Onsdag 25. mars sendte 11 organisasjoner et felles innspill til Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og utenriksdepartementet, der vi oppfordrer regjeringen til å komme med en framtidsrettet krisepakke. Kronopandemien stiller norsk økonomi i en krise. Redningen burde være å komme ut på andre siden styrket.
- Vi har nå en unik mulighet til å føre norsk økonomi i en bærekraftig retning. Vi ser tydelig hvor oljeavhengige vi er. Det er både skummelt for norsk økonomi, men enda farlige for klimaet og miljøet. Norge burde bruke denne krisen til å innføre framtidsretta motkonjukturtiltak, som kan sette fart i en bærekraftig økonomi, sier Julie Rødje, nyvalgt leder i Spire. Les hele innspillet under. Framtidsretta motkonjunkturtiltak for natur og klima – innspill fra miljøorganisasjonene Bakgrunn Koronaepidemien stiller oss overfor en stor, global krise i økonomi, helse og samfunn. Krisen får store negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnsfunksjoner. Vi har likevel en mulighet til å bruke krisen konstruktivt til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet i en mer miljøvennlig retning, og denne omstillingen må starte allerede med krisepakkene for norsk økonomi. Vi foreslår derfor ulike tiltak som tar samfunnet i denne retningen og som samtidig styrker sysselsetting og aktivitet i norsk økonomi. Flere av tiltakene kan med fordel utredes nærmere av Miljødirektoratet. Innføring av motkonjunkturtiltak er en gylden anledning til å vri samfunnet i en mer bærekraftig retning. Kortsiktige krisetiltak som får negative konsekvenser for framtidige generasjoner må unngås. Krisetiltak må bidra til bærekraftig utvikling; økonomi, miljø og sosiale forhold. De direkte og indirekte konsekvensene må derfor vurderes nøye. Aktuelle tiltak med begrunnelse 1. Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen Kloden står overfor to store, langsiktige kriser som langt vil overgå virusutbruddet i vedvarende negativ effekt på velferd, økonomi og helse: klimakrisen og naturkrisen. Disse to krisene må løses samtidig, ikke ved at løsningen på den ene forverrer den andre. Både FNs Klimapanel og Naturpanel understreker at vi trenger intakte og robuste økosystemer for å stanse klimaendringene, og for å være bedre rustet til å møte klimaendringer som allerede er underveis. Vi må satse på de naturbaserte løsningene, løsninger som er vinn-vinn-vinn for klima, klimatilpasning og naturmangfold og for samfunnsutviklingen. Norge må gjennomføre mer av de gode naturbaserte løsningene vi har og sette våre beste folk til å skape de nye løsningene på samfunnets utfordringer. 2. Redusere oljeavhengigheten Lav oljepris vil gjøre at etterspørselen etter petroleumsrelatert arbeidskraft vil være lav, og det bør sprøytes midler inn i innovasjon og forskning som kan sysselsette de kloke petroleumshodene i annen virksomhet for å finne frem til og utvikle de gode miljøløsningene. Statens redningspakker for å holde liv i arbeidsplasser bør komme med krav om bærekraftig produksjon med gode systemer i hele verdikjeden for å fange opp og begrense miljøpåvirkninger. Verden skal bli et lavutslippssamfunn, og kompetanse på de gode løsningene for å oppnå dette vil bli etterspurt på det internasjonale markedet. 3. Unngå krisetiltak som er direkte skadelig for natur og klima Selv om det åpenbart er svært kritisk for mange arbeidsplasser og en krevende mobilitetssituasjon, kan vi ikke akseptere krisetiltak som gjør direkte skade på natur og klima. Det er minst like viktig som tidligere å ta miljøhensyn, selv om situasjonen er vanskelig. Et eksempel på krisetiltak som ikke kan godtas er å gi lakseoppdrett tillatelse til å sette mer fisk enn det som er tillatt i merdene, samt fritak fra loven om å rapportere mengden lakselus. Slike tiltak vil kunne gjøre ubotelig skade på villaksbestandene, og oppdrettsnæringen må eventuelt heller støttes på andre måter. 