Leder og politisk nestleder i Spire, Hege Skarrud og Ida Morén Strømsø, deltar på 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance i Dakar, Senegal. Her snakker de om hvordan vi, sammen med vår partner Network for Youth Development i Malawi, jobber med reell ungdomsmedvirkning i jordbruket. - Vi håper våre verktøy vil inspirere til økt medvirkning av unge både i landbruket og politikkutviklingen, sier leder Hege Skarrud. Konferansen arrangeres av Nepad, den Afrikanske Unionens utviklingsorgan, og går over to dager (27.-28. april). Over 300 deltakere fra hele Afrika, og partnerland møtes her for å diskutere hvordan man skal nå Visjon 25x25. Dette er en visjon med mål om å støtte minst 25 millioner hjem som praktiserer “klimasmart landbruk” (internasjonalt forkortet til CSA) innen 2025. Hva er 3rd Africa Climate Smart Agriculture Alliance? Hovedtemaet for konferansen er å diskutere hvordan man skal sikre et bærekraftig og inkluderende matsystem med en raskt voksende befolkning i Afrika, og et globalt endrende klima. For å nå målene i Parisavtalen og Agenda 2030 er det fundamentalt at landene i Afrika setter seg individuelle mål om utslippskutt og klimatilpasning. Formålet med konferansen er å gi en plattform for landene i den Afrikanske Unionen (AU), privat sektor, sivilt samfunn og andre aktører for å dele erfaringer, finne samarbeid og oppfordre til dialog mellom andre CSA-aktører. Under konferansen skal blant annet disse temaene diskuteres: situasjonen i dag med landbruk og klima; hvordan implementere klimasmart landbruk; evolusjonen til klimasmart landbruk; hvordan få likestilling mellom kjønnene i klimasmart landbruk; hvordan implementere klimasmart landbruk på en bærekraftig måte. Og sist, men ikke minst: hvordan sikre ungdomsmedvirkning i klimasmart landbruk, og skape jobbmuligheter for unge? Hva er vårt budskap på konferansen? Det er den siste problemstillingen som tar oss i Spire til konferansen. Vi deltok første dag i en plenumssesjon under tittelen “Supporting a new generation of farmers in a changing climate: How to move beyond good intentions?”. Her satt Hege Skarrud i et panel hvor hun snakka om viktigheten av ungdomsmedvirkning, hvordan Spire jobber med ungdomsmedvirkning, og blant annet hvordan ytre faktorer som dagens internasjonale handelssystem kan hindre både unges tilgang til jordbruket og matsikkerhet. I dag, skal Ida Morén Strømsø holde innledning om reell ungdomsmedvirkning for å sikre arbeid for unge. Dette under en parallellsesjon ved tittelen “Can CSA offer compelling employment opportunities for Africa’s youth?”. Vårt mål for konferansen er både å lære om diskusjonen rundt klimasmart landbruk, og å delta i diskusjonen om hvordan det skapes gode prosesser for ungdomsmedvirkning. Vi ønsker også å starte en endring i diskursen om hva anstendig arbeid er. - Det er viktig at unge ses på som noe mer enn bare pådrivere for økonomisk vekst. Vi må flytte diskursen for utvikling vekk fra å måles i profitt, men heller til å handle om bærekraftig ressursforvaltning, rettferdig fordeling av ressurser, rettigheter og tilgang til nødvendigheter. Unge har lenge blitt snakket om og til i utviklingspolitikken, men inviteres sjeldent inn til forhandlingsbordet. Om vi skal finne globale løsninger, må alle deler av samfunnet delta, her holder verdens unge spesielt nøkkelen til mange av verdens problemer, påpeker Hege Skarrud. - Unge må gis selvstendighet, kontinuitet, tilgang til informasjon og representasjon i ulike forumer som har med politikkutvikling å gjøre. Unge må anerkjennes som kompetente, ressursfulle, ambisiøse og handlekraftige. Deres representasjon må være interseksjonell og inkluderende, legger Ida Morén Strømsø til. Hva er “klimasmart landbruk”? Klimasmart landbruk er et begrep utarbeida av FNs matvareprogram (FAO), og tar for seg tre hovesøyler: 1) øke matproduksjon, 2) bygge motstandsdyktige matsystemer, 3) redusere klimagassutslipp fra landbruket. Det er et begrep