Bli med på årets vervekonkurranse og vinn et interrail-pass! Spire skal bli en stor og sterk organisasjon med mange nye medlemmer på laget. Vi lanserer derfor årets vervekonkurranse for at du kan bidra til å styrke medlemsmassen. Hovedgrunnen til at folk ikke er medlem i Spire er at ingen har spurt dem. Hvem vil vel ikke være med å skape en bærekraftig og rettferdig verden? For hvert nye medlem blir Spire en sterkere organisasjon som kan utrette mer og ha større politisk gjennomslagskraft. Høye medlemstall betyr også økt økonomisk støtte, som gjør at vi kan fortsette å arrangere debatter, jobbe politisk, få flere folk som kan gjennomføre aktiviteter og utforme ny politikk, og vi får større tyngde bak våre krav! Årets vervekonkurranse varer til utgangen av 2022. Hvem kan være med? Alle Spiremedlemmer! For hvert medlem eller faste giver du verver får du 1 poeng som blir omgjort til antall lodd i den store vervekonkurransen. Hvert lodd legges i potten, som betyr at for hver person du verver har du større sannsynlighet for å vinne! Hvordan kan jeg være med? Det er bare å verve i vei! Alle mellom 13 og 30 år, bosatt i Norge, kan være medlemmer av Spire. Det finnes flere måter å bli medlem i Spire på: 1. Registreringsskjema: Man kan bli medlem ved å fylle ut dette skjemaet. Her kan man også bestemme betalingsmåte selv. HUSK å be den du verver skrive telefonnummeret ditt under “vervet av”. 2. VIPPS: Få personen (under 30) til å vippse 50kr til #11378 og merk betalingen med "[e-post] og [fødselsdato]", samt navnet på ververen. Personer over 30 år kan ikke bli medlemmer i Spire. Men, de kan mer enn gjerne bli faste givere! Det vil si at de støtter Spire med et fast beløp i måneden. Kjenner du noen som kunne tenke seg å vært fast giver? Be dem fylle ut dette skjemaet. Ha oversikt over hvor mange du har vervet. Send en mail til erlend@spireorg.no med alle du har vervet slik at de blir registrert som lodd. Vervekonkurransen varer hele 2022, så alle nye vervede medlemmer i 2022 teller. Loddet blir ikke registrert før vi har fått inn gyldig betaling. Og husk: jo flere du verver, desto høyere vinnersjanse har du! Hva er premiene? Det trekkes totalt tre premier. Hovedpremien er en interrail-billett (trekkes først), men du kan også vinne en bok (2. premie) og et kinogavekort på 300 kr (3. premie). Årsmøte-vervekonkurranse I tillegg til årets individuelle vervekonkurranse har vi også en konkurranse mellom lokallagene og utvalgene. Det lokallaget eller utvalget som verver flest innen årsmøtet (22.-24. april 2022) vinner en hyggelig kveld for sine medlemmer med ost og kjeks. Dette er en gylden mulighet til å rekruttere flere medlemmer til deres lokallag eller utvalg, og for Spire å vokse som organisasjon! Send inn antall medlemmer lokallaget/utvalget har vervet (med navn) til louise@spireorg.no innen 22. april. De du verver kan også registreres som lodd i den individuelle vervekonkurransen som varer hele året (disse sendes til erlend@spireorg.no). Lykke til! Foto: Amanda Iversen Orlich.
Dumping av gruveavfall i Førdefjorden er en sak miljøbevegelsen har jobbet
med i flere år. Nå har saken utviklet seg igjen: gruveselskapet har varslet oppstart i slutten av februar. I 2015 fikk gruveselskapet Nordic mining tillatelse tillatelse fra klima- og miljødepartementet til å dumpe gruveavfall fra mineralutvinning i Førdefjorden. Her har gruveselskapet fått tillatelse til å utvinne granat, og mineralet rutil som blant annet brukes i titanproduksjon, fra Engebøfjellet i Sogn- og Fjordane. Selskapet har også fått klarsignal til å deponere 250 millioner tonn til dels giftig avfall fra gruvedriften i Førdefjorden, over en periode på 50 år. Dette sjødeponiet vil ha svært ødeleggende konsekvenser for økosystemet i fjorden. Førdefjorden er habitat til flere rødlistede arter som blålange, uer og pigghå, og er tilknyttet viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk. Fjorden er også en nasjonal laksefjord, og beslutningen om å tillate fjorddeponiet vil ha særs dårlige konsekvenser for fiskeriet i fjorden. Å dumpe gruveavfall i fjordene, eller naturen forøvrig, demonstrerer en elendig og uansvarlig avfallshåndtering. Allerede i barnehagen lærer vi å rydde opp etter oss på tur i skogen, men dette prinsippet gjelder tydeligvis ikke dem som sitter på muligheter for økonomisk verdiskaping. Politikerne mister all troverdighet i klimaforhandlinger som tar sikte på å løse klimakrisa, når de forurenser naturen med vilje i samme øyeblikk. Det er svært uforsvarlig å sette kortsiktig økonomisk vekst for de få over menneskers livsgrunnlag og miljø, slik dette prosjektet gjør. Det er på høy tid å ta et oppgjør med disse prioriteringene. Vi lever i en verden som har begrensede