4. Intensivere restaurering av natur Norge er gjennom Biomangfoldkonvensjonen, Aichi-målene og vedtak på Stortinget forpliktet til å restaurere betydelige arealer med natur, men vi ligger langt bak. Dette kan gjelde grøftede myrer (som dermed har svekket evne til å binde og lagre karbon og dempe flom), ødelagte bekker og elver, gjengrodd kulturlandskap, flatehogd skog, veikanter med fremmede arter, gressørkener i parker og grøntanlegg og mye annet. Å ta tak i dette vil kreve innsats fra ingeniører og entreprenører og en variert maskinpark, og vil dermed gi ringvirkninger over i andre sektorer. Det beste med restaurering av natur er kanskje at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt; typisk i et forhold 10:1 sammenlignet med investeringen. 5. Styrke kommunenes miljøarbeid Kommunene spiller en nøkkelrolle i arealforvaltningen i Norge og i målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Endring av landareal er den største trusselen mot biologisk mangfold. Mange kommuner har imidlertid svak kompetanse og kapasitet på naturforvaltning, og sliter derfor med å fylle den viktige rollen de har. Et ønske om sterkt kommunalt selvstyre fordrer sterk kommunal kompetanse og kapasitet. Dette er et godt tidspunkt for å styrke kommunal sektor med miljøkompetanse som blir mindre etterspurt i privat sektor. For eksempel kan ordningen “Klimasats” utvides til å være “Miljøsats”, der kommunene også kan søke midler til å utvikle kommunedelplaner for naturmangfold, utvikle arealregnskap, kartlegge natur i kommunen, restaurere natur og gjennomføre andre sentrale naturforvaltningstiltak. 6. Styrke tilskudd til miljøtiltak Miljødirektoratet rår over flere tilskuddsordninger som er viktige for bedre naturforvaltning, som tilskudd til vannmiljøtiltak, trua arter og naturtyper, pollinerende insekter, fremmede arter m.m. Disse tiltakene gjennomføres av både kommuner og private aktører, og krever ofte innsats fra entreprenører. Ordningene er svært populære, og Miljødirektoratet mottar søknader om langt større beløp enn det som er tilgjengelig. Søknadsbehandlingene er i en sluttfase i disse dager, og det vil være mulig for Miljødirektoratet raskt å dele ut mer midler som skaper aktivitet over hele landet dersom ordningene kan utvides. For å ta vare på natur og samtidig få tilgang til elektrisk kraft som kan brukes til å fase ut fossil energibruk, står energieffektivisering sentralt. Enova har en viktig funksjon for at vi skal få realisert målet om å spare 10 TWh energi fra eksisterende bygningsmasse. Likevel er Enovas støtteordninger for energisparingstiltak blitt redusert. Vi mener det er viktig at Enova styrkes økonomisk for å kunne bidra til å utløse det store potensialet for frigjøring av elektrisitet i bygningsmassen. Dette går i hovedsak på å redusere varmetapet fra bygningskroppen, men også på utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. Utover å styrke Enovas tilskuddsordninger er det viktig at avgiftssystemet brukes for å fremme effektiv energibruk. Økt elavgift eller økt påslag på nettariffen gjør det mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak og vil også kunne finansiere økte bevilgninger til Enova. 7. Utbedringer og satsning på framtidens transportløsninger Kollektivtrafikken er avhengig av billettinntekter, og lider stort under krisetiltakene. Det er avgjørende å redde kollektivtrafikkaktørenes likviditet og gi kompensasjon for inntektsbortfallet. Vi vil også minne om at det er et generelt behov for betydelige investeringer i tiltak som legger til rette for at flere går, sykler og reiser kollektivt - og for å flytte godstransport fra vei til sjø og bane. Det trengs et løft i arbeidet med å ta igjen jernbanens vedlikeholdsetterslep og tilrettelegge for mer gods på bane, og vi trenger mer penger til utbygging av sykkelveier. Vi vil understreke at slike tiltak kan bygge opp om nødvendig grønn omstilling av samfunnet. Samtidig vil vi advare mot å bruke mer penger på utbygging av motorveier og annen infrastruktur som ødelegger natur og matjord og bidrar til økt vei- og flytrafikk og dermed undergraver flere miljømål. 