som har blitt tatt i bruk hyppig av forskjellige aktører. Alt fra Barack Obama, til småskala bønder og Yara. Det er likevel viktig å forstå at begrepet er omdiskutert og misbrukt i flere sammenhenger. Om et genmodifisert frø lages for å takle tørke, kan det sies å bidra til “klimasmart landbruk”. Med andre ord, store selskaper som Monsanto (nå Bayer) og Yara bruker begrepet for å grønnvaske sine produkter. - Under dagens flere sesjoner kom virkelig diskusjonen rundt hva klimasmart landbruk innebærer fram i lyset. Det var snakk om alt fra å gå tilbake til urfolks teknikker og bryte seg løs fra imperialistiske maktstrukturer og den vestlige kolonialiseringen av kunnskap, til å snakke om viktigheten av at bønder må kjøpe forsikringer for å være bedre rusta i møte med klimaendringer og være en attraktiv port for private aktører å investere kapital. Med andre ord, samtalene ga både håp og frustrasjon. Vi ser også veldig positivt på at nærmest hele spekteret her tok opp viktigheten av å ta vare på livet i jorda, oppsummerer Hege Skarrud. Vi i Spire mener at for å drive legitimt klimasmart landbruk er man nødt til å se alle søylene i sammenheng, samtidig som man beholder et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke kun tenke på å kutte klimagassutslipp fra produksjonen, dersom dette fører til intenstivt industrialisert landbruk som utarmer jorda og forurenser vannforsyning på grunn av høy bruk av kjemikalier i innsatsfaktorene. Hvordan Spire jobber med klimasmart landbruk er for eksempel gjennom initiativer som sørger for økt karbonlagring i jord. Det kan du lese mer om her. Spire har, sammen med Natur & Ungdom, Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe og Fight for the Bight Norway sendt et høringsinnspill til Australske myndigheter, der vi råder dem til å be Equinor holde fingrene av det Australske oljefatet.
The Great Australien Bight er et av de siste urørte havområdene i verden. Mellom dette området og Antarktis finnes ingen tungindustri eller stor menneskelig påvirkning. I en tid der menneskeheten utrydder arter 1000 ganger raskere enn normalen er slike uberørte områder potensielt livsviktige. Det biologiske mangfoldet er naturens sikkerhetsnett. Dersom mange arter utryddes kan hele økosystemet kollapse. Det er ingen tjent med, ei heller om det betyr mindre oljepenger.
- Equinor og Norge bommer totalt på det Parisavtalen krever, hva verden trenger og hva lokalbefolkningen ønsker, når det søkes om å ekspandere oljeutvinningen i dette området. I stedet for omstilling og nedtrapping, holdes en stø kurs basert på gamle myter om viktigheten av "norsk" olje og gass. Dette viser nok en gang at Equinors navnebytte var intet annet enn en bløff. Verden trenger faktisk ikke mer olje og gass, fordi vi trenger heller ikke det samme strukturelle forbruksmønsteret som tidligere generasjoner har lagt opp til, påpeker leder Hege Skarrud. Vi sier klart ifra til Australske myndigheter om at Equinor sin miljøplan ikke er sikker nok mot katastrofale følger. Vi har for lite kunnskap, og sikkerheten dersom en ulykke skulle skje er for liten. Hele innspillet vårt kan du finne under «relaterte ressurser» lenger oppe i saken. Spires matutvalg fokuserer for tiden på koblingen mellom jordbruk og klima. Det er mange myter og syndebukker ute og går. Det er på tide å formidle nyanser i saken og samle forståelsen. Matutvalget ønsket derfor å starte med å samle hele organisasjonens syn på jordbruk og klima. Under Spires vinterseminar 22.