ressurser og grenser for hva naturen kan tåle. Vi kan med andre ord ikke ha ubegrenset økonomisk vekst. Tilfellet i Førdefjorden er bare et av mange eksempler på at norsk mineralpolitikk ligger flere tiår tilbake i utvikling. Et annet minst like alvorlig tilfelle er Repparfjorden. Her har regjeringa gitt gruveselskapet Nussir tillatelse til å bruke Repparfjorden som deponi for gruveavfall. Hvert år vil to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam dumpes rett i fjorden. Dette skal også skje midt i et viktig område for samisk næring, der prosjektet vil ha store konsekvenser for reindrifta. Uten å være ansvarlig for konsekvensene kan gruveselskaper utvinne mineralene som er mest lønnsomme på et tidspunkt, og dumpe resten i fjordbunnen uten ansvar for de faktiske kostnadene. Faktumet at Norges mineralpolitikk er utdatert kommer enda tydeligere frem gjennom at Norge bare er ett av kun to land i verden som vil videreføre denne praksisen. Det er nå det gjelder. For å skape endring trenger vi så mye oppmerksomhet rundt saken som mulig. En måte man kan organisere seg i saken er å være tilstede ved Førdefjorden. Når våre myndigheter og folkevalgte ikke evner å forvalte verken våre naturverdier eller effektivt utnytte våre mineralressurser på en rettferdig og forsvarlig måte, må sivilsamfunnet nok en gang ta ansvar. Spire støtter derfor bruken av sivil ulydighet i aksjonene mot Nordic Mining og regjeringens mineralpolitikk. Ekstraordinære tiltak må til for å bekjempe en usedvanlig dårlig ressurs- og miljøpolitikk. Nyheter om vinterens høye strømpriser har vi lest om i alle aviser i flere måneder nå. Du har kanskje hørt historier om familier som ikke har råd til å varme opp mer enn ett rom om gangen, eller den modige småbarnsmoren som stod fram på Debatten og fortalte hvordan strømprisene tar knekken på familieøkonomien hennes. Alle virker å være enig i en ting: Strømmen er for dyr.
Kompensasjonsordninger og subsidier diskuteres. Etter flere forhandlingsrunder gikk regjeringen endelig med på å gi studenter et ekstrastipend på 3000 kroner for å takle strømregningen (til fordel for det kritiserte ekstralånet som først ble foreslått). Men det er flere enn studentene som sliter. Lavinntektshusholdninger, uføretrygdede, aleneforsørgere og arbeidsledige har store problemer med å betale strømregningene. Regjeringen anerkjenner at strømprisene rammer folk ulikt, men gjør lite for å jevne ut forskjellene. Jo, regjeringens strømstøtteordning gjør det litt lettere for folk å betale regningen. Det den ikke gjør er å skille mellom strøm som brukes for å varme opp stua og badet, og strømmen som brukes for å ha oppvarmet garasje og oppkjørsel. Vi trenger en sosialt rettferdig strømstøtteordning som prioriterer nødvendig strømbruk over miljøskadelig “luksusstrømbruk”. Regjeringen tar heller ikke et oppgjør med selve årsaken til krisa vi er i. Tiltakene som gjør det lettere for folk å betale strømregninga si demper bare symptomene av et mye større problem - nemlig at vi lar markedet bestemme strømprisen. De høye strømprisene er et resultat av en markedsstyrt prissetting, hvor høy etterspørsel presser prisene opp og strømmen blir uforsvarlig dyr, slik vi har sett i vinter. Det er på tide at politikerne tar kontroll over strømmen - et fellesgode som befolkningen burde kunne benytte seg av uten å sprenge månedsbudsjettet. Men, hvor billig bør strømmen egentlig være? Og hvor mye strøm er det greit å bruke? Mens pristak på strøm forhandles er det også viktig å huske at energiforbruket vårt har store miljøkonsekvenser. Selv fornybar energi griper inn i vår natur, og derfor må vi bruke denne strømmen med omhu. Men dette ansvaret kan ikke legges på individets skuldre. Vi trenger en energipolitikk som sikrer at “vanlige folk” har råd til et normalt strømforbruk, men som også sikrer at vi ikke sløser med denne ressursen. Veien mot lavutslippssamfunnet krever at både politikere, næringslivsaktører og forbrukere tar i et tak - også når det kommer til vårt strømforbruk. Når det er sagt burde det ikke koste skjorta å ha normal innetemperatur i en 30 kvadratmeters leilighet. Staten tjener uhorvelige mye på de høye strømprisene, og da er det bare rett og rimelig at de tilbakebetaler noe av inntektene til befolkningen. Ikke fordi de skal bruke enda mer strøm, men for at de skal ha råd til både mat og fritidsaktiviteter, samtidig som de har råd til å betale strømregninga. Og husk: Det er ikke strømselskapene som eier vassdragene. Den norske vannforsyningen er et offentlig fellesgode, og derfor bør strøm behandles som en del av landets grunnleggende infrastruktur. Politikerne har ansvar for å sikre bærekraftig strøm til folket - til en rimelig, rettferdig og forutsigbar pris. |