8. Et mer bærekraftig og rettferdig landbruk Virusutbruddets påvirkning på kronekurs, økonomi og handel viser at det er god risikohåndtering å øke selvforsyningsgraden i norsk landbruk. Anledningen bør nå benyttes til å styrke og omstille landbruket, vi må basere norsk produksjon av kjøtt og fisk på norske ressurser fremfor å gjøre oss avhengig av importerte fôrvarer – som også fører til skade på natur i andre land. Kjøttforbruket bør ned, men det artsrike kulturlandskapet bør brukes til beiting istedenfor å la det gro igjen, og det må satses på tiltak som øker karbonlageret i jorda. For å unngå et landbruk som bidrar til avskoging gjennom intensiv bruk av soya og andre innsatsfaktorer fra avskoget regnskog bør det etableres en støtteordning under Innovasjon Norge som stimulerer til, risikoavlaster og oppskalerer alternativ fôrproduksjon. Dette vil både kunne bidra til ny norsk verdiskapning og til å unngå tropisk avskoging fra landbruket. En langsiktig jordbrukspolitikk holder arealene i hevd istedenfor å ensidig premiere volum. Vi må sikre en overgang til et mer plantebasert jordbruk ved å gi grøntsektoren bedre rammevilkår og styrke subsidier til grønnsaker, matkorn, frukt og bær. Norsk jordbruk kan heller ikke gjøre seg avhengig av sosial dumping av internasjonal arbeidskraft. 9. Krisebistand til friluftslivsorganisasjonene Mange friluftslivsorganisasjoner går inn i en krise fordi inntektsbringende aktiviteter og virksomheter blir avlyst og stengt ned. Organisasjonene er svært viktige for folks naturopplevelser, for å oppnå gode holdninger til natur og for mentale helse. Dessverre er de er lite robuste for så ekstreme hendelser som dette, men de vil raskt kunne være operative igjen når krisen er over hvis de bare overlever. Det må derfor sikres at krisepakken for kultur og idrett også bidrar til at disse virksomhetene klarer seg over kneika. Internasjonale forhold Dette er tidspunktet for internasjonal solidaritet og ikke tiden for å kutte i miljøbistand, som gir mottakerlandene muligheten til å ta tak i sine nasjonale miljøutfordringer. Andre land vil bli langt hardere rammet av pandemien enn Norge. Innenfor regnskogsbevaring spiller Norge en særlig viktig rolle, som må videreføres også i disse vanskelige tidene. Det er umulig å nå klimamålene uten å stanse tapet av tropisk regnskog. En sentral del av naturbaserte løsninger er også å utvikle et mer bærekraftig og klimatilpasset landbruk i utviklingsland som ivaretar naturressursgrunnlaget og det biologiske mangfoldet. Norge nye satsing på dette området må styrkes. Det samme gjelder bevaring av kyst- og havområder globalt. Havet tar opp en tredjedel av verdens karbonutslipp, og intakte marine økosystemer verden over spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringene og konsekvensene av dem. I møte med store kriser trengs umiddelbare tiltak, men vi kan ikke risikere at de lange linjene og hensynet til menneskerettigheter og miljø blir ofret til fordel for brannslukking. Derfor oppfordrer vi til å fortsette å la bærekraftsmål være førende, også i denne unntakstilstanden. Vi ønsker lykke til med videre håndtering av krisen. Vennlig hilsen Christian Steel, generalsekretær Sabima Silje Ask Lundberg, leder Naturvernforbundet Therese Hugstmyr Woie, leder Natur og Ungdom Karoline Andaur, generalsekretær WWF Hege Skaarud, leder Spire Are Shaw Waage, sjefsagent Miljøagentene Frode Pleym, leder Greenpeace Øyvind Eggen, generalsekretær Regnskogfondet Jan Thomas Odegard, leder Utviklingsfondet Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder Forum for Utvikling og Miljø I dag avholdt Spire Stormøte 2020. Dette i en nedkortet og digital versjon på grunn av dagens situasjon. Under dagen vedtok vi midlertidige planer og valgte nye tillitsvalgte. Her også ny leder! På grunn av Koronapandemien så vi oss nødt til å kutte sakslista til å kun inneholde de saker vi må få gjennom for å kunne drive organisasjonen videre. Vår intensjon er å avholde et ekstraordinært Stormøte på høsten når vi alle (forhåpentligvis) kan møtes igjen. Her skal alle saker tas opp, og vi vil gjøre viktige veivalg for Spire videre - sammen. Likevel har vi i dag vedtatt midlertidig årsplan og budsjett. I tillegg har vi valgt nye tillitsvalgte, her inkludert leder. Ny leder i Spire er Julie Christina Rødje. Julie har en master i samfunnsgeografi fra UiO, med fordypning i miljø- og politisk geografi. Har vært nestleder i Spire i perioden 2019-2020, hvor hun har særlig jobbet med politiske saker. Var også kampanjeleder for Spires kampanje 2017/2018 - Kvinnekamp er klimakamp. Julie har ellers politisk og organisatorisk erfaring fra Natur og Ungdom, Operasjon Dagsverk og