-24. februar satte de i gang samtalen. Det ble en samtale som brakte fram mange viktige antakelser, og knuste noen myter. Vi har jo alle sett statistikken - jordbruket er en klimaversting og kua må slutte og rape. Eller hvordan var det igjen? Vi vil derfor redegjøre for hvordan diskusjonen ble bygget opp, slik at det kan inspirere andre til å ta lignende samtaler. Fontena Grunnlaget for samtalen ble lagt med en historie om en fontene som en analogi for karbonsyklusen. Se for deg et basseng med en fontene. Fontenen tar vann fra bassenget, spyler det opp i luften før det faller ned i bassenget igjen. Så se for deg at noen tar en hageslange, legger enden i bassenget og skrur på kranen. Etter en stund vil bassenget oversvømme. Hvis du skal stoppe oversvømmelsen så må du stoppe tilførselen av vann i bassenget. Hvis du ikke tenker på hvor vannet kom fra opprinnelig så virker det likegyldig om man skrur av fontenen eller hageslangen. Begge spyler vann ut i bassenget. Hvis du tenker over hvor vannet kommer fra opprinnelig så er det åpenbart at du må skru av hageslangen. Vannet fra fontenen kommer opprinnelig fra bassenget og dermed tilfører den ikke noe nytt vann. Hageslangen derimot, tilfører vann utenfra.Det samme gjelder biologiske utslipp og fossile utslipp hvis man skal stoppe klimakrisen. Biologiske utslipp, slik som metan fra kyr og andre drøvtyggere, er i syklus. Gress puster inn CO2 fra luften og bruker karbonet i fotosyntesen når det skal vokse. Kua spiser gress og fordøyer det og raper ut metan. Etter ti år i atmosfæren brytes metanet ned til CO2 igjen. I denne syklusen er det ikke noe nytt karbon som tilføres atmosfæren. Når vi brenner fossile energikilder som olje, kull og gass derimot så graver vi opp karbon fra under jorda som har vært ute av syklus i lang tid og tilfører nytt karbon til syklusen. Videoen Matutvalget fulgte opp med en video for å framprovosere en god dialog mellom de ulike delene av organisasjonen: Her kan du se videoen Skillet Deretter fikk deltakerne et spørsmål som de måtte tenke på i fullstendig stillhet i fem minutter. Skal vi skille mellom biologiske og fossile utslipp? Videre ble deltakerne delt inn i grupper på seks personer og gitt tid til å diskutere sine tanker om saken. Å dele opp samtalen på denne måten er viktig for at alle skal kunne delta på sin egen måte. Alle deltakere blir nødt til å lage seg opp en mening, blir invitert inn i en samtale og deltar aktivt. Det ble tydelig at det er delte meninger innad i organisasjonen om hvorvidt vi heller burde skille mellom menneskeskapte utslipp og naturlige utslipp, eller om et skille mellom biologiske utslipp og fossile utslipp er fornuftig. Flere medlemmer påpeker at man bør skille dem på grunn av den enorme forskjellen i tidsskala i hvordan disse kildene ville blitt sluppet ut naturlig. Likevel er det ikke fullstendig overbevisning om karbonsyklus-argumentet. Andre støtter argumentet om karbonsyklusen fullt og helt. Kuttet Etter å ha diskutert om det bør være et skille eller ikke, er det også viktig å diskutere hvilke måter man kan kutte utslipp fra jordbruket. Og hvilke utslipp som må kuttes. Derfor ble det diskutert i grupper: Hva er gode måter å kutte utslipp fra jordbruket? I denne seksjonen dro organisasjonen mer i samme retning med flere forskjellige krav som er viktige når det kommer til å kutte utslipp. Mange mener at økt opptak av karbon i jord er viktig. Andre mener at måten hudsyr blir holdt i dag, med mye kraftfôr, er hovedproblemet og at vi burde kutte ned antall husdyr til vi kun har så mange som vi kunne hatt hvis norske drøvtyggere bare spiste gras. Redusert fossil transport og bruk av mineralgjødsel er også viktige tiltak å se på Faktaene Matutvalget ønsker å fremme noen fakta som videre grunnlag for debatten om jordbruk og klima, for å vise at spørsmålene rundt jordbruksløsninger ikke er svart-hvitt
Matutvalget i Spire håper at diskusjoner om jordbruk og klima kan bli dratt inn i det større bærekraftsperspektivet. Det er viktig at diskusjonen rundt klima og jordbruk handler mindre om hva vi lager, og mer om hvordan vi produserer. Om vi ikke klarer å se flere nyanser av de komplekse systemene naturen jobber innenfor står vi i fare for å ta dårlige valg med de beste intensjoner. Ønsker du å invitere noen fra matutvalget for å holde en lignende diskusjon eller lære mer gjennom et møte? Ta kontakt med matutvalgets koordinator, Vebjørn Stafseng, på vebjorn@spireorg.no |