med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med hva de var i 1990. Gjennom å ha kun ha et bestemt antall kvoter tilgjengelig på markedet, kan man regulere mengden utslipp. Alle bedrifter har i dag en viss mengde kvoter tilgjengelig. Dersom man ønsker å slippe ut mer må man kjøpe kvoter av andre. Dermed kan det bli mer lønnsomt å redusere sine utslipp, slik at man slipper å kjøpe andres kvoter. Det gjør også at de som har de beste forutsetningene for kutt tar de største kuttene, noe som reduserer de totale kostnadene. Kvotesystemet er derfor en spiselig løsning for mange.

Dessverre er det alt for mange kvoter tilgjengelig på markedet. Resultatet er at det er for billig å forurense, og kvotemarkedet mister sin effekt. I brevet til Helgesen står det: «I 2016 var karbonprisen i EUs kvotesystem (EU ETS) helt nede i 4 Euro. Dette er en så lav pris at kvotesystemet ikke oppfyller målet om å gjennomføre kostnadseffektive klimakutt i Europa, og det fører ikke til den nødvendige omstillingen til lavutslippssamfunnet som må til for å nå forpliktelsene i Paris-avtalen. ETS vil fortsette å ha et stort overskudd av kvoter i systemet fram til 2030 med de forslagene som nå ligger på bordet. Landene i Europa må nå samle seg om virkemidler som gjør at EU klarer å nå Paris-avtalens langsiktige mål om å holde den globale temperaturstigningen klart under 2°C, og at det arbeides for å begrense den til 1,5°C.»

Spires holdning er at vi må være fossilfrie i 2050, ikke kun "karbonnøytrale". Karbonnøytralitet åpner for både kvotekjøp og såkalt offsetting av utslipp. Offsetting betyr at man investerer i karbonbindende aktiviteter (feks. skogplanting) i andre land, mens man på hjemmeplan fortsetter å benytte fossile energikilder.

- Kjøp og salg av kvoter betyr egentlig at industrier og stater kommer unna å gjøre utslippskutt på hjemmebana. Men når vi nå først har et kvotesystem er det viktig å se på hvordan vi kan skjerpe det. Det betyr ikke at vi skal slutte å jobbe for mer kutt på hjemmebanen, sier Anna Karlsson, leder i Spire.

Når systemet altså ikke fungerer må Norge ta en aktiv lederrolle for å reparere systemet. Den rollen kan Norge ta ved å følge kravene fra organisasjonene. Dersom avtalen for den neste perioden ikke blir langt mer ambisiøs enn den er i dag, haster det enda mer å gjennomføre store kutt på hjemmebane.

Brevet kommer fra Spire, WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Zero, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Regnskogsfondet, Mellomkirkelig råd, Caritas, KFUM-KFUK Global og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Hele brevet kan du lese under "relaterte ressurser".

I januar deltok Spire på ECOSOC Youth Forum i New York. Her møttes ungdomsledere fra hele verden for å diskutere hvordan vi kan sikre at unge blir involvert i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

ECOSOC (Economic and Social council) er FNs økonomiske og sosiale råd, og samordner alt i FN-systemet som handler om økonomiske og sosiale spørsmål. Det var Matilde Clemetsen som reiste på vegne av Spire. Matilde sitter i Spires klimautvalg og Spires Kjernegruppe, og har tidligere blant annet representert Spire på FNs klimaforhandlinger.

En rekke ministre, diplomater, ungdomsdelegater og organisasjoner var samlet på møtet for å utveksle ideer om hvordan FNs bærekraftsmål skal nås. Bærekraftsmålene skal oppnås før 2030. Målene, som blant annet handler om å utrydde sult, stoppe klimaendringene og sikre bærekraftige forbruksmønstre, skal altså nås innen 13 år.

- At vi som ungdommer får komme med våre ideer til hvordan vi kan oppnå målene er kjempeviktig, sier Matilde. Det er jo vår fremtid det er snakk om. Dessuten utgjør ungdom allerede en stor andel av verdens befolkning. Hvis ikke ungdom blir tatt med i implementeringen av målene, og uten at ungdom føler eierskap til dem, vil de aldri oppnås.

Noe av det som kom frem i løpet av forumet var hvor tett knyttet de ulike bærekraftsmålene er med hverandre. Vi klarer ikke å skape matsikkerhet uten å øke innsatsen for å bevare biologisk mangfold. Vi vil ikke redusere ulikheten i og mellom land hvis vi ikke samtidig adresserer ulikhet mellom kjønnene. Hvis ikke vi satser på utvikling samtidig som vi adresserer klimaproblemet, vil vi rulle tilbake de skrittene vi har tatt fremover. I stedet for å oppfylle bærekraftsmålene, vil vi da ende opp lengre tilbake.

En annen viktig diskusjon under møtet var hvordan vi kan garantere matsikkerhet i fremtiden. Hva skal til for at unge velger å arbeide med matproduksjon? Hvordan sikre rettigheter til land, og at rettigheter fordeles likt mellom kjønnene? Dette var noen av spørsmålene Matilde var med og diskuterte. Spire mener at vi må arbeide for å gjøre det å arbeide med jorda til et trygt yrke. Det burde bli mindre usikkert å være småbonde, ved å styrke tilgangen på viktige innsatsfaktorer som såfrø, kreditt og veiledningstjenester, og at mulighetene for å organisere seg i kooperativer blir større. Vi må arbeide med å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene som allerede skjer. Her er det viktig å jobbe mot ensrettingen og spesialiseringen innenfor landbruket, og heller satse på en mangfoldig produksjon, som vil gi bonden flere ben å stå på. Det er også viktig å bevare og bruke det plantemangfoldet som finnes innenfor landbruket, siden ulike stedstilpassede sorter med sine unike egenskaper kan være akkurat det vi trenger i møte med utfordringer som nye skadedyr og nye værforhold. Vi må også endre de strukturene som gjør at bønder ikke får nok betalt for maten de produserer, og vi må få et slutt på matsvinnet, som både skjer under produksjonen og hjemme hos folk.

- Å møte ungdom fra hele verden var lærerikt, sier Matilde. Vi forstod raskt at vi deler mange av de samme bekymringene. En ting som er sikkert, er at alle de 17 bærekraftsmålene er uløselig knyttet sammen, og for å finne løsningene må vi samarbeide både på tvers av landegrenser og aldersgrupper!

Spire har skrevet om bærekraftsmålene før. Her kan du bland annet lese om hvilket mål vi skulle ønsket var bærekraftsmål nr. 18!
Sjekk også ut denne FN-siden for mer informasjon.