studentorganisasjoner. - Det er egentlig litt vanskelig å formulere en setning om hva jeg tenker og føler nå i det hele tatt. Det har vært en veldig spennende prosess, hvor vi har vært flere som har ønsket å ta på oss ledervervet. Jeg er utrolig beæret over at Stormøte har gitt meg tilliten til å lede organisasjonen videre i det som nå er en vanskelig tid for oss alle. Jeg gleder meg til å ta fatt i oppgavene og den utrolig viktige jobben dette er, sier den nyvalgte lederen. Med det er Hege Skarrud ferdig som leder i Spire, og takker for fire år i vårt sentrale ledd. - Det å være leder for Spire har vært en utrolig politisk, personlig og organisatorisk reise. Organisasjonen har vært midtpunktet i mitt liv over lengre tid, og jeg tror det skal være vanskelig å finne en bedre organisasjon å engasjere seg i i løpet av 20-åra enn denne, sier hun. Avtroppende leder, Hege Skarrud, ser Spire i sammenheng med det som skjer rundt oss akkurat nå, og takker for seg i åpningstalen hun holdt for Stormøte 2020. Her kan du lese hele talen: Kjære alle sammen, Velkommen til Stormøte 2020. Møtet i år blir annerledes enn hva vi er vant til. Men verden i dag er også annerledes enn hva vi er vant til. Til tross for at dette møtet er mindre og digitalt, og at vi skal møtes igjen til høsten, så er det vi gjør her i dag viktig. Det gir mandater til oss alle om hva vi skal gjøre i tiden fram til vi igjen kan møtes - i person. Året vi nå legger bak oss var et år med flere rekorder. 2019 vil stå som et unikt år i kampen for miljøet. Rekordmange tok til gatene for mer handling i møte med klimakrisa - verden over. Men dette var også et spesielt år for oss i Spire: Spire fikk rekordmange nye medlemmer - og nådde ny medlemstopp Vi satte rekord i størrelse på egenprodusert arrangement gjennom Klimapiknik Vi hadde rekordmange som deltok på kampanjedagen til Verdens Beste Nyheter Aldri har vi vært så synlige i media - med en økning på over 90 % Og vi har aldri vært representert i så mange forum og grupper som det vi er i dag Vi kan trygt si at Spire er en organisasjon i sterk vekst. Med en enda sterkere stemme. Da vi så hauger med rapporter som kom til samme konklusjoner - hvordan vi organiserer samfunnene våre er ikke bærekraftig og økonomien spiller her en viktig rolle - var det viktig for oss å ta et tydelig standpunkt. Spire er den miljøorganisasjonen som tør å ta et oppgjør med dagens økonomiske system. Som makter å si at dette ikke fungerer, og at vi trenger et veiskifte. Vi vet at vi må tenke nytt, og at debatten ikke skal reduseres til kalde krigens skyttergraver. For tiden er overmoden for at miljøet og demokratiet skal stå i sentrum. Kampen vi kjemper mot det økonomiske systemet føles ofte som et ekstremt tilfelle av David og Goliat. Derfor blir jeg så uendelig stolt av at vi velger å stå i den. Den starten vi nå har hatt på 2020 peiler ut en ny tid for oss alle. Som individer og samfunn. Den viser oss ikke bare hvor villige folk er til å bidra for å gjøre verden tryggere - så lenge vi har et klart mål og ledelse. Men også hvor skjørt samfunnet vårt er når vi har bygget det rundt en økonomisk modell som ikke overlever få dager uten at forbruket holdes oppe, på et nivå som vi allerede vet ikke er bærekraftig. Selv om den tiden vi nå er inne i kan styrke vonde følelser og tanker - som depresjon, angst og ensomhet - har vi også mulighet til å ta ut av den radikal endring. En sånn her krise åpner opp for omforming av samfunnet vårt. Vi kan skape et samfunn hvor det ikke avles global ulikhet fordi urettferdige handelsavtaler skrives under på og skatteparadiser tas flittig i bruk. Vi kan skape et samfunn hvor vi ikke lenger beslaglegger områder i andre land for å fø et lite bærekraftig landbruk her hjemme. Vi kan skape et samfunn hvor folk har bestemmelsesrett over hvordan byer utvikles, hvor rett til et sted å bo ikke ligger i hendene på bolighaier, og hvor alle byer i verden har tilfredsstillende infrastruktur. Vi kan skape et samfunn hvor våre tiltak for å kutte klimagassutslipp ikke går på kompromiss med menneskerettigheter i det globale sør, eller den globale naturen. Og hvor alle har mulighet til å tilpasse seg de klimaendringene vi allerede ser. Når vi kommer ut av selvisolasjon