Spire is looking for two of its enthusiastic members to participate in a project and workshop with our partner organization in Malawi this summer.
In the summer of 2013 Spire´s Campaign and International Committee will join forces on a common project to exchange knowledge about sustainable development and campaign work with our partner organization Network for Youth Development (NfYD) in Malawi. Two members from each organization will be selected to participate in this exciting project. The main goal for the project is to enhance the capacity of both organizations, with regards to the concepts of sustainable development and campaign work. The main activity is to organize a two days workshop in Malawi, which will allow youths from the two organizations to discuss, plan and learn from each other. The workshop will consist of an organizations-focused part, building on Spire’s experience with yearly campaigns, and will also include an exercise for both organizations to share campaign strategies directed at the local, national and international target groups. The Framtidsombudet campaign will be one of the experiences we will bring to the workshop. Secondly, the workshop will include a more general, civil society focused part that will concentrate on defining sustainable development from the perspective of the participating youths. This part will go into the rights and institutional aspects of sustainable development, defining the challenges that we as youth face when working with these issues. The participants will also investigate the specific reasons why the members of our organizations choose to engage, why they believe it is important to do so, and how they can work together to ensure a sustainable future that will take into account the rights of the future generations. The participants from both organizations will together develop a campaign guide/brochure directed at other and future members of Spire and NfYD, building on the experience and inputs from the workshop, as well as from interviews with earlier campaign members. The participants will also write blog posts about their experiences and the Spire participants will hold a Thursday Forum to share the experience and gained knowledge with all the other members, when the project is finished. Last, but not least, another project goal is to gain media coverage on the issues of sustainable development in both countries, combining experiences from both Norway and Malawi. We are looking for somebody who:
Deadline for applications: 5th of May: 21 pm Send your application to: Ragnhild_lunner@hotmail.com Include your motivation and comments on the project, as well as the reasons why you are a good candidate. Including your CV is an adventage, but not decisive. I dag er tradisjonelt sett dagen hvor folk står sammen verden over og viser solidaritet i kampen for rettferdighet. For om det finnes én følelse som virkelig kan få blodet til å koke, bevege mennesker og flytte fjell, så er det følelsen av urett
Urettferdighet utfordrer en fundamental psykologisk mekanisme: Troen på en rettferdig verden. En verden der ondt følger ondt og det ordner seg for snille piker. Fordi denne troen er så viktig for vårt psykologiske vel, legitimeres urettferdighet ofte med at de som opplever urett fortjener det. Imidlertid er det ingen som mener at det er rettferdig at fattige mennesker i Sør dør på grunn av klimaendringer vi har skapt i Norge. I følge FNs klimapanel vil klimaendringer skade helsen til millioner av mennesker hvis vi ikke endrer våre forbruksmønstre. Hvorfor gjør vi ikke noe med det? Sosiale bevegelser har tradisjonelt spilt en viktig rolle for å skape rettferdighet. Hvor er den sosiale bevegelse nå? Jeg føler meg følelsesmessig beveget av dagens groveste og mest omfattende systemurettferdighet. En urettferdighet som har beveget mange og berører alle, men som ikke har fremprovosert tilstrekkelig handling. Den skjeve fordelingen av verdens ressurser og privilegiene som følger er enormt urettferdig. Som kirsebæret på urettferdighetskaka gjør klimaendringene det vondt verre for de som allerede er på minussiden i fordelingsregnestykket. Innen midten av århundret forventer FNs klimapanel millioner av klimaflyktninger. I denne paradoksale skjevfordelingen er det ikke ofrene for klimaendring som i størst grad kan forhindre problemene. Det er du og jeg i Norge. På arbeidernes internasjonale kampdag kan jeg ikke annet enn å spørre: Vil den sosiale bevegelsen vekke tilstrekkelig engasjement til at klima blir en prioritet blant folk? Historien er rik på undertrykkelse og urettferdighet. Kvinneundertrykkelse og rasediskriminering er innlysende eksempler. Måten samfunn bevisst og ubevisst har holdt enkelte mennesker unna visse rettigheter er analogt med den urettferdige forskjellen mellom Nord og Sør i dag. Imidlertid er både likestilling og antirasisme gode eksempler på hvordan sosiale bevegelser har mobilisert for å rokke ved samfunnsstrukturer som gjør urettferdighet til en selvfølgelighet. For å bekjempe urettferdighet trengs imidlertid en mobilisering av flere enn bare de diskriminerte. Det var ikke bare kvinner eller mørkhudete som kjempet i likestillingskampen eller mot rasisme. For å skape reell forandring trengs engasjement fra flere parter. Vi trenger både sivilsamfunn, næringsliv og ikke minst fagorganisasjoner. Det er ikke slik at det ikke finnes de som bryr seg om klimaendringene. Jeg bryr meg. Det sitter tusenvis av ildsjeler og brenner for klimakampen. Dessverre må vi bite i det sure eplet. Det er ikke oss verden trenger. For å skape forandring trenger vi organisert mobilisering, og arbeiderbevegelsen er den største og mest slagkraftige sosiale bevegelsen Norge har opplevd. Arbeiderpartiet ble dannet for å forsvare arbeidernes interesser mot urettferdigheten