og karantene, vitende om at det viktigste vi har er samholdet og vårt livsgrunnlag, og at disse må være grunnsteinene også i økonomien som skal bygges opp, kan vi skape et samfunn hvor vi lever mer med mindre. Jeg vil takke for muligheten og tilliten jeg har fått av organisasjonen. Å ha fått lov til å være leder for Spire de siste to årene har vært alt annet enn kjedelig. Jeg har fått reise rundt i Norge og verden for å snakke om matsikkerhet, økonomi, handelsavtaler, klima, miljø og urban utvikling. Over alt jeg har vært og representert Spire, har folk takket - oss - for å snakke så tydelig om de underliggende årsakene til hvorfor miljøproblemer og urettferdighet oppstår. Spire er, om mulig, enda viktigere enn vi har vært før i den tida vi nå står i. Vi klarer å se sammenhengene mellom det som skjer med en global pandemi og de miljø- og utviklingsproblemene som eksisterte også før. Jeg håper vi alle vil sammen i denne tida jobbe for å skape den bærekraftige og rettferdige verden vi vet er mulig. Og det arbeidet starter her på årets Stormøte. For det er her vi legger rammer for hvordan Spire skal prioritere på veien videre. Det er her vi bestemmer hva vi mener er løsningen på problemene vi ser. Det er her vi velger hvem det er som skal lede oss videre i den viktige systemendringa vi nå er nødt til å se. Og det gjør vi sammen. Og med det ønsker jeg alle et godt, digitalt Stormøte 2020! Vår organisasjonsrådgiver skal ut i permisjon og vi lyser derfor ut et vikariat med ønske om tiltredelse 1. juni 2020 til 1. august 2021. Organisasjonsrådgiveren er en del av Spire sitt sekretariat på 3 stillinger.
De organisatoriske oppgavene innebærer, men er ikke begrenset til; veiledning av lokallag, å utvikle og gjennomføre kurs, rekruttering av medlemmer, koordinering av semesterstart og planlegging og gjennomføring av større møter og seminarer. Organisasjonsrådgiver koordinerer også Spire sitt internasjonale utvekslingsprosjekt, hvor arbeidsoppgavene inkluderer; søknadsskriving, rapportering, budsjetthåndtering, oppfølging av utvekslingsdeltakere og å lage aktivitetsplaner for programmet. Organisasjonsrådgiver vil også bistå Spires kjernegruppe i kommunikasjonsarbeidet ved å skrive pressemeldinger og bistå i innsalg av kronikker og andre mediesaker. Organisasjonsrådgiveren må være fleksibel og ansvarsbevisst, jobbe selvstendig og planmessig og ha evnen til å stå i krevende situasjoner. Du må kunne tilrettelegge for bærekraftig frivillig engasjement og veilede unge ledere som vil utgjøre en forskjell. Tilbake får du verdifulle erfaringer, spennende utfordringer, stor frihet i arbeidshverdagen og gleden av å jobbe tett med engasjerte frivillige. Personlige egenskaper: Ansvarsbevisst Selvstendig Strukturert Omsorgsfull Løsningsorientert Samarbeidsvillig Gode kommunikasjonsevner Ønskede kvalifikasjoner: Erfaring med veiledning av frivillige God forståelse for demokratiske og organisatoriske prosesser Erfaring med internasjonale utvekslingsprogrammer Grunnleggende budsjettstyring Erfaring med å skrive pressemeldinger og å være i kontakt med media Forståelse for interkulturell kommunikasjon God muntlig og skriftlig formuleringsevne i norsk og engelsk Kjennskap til Spires arbeid er en fordel Søkere bør være innenfor aldersgruppen til Spires målgruppe Vi kan tilby: Fast lønn (brutto 368 000 kr i året) Arbeidsplass i sentrum av Oslo Ungt og dynamisk arbeidsmiljø Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver Muligheten til å følge en svært kunnskapsrik organisasjon i stadig utvikling For mer informasjon kontakt Spire ved generalsekretær Mathias Berstad Malmgren (48 03 32 07) eller organisasjonsrådgiver Aurora Salmelid (47605874). Stillingen innebærer noe reisevirksomhet og møter utenfor kjernetiden. Skriftlig søknad med CV sendes til mathias@spireorg.no innen tirsdag 14.april. Det er ønskelig med oppstart rundt 1. juni, men for den rette kandidaten er vi fleksible. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: www.spireorg.no Spire er en landsdekkende miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig verden. Vår primærmålgruppe er ungdom i alderen 18-30 år. Vi aktiviserer rundt 200 aktivister i hele Norge, og samarbeider med partnerorganisasjoner i det globale Sør. Gjennom informasjonsarbeid og politisk påvirkning når Spire ut med sitt budskap til store grupper mennesker, inkludert viktige beslutningstakere både nasjonalt og internasjonalt. Spire er en organisasjon i stor vekst, som jobber på et bredt politisk spekter.
Generalsekretær (100 %) Generalsekretæren leder sekretariatet, sammen med Spires valgte leder, og har hovedansvaret for administrasjonen, herunder ligger (men begrenses ikke til) budsjett og regnskap, lønnsutbetalinger og personaloppfølging. Generalsekretær er sekretær for Spires arbeidsutvalg og kjernegruppe (Spires sentralstyre), og deltar på alle deres møter. Arbeidsutvalget møtes ukentlig, og kjernegruppa annenhver uke. I tillegg er generalsekretær redaktør for Spires nettsider, hjelper til med informasjonsarbeid i sosiale medier, har hovedansvar for å skrive søknader og rapportere på prosjekter, samt tilrettelegger for arrangementsgjennomføring. Generalsekretæren må være strukturert og hjelpsom i sitt arbeid med svært varierte oppgaver. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Tilbake får man en haug med erfaring, spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheter og gleden av å jobbe i et ungt miljø med engasjerte og kunnskapsrike frivillige! Personlige egenskaper: Selvstendig Strukturert Ansvarsbevisst Initiativrik Gode samarbeidsevner Gode kommunikasjonsevner Ønskede kvalifikasjoner: Erfaring med organisasjonsarbeid er en forutsetning Erfaring med økonomistyring (bilag, budsjett, regnskap) er en forutsetning Interesse for miljø- og utviklingsspørsmål God muntlig og skriftlig formuleringsevne i norsk og engelsk Gode datakunnskaper Kjennskap til Spires arbeid er en fordel Søkere bør være innenfor aldersgruppen til Spires målgruppe Vi kan tilby: Fast lønn (brutto 383 000 kr i året) Arbeidsplass i sentrum av Oslo Ungt og dynamisk arbeidsmiljø Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver Muligheten til å følge en svært spennende organisasjon i stadig utvikling For mer informasjon kontakt Spire ved leder Hege Skarrud (452 64 085) eller generalsekretær Mathias Berstad Malmgren (48 03 32 07) Skriftlig søknad med CV sendes til mathias@spireorg.no innen tirsdag 14.april. Overlapp vil skje mot slutten av juni, med tiltredelse i august. Mer informasjon om Spire finner du på våre nettsider: www.spireorg.no Skal man gjøre rent, kommer man ikke noen vei dersom ingen tar frem moppen og setter i gang arbeidet. Kjell Erik Eilertsen viste i Aftenposten forrige uke hvordan man kan håndplukke påstander for å lage en illusjon om en objektiv og faktabasert debatt. Å peke på at andre, som per Eilertsens definisjon, gjør det dårligere enn oss selv, er lite konstruktivt når man adresserer en samarbeidsavtale hvor hensikten er at alle skal gjøre sin del. Særlig trekker Eilertsen frem den fossile andelen i energiforbruket til de folkerike landene India, Kina, Bangladesh, Pakistan, Indonesia og Japan, og bruker det som et argument mot at Norge skal kutte sine utslipp fordi vår fossile andel er lavere, og Norge er et av verdens minste land. I hans regnestykke inkluderer han kun energiforbruk innenfor våre grenser, og overser glatt at energiforbruk er så mye mer. Her oppfordre han til en ansvarsfraskrivelse uten like. I et reelt regnestykke over Norges bidrag til utslipp må forbrenning av norsk olje og gass inkluderes, det gjør det ikke i dag. Årlige utslipp fra norsk olje og gass er ti ganger høyere enn våre nasjonale utslipp. At Norge så vidt bidrar til verdens utslipp er et feilaktig argument mot klimatiltak, men går som varmt hvetebrød hos såkalte klimarealister og klimafornektere. En tankegang om at vi, med vårt historiske ansvar og rikdom, ikke skal bidra hører ikke hjemme i Norge. En ting som er viktig å merke seg i Eilertsens kronikk, er hvordan han trekker frem folkerike land som er nokså ulike Norge. Sammenlikner vi disse landenes utslipp per innbygger med gjennomsnitts nordmannens utslipp, skjønner man raskt hvorfor argumentasjonen ikke holder. I 2018 stod hver og en av oss for utslipp tilsvarende 9.43 metriske tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var nivået i India 1.94, Bangladesh 0.56, Pakistan 0.98 og Indonesia 2.09. Kina og Japan derimot, som