industrialiseringen førte med seg, men de har også kjempet med andre for rettferdighet. I 1890 feiret vi 1. mai i Norge for første gang, og siden da har Norge blant annet vitnet sin første kvinnelige statsminister og innført likestillingsloven mye takket være arbeiderbevegelsen. Arbeiderpartiets Carl Jeppesen var selv med på å innføre 1. mai som arbeidernes internasjonale kampdag. Den dag i dag siterer arbeiderpartiet hans hundre år gamle partiprogram for å illustrere at den sosiale bevegelse kjemper et en kamp for rettferdighet: «Arbeiderpartiet kjemper for like rettigheter og like plikter for alle uten hensyn til kjønn og for opphevelse av all klasseforskjell. I denne kamp står det som representant ikke blott for lønnsarbeiderne, men for alle undertrykte, for alle forbedringer, som er egnet til å forbedre folkets stilling i alminnelighet og arbeidernes i særdeleshet.» I lys av dette vil jeg sette spørsmålstegn ved at arbeiderpartiet selv trekker frem gradvis innføring av samhandlingsreformen som fjorårets kampsak, når mennesker blir drevet på flukt på grunn av våre levemåter. Vi trenger at fagbevegelsens sterke krefter tar tak i klimaproblematikken. Norsk fagbevegelse har begynt å vise interesse, men de har enda ikke spilt en ledende rolle i klimakampen. De har lang erfaring og gjennomslagskraft i å tale rettferdighetens sak på vegne av sine egne. Problemet er det at mange i vårt samfunn, og dermed fagbevegelsens egne, føler seg lite berørt av klimaendringene. I landene som kan bidra til å løse klimaproblemet finnes det ingen interesseorganisasjon som tar til ordet mot urettferdigheten som rammer land langt vekk og generasjoner som enda ikke er født. Betyr det at det er greit å ta på de rosenrøde brillene, stikke hodet ned i tjæresanden og tenke at dette ikke er vårt problem? Mitt håp er at de sosiale bevegelsene i Norge som taler rettferdighetens røst skal vokse og skape det trykket som gir den samfunnsbevegelsen vi trenger. Norge med sin unike politiske og økonomisk stabilitet, for ikke å snakke om utslippssamvittighet, har et riktig utgangspunkt og burde være en nøkkelaktør i klimakampen. Den sosiale bevegelse må hjelpe Norge med å realisere sitt potensial som en ledende aktør i klimadebatten, og stå opp for vårt historiske utslippsansvar. Den ene følelsen som virkelig kan få blodet til å koke, bevege mennesker og flytte fjell er følelsen av urett. Fagbevegelsen har stilt seg bak sivilsamfunnets krav om at stortingsvalget i 2013 må handle om klima. I dag holdes en av appellene på Youngstorget av Natur og Ungdom, en av LOs faner bærer teksten ”Reduser oljeutvinningstempoet – vern Lofoten, Vesterålen og Senja” og Klimavalg2013 er representert med hele syv faner i demonstrasjonstoget. Imidlertid er ikke dette en reell kamp for å utjevne denne tids største urettferdighet. Vi må forstå at det er alles, men spesielt vårt ansvar å utjevne urettferdigheten forårsaket av måten vi lever på. Selv om konsekvensene ikke rammer oss i første rekke. Arbeidere, hve stemmen! Muliggjør mobilisering og la årets stortingsvalg bli et klimavalg. Helgen 20. og 21. april var det duket for Stormøte og markering av Spires 10 års jubileum. Det ble en vellykket helg fylt med politisk engasjement, faglige diskusjoner og storslått feiring. Over 30 engasjerte spirer var denne helgen samlet på Miljøhuset i Oslo for å delta på Spires Stormøte. På Stormøtet legges de viktigste føringene for neste års politiske arbeid, ikke minst gjennom valg av kampanjetema. Flertallet stemte denne helgen frem Norske investeringer i landran som tema for høstens kampanje 2013, og kampen for et Framtidsombud som kampanjetema, våren 2014. Begge bygger videre på viktige kampanjer Spire har jobbet med tidligere.
Kampen for et framtidsombud fortsetter Kampanjen for et framtidsombud har så langt vært en svært vellykket kampanje, og vi får stadig mer medieoppmerksomhet og støtteerklæringer fra andre organisasjoner. Stormøte valgte dette som Spires hovedsatsing i 2014 fordi kampanjen er løsningsorientert og positiv og fordi den anerkjenner norsk politikk som en viktig brikke i å skape internasjonal rettferdighet. Les mer om kampanjen her. Spires kampanje i 2010 førte til at landran for alvor ble satt på dagsorden, og i april 2011 kom de fleste av våre kampanjekrav med i Stortingsmelding 14: ”Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken”. Med høstens kampanje 2013 ønsker Spire å følge opp kravene fra 2010 og å sette søkelys på norske investeringer i selskaper som bedriver landran. Ny kjernegruppe Etter ett år som leder i Spire gir Harald Sakarias Brøvig Hansen nå stafettpinnen videre. Påtroppende leder i Spire heter Mari Gjengedal og det siste året har hun blant annet ledet Spires matutvalg. 21. mai tar hun over sammen med en helt ny kjernegruppe bestående av; Siv Maren Sandnæs (politisk nestleder), Andrea Varga Weme (organisatorisk nestleder), Marius Von Braathen (lokallagsansvarlig), Lina Hamre (kampanjeleder), Julie Tysland (rep. Klimautvalget), Eivind Breidlig (rep. Handelsutvalget), Elyse Leonard (rep. Matutvalget), Mari Aspen (internasjonalt ansvarlig), Marianne Granum (ordinært medlem) og Caroline Grubestad Hoff (ordinært medlem). Vi gleder oss til å se hva denne flotte gjengen kan få til! Fagseminar og bursdagsfest I 10 år har Spire jobbet for å sette bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling på dagsorden, og dette kunne ikke gå ubemerket hen! I anledning Spires jubileum inviterte vi til debatt om sosiale bevegelsers rolle i klimakampen, og avsluttet markeringen med en storslått fest på Dattera til Hagen. Det ble en bursdagsfeiring Spire verdig med taler, deilig mat og et herlig band ved navn Albert og Elise. En flott hyllest til alle som har bidratt på veien til der hvor vi er i dag! Takk til alle som deltok ! |