det gir mer mening å sammenligne med, stod for henholdsvis 7.95 og 9.42 metriske tonn utslipp per innbygger. Det er både historieløst og usolidarisk å peke på andre land som verstinger. Går vi tilbake til 1990 var Kina blant landene med lavest utslipp per innbygger, mens Norge også da lå på toppen. Ser man på Sustainable Development Index, som legger særlig fokus på materielt fotavtrykk, ligger Norge på en 157.plass av 163 land, hvor 163 er dårligst score. Å hevde at vi i lille Norge ikke påvirker kloden vår er direkte feil. Vi har i lang tid dratt nytte av ressurser jorda har gitt oss, og dermed bidratt til klimaendring og naturødeleggelser. Vi har bygget opp store rikdommer og et trygt og godt samfunn, noe andre land naturligvis også ønsker muligheten til. Parisavtalen legger opp til at “utviklede” land i større grad skal bidra til utslippskutt enn “utviklingsland”, nettopp fordi behovet for utvikling i mange av disse landene fortsatt er høyt. Alle skal bidra etter evne, slik at arbeidet skal være rettferdig fordelt. Derfor må Norge forbli i Parisavtalen og bidra med betydelige tiltak her hjemme. For er det et land som er i stand til det, så er det Norge. Dersom Eilertsen mener at løsningen ikke ligger i kutt hjemme, burde han støtte bruken av Oljefondet for å påvirke klimaavtrykket globalt, i stedenfor å avfeie tanken. Med investeringer i over 9000 selskap i over 70 land har fondet en enorm mulighet til å påvirke utenfor Norges grenser. For eksempel ved å bruke sitt eierskap til å legge press på selskaper til å fase ut fossil virksomhet, og ved i mye større grad investere i fornybar energi og i selskaper som tar hensyn til klimarisiko og bærekraft. Ved å bruke Oljefondet på denne måten, vil vi i tillegg begrense sannsynlige økonomiske tap i fremtiden som følge av investeringer i blant annet fossil energi. Det finnes helt klart utfordringer med å oppfylle Parisavtalens mål for utslippskutt innen 2030. Ettersom avtalen er basert på frivillighet, er vi avhengig av at noen går foran. Det at Norge fulgte FNs frist og meldte inn mål for utslippskutt i tråd med anbefalinger fra miljøbevegelsen, kan man ikke annet enn å applaudere. Norge ble land nummer tre som meldte inn økte ambisjoner, og første vestlige nasjon. Dermed viser at vi er ferdig med “the waiting game”; noe som kristisk truer både oppfyllelse av, og legitimiteten til Parisavtalen. Lenge har Norge snakket om at vi er et foregangsland på klima og miljø. Det klima- og miljødebatten ikke har plass til nå, er misledende informasjon som har til formål å svekke vårt viktigste virkemiddel for å håndtere vår tids største utfordring, samtidig som ingen alternative løsninger presenteres. Apati har aldri løst noen ting. Innlegget er skrevet av Karoline Fauskanger Andersen i Spires klimautvalg og Caroline Herlofson i Spires handelsutvalg Siden 2017 har Spire jobbet for å få svar på hvorfor regjeringen ikke har meldt Norge inn i det internasjonale initiativet 4-per-1000, og prøve å endre dette vedtaket. I dag ble det klart at Norge endelig meldes inn!
Vi har ved to anledninger fått sendt skriftlige spørsmål til to ulike landbruks- og matministere for å få oppklart hvorfor Norge ikke er med i 4-per-1000 - et internasjonalt initiativ for å øke andelen lagret karbon i jordbruket med 4 promille hvert år. Svarene vi har fått har vært varierte, både i å påpeke at Norge allerede jobber med karbonlagring i jord, samt at man skal se på om det er aktuelt. Vi mente at det gikk alt for tregt med regjeringen - økt karbonlagring i jord er et fantastisk tiltak som vil gi en rekke positive dominoeffekter, derfor må Norge forplikte seg til et godt mål så snart som mulig. Utålmodigheten tok overhånd, og Spire satte ned et kampanjeutvalg som skulle jobbe for å igangsette nye tiltak for å få Norge til å melde seg inn i initiativet. Les mer om kampanjen her. - Da vi så hvor tregt dette gikk tok vi en annen innfallsvinkel og startet å jobbe med ulike organisasjoner, fylker og kommuner for å få dem til å melde seg inn slik at vi til sammen kunne presse regjeringen, forteller Kjetil Marstrander, tidligere kampanjeleder. Høsten 2019 meldte Melhus kommune i Trøndelag seg inn som første kommune, og like etter i desember meldte både Utviklingsfondet, Norsk Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag seg inn. - Det her er så sinnsykt bra! Nå forplikter Norge seg også internasjonalt til å vektlegge karbonlagring i jord som et klimatiltak i en mye større grad. Sammen med forskere, politikere og organisasjoner har vi jobba for å få den norske regjering til å forstå. Og nå i lys av Klimakur, FN-rapporter, Nibio sine resultater, med mer, er det flott å se at vi skal skalere opp dette arbeidet, jubler leder i Spire, Hege Skarrud. Les regjeringen sin pressemelding om innmelding her. I dag lanserer Spire en ny kampanje, med navnet Grønn Overvekst. Vi har tatt en prat med kampanjelder Hanna Vandeskog bare timer før kampanjen lanseres. I korte trekk, hvem er du? Jeg heter Hanna og kommer fra Tromøya, utenfor Arendal. For tida studerer jeg sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Når jeg ikke gjør det, lager jeg kampanje for Spire! Hva handler kampanjen om? Kampanjen handler om den iboende problematikken i den dominerende klimastrategien i dag - grønn vekst. For at "grønn vekst" skal forekomme, må det skje en frakobling mellom økonomisk vekst og press på miljøet. Så langt har dette aldri skjedd på absolutt, global og langsiktig skala. Hver gang vi har sett tendenser til noe som kan minne om grønn vekst, har det enten skjedd på midlertidig basis, eller vi har outsourcet utslippene våre, for eksempel gjennom å flytte produksjonen av miljøskadelige produkter til land i det globale Sør. Dessuten er hovedstrategien for å oppnå "grønn vekst" som oftest utvinning av ny, grønn teknologi. Grønn teknologi kommer til å være helt sentralt i det grønne skiftet. Dessverre ser vi alt for ofte at utvinningen av mineralene, som trengs til den nye teknologien, kommer i direkte konflikt med mennesker, biologisk mangfold og natur. Det finnes for eksempel flere eksempler på vannforurensning og uttørkning fra litium-utvinning i Sør-Amerika, og massive menneskerettighetsbrudd i koboltgruvene i DR Kongo. Disse hensynene må tas med i beregningen i mye større grad enn i dag. Hvorfor ønsket du å være leder for nettopp denne kampanjen? Jeg har vært på utkikk etter en organisasjon som klarer å snakke om klima på en helhetlig og systemisk måte. Økonomisk vekst og miljøødeleggelser har korrelert sterkt siden den industrielle revolusjonen. I november i fjor gikk 11 000 forskere ut i tidsskriftet BioScience og erklærte at økonomien blir nødt til å orientere seg etter andre mål enn vekst i bruttonasjonalprodukt. Jeg mener problemet og løsningen på klimakrisa i stor grad ligger i det økonomiske systemet vårt. Spire har lenge vært en tydelig stemme på denne fronten. Det var derfor jeg meldte meg inn i fjor vår. Hva håper du kommer ut av kampanjen? Jeg håper kampanjen kan bidra til å skape et ordsskifte i politikken, hvor man setter det økonomiske systemet på dagsorden i langt større grad. Økonomi er politikk, selv om det ofte fremstilles som om økonomien eksisterer utenfor politikkens rekkevidde. Flere og flere begynner å snakke om alternativer til dagens økonomiske system. For eksempel ble Oslo Arkitekturtriennale 2019 holdt med tema "Degrowth". På New Zealand har man nylig vedtatt å lage et nasjonalt budsjett styrt etter befolkningens velferd, heller enn tradisjonelle, rent økonomiske mål. Endringene er sårt tiltrengte. Det er på tide at norske politikere følger etter. Har du noen gang brukt en el-sparkesykkel? Hehe - nei. Jeg respekterer folk som voier altså, men jeg klarer meg fint til fots. All ære til bymiljøetaten som har brukt store deler av sommeren på å fiske el-sparkesykler ut av Akerselva. Besøk den nye kampanjenettsiden på overvekst.spireorg.no Dersom du har besøkt Spires nettsider før har du kanskje lagt merke til det allerede.
Spires nettside har fått et stort ansiktsløft! Vi håper at både designet og oppsettet gjør det enklere å bruke spireorg.no for både medlemmer og folk som er interessert i å lære mer om miljø- og utviklingspolitikk, spesielt om du bruker mobil, som var et prosjekt i seg selv med vår tidligere nettside. Vi setter pris på tilbakemeldinger på den nye nettsiden, spesielt om det er linker som ikke fungerer som det skal, eller innhold som mangler. Ta kontakt på post